Har du en tikkende bombe i skapet?

DinSide Hver tredje vannskade på kjøkken i et stort boligsamvirke er forårsaket av varmtvannsberedere, skriver Varme og Bad i en pressemelding.

– Drypplekkasje fra beredere har ført til at vi må rive opp gulv. Skadene blir ofte store og kostbare, og problemet øker, sier senior teknisk inspektør Torstein Bratgjerd, i If Skadeforsikring.

Hvert år får flere tusen norske boliger vannskader på grunn av varmtvannsberedere som går lekk. Noen av skadene koster det flere hundre tusen kroner å utbedre. I tillegg blir boligen ofte ubeboelig i flere uker.

– Det kan ta lang tid før man oppdager en lekkasje, fordi mange beredere er skjult i skap, på loft og bak trapper. Og de står ofte i rom uten avløp, sier rørleggermester Terje Brodahl i Varme & Bad Martinsen & Brodahl.

Det er ikke bare gamle bad og rørsystemer som får lekkasje: Nye bad er fuktfeller

Skjulte feller

Varmtvannsberedere er gjerne stuet bort i et skap, under kjøkkenbenken - og i noen tilfeller i taket. Dersom varmtvannsberederen er skjult eller pakket inn, tar det gjerne lang tid før en merker lekkasjer. Du anbefales derfor å jevnlig sjekke om det er fuktig rundt denne.

Det kan også være god økonomi i å bytte ut varmtvannsberederen - det er langt billigere å kjøpe ny enn å bøte på lekkasjeskader. En varmtvannsbereder bør skiftes ut når den er rundt 15 år, ifølge Varme og Bad. Men dersom du synes det virker i overkant hysterisk, kan det kanskje lønne seg å få fagfolk til å vurdere den.

Varme & Bad fraråder nå også sine kunder å reparere gamle varmtvannsberedere.

– Hvis vi skifter pakninger i en gammel bereder, vil det mest sannsynlig oppstå en ny lekkasje om et års tid. Pakningen ryker igjen. Reparasjoner på blandeventiler og kolbe lønner seg heller vanligvis ikke, sier Terje Brodahl i en pressemelding.

I tillegg er gamle beredere gjerne ineffektive og dyre i drift, og du vil kunne spare inn noe av innkjøpskostnaden gjennom lavere strømregning.

Regn ut hvor mye varmtvannet ditt koster, med vår Varmtvannskalkulator.

Ta vannsjekken

Ifølge If er problemet med dryppvannskader fra bereder nå økende fordi mange varmtvannsberedere begynner å bli gamle.

– Etter loven skal en overløp fra sikkerhetsventilen i en bereder ledes til et rom med sluk på gulvet. Men om det begynner å dryppe fra kolbe eller pakning, skjer det ofte rett ned på gulv i rom uten sluk, sier Torstein Bratgjerd i If.

For å unngå vannskader har mange montert et rustfritt trau under berederen, men rørleggere anbefaler heller å installere lekkasjestopper, som for eksempel denne.

If , Varme & Bad og Huseiernes landsforening samarbeider nå for å få ned antallet vannskader i norske boliger og tilbyr norske forbrukere å få en tilstandsrapport de kaller Vannsjekken.

Pris: 1.500 kroner. Medlemmer av Huseiernes Landsforbund får 500 kroner i rabatt.

Vegghengte katastrofer

Vegghengte toaletter er et annet potensielt problemområde. Ikke alle legger membran bak sisternen, og lekkasjene som oppstår utenfor våtromssonen vil kunne få stort omfang. I tillegg er det vanskelig å oppdage små lekkasjer, nettopp fordi toalettet er innebygget, og man ikke kan se hva som skjer inne i veggen.

Les mer: Advarer mot trendy toalett

Slurver med sluk

Et annet problemområde er sluket på badet.

– Svært mange vannskader oppstår rundt sluk. Det slurves ofte med membraner rundt sluk på bad, sier Kjell Dammen i Varme & Bad Lier Rørleggerforretning til DinSide.

Du bør være spesielt på vakt dersom du har et baderom som ble bygget på 80-tallet eller tidligere. Men heldigvis kan du ta helt enkle, og billige forholdsregler: Gjør rent i sluket.

Er ikke det noe alle gjør uansett?

- Det er noe alle burde gjøre, men vi ser at veldig mange slurver her, sier Dammen.

Er sluket tett, vil vannet stige, sive ut i gulvet, og renne ned et eller annet sted. I tillegg vil du kunne få råteproblemer.

Problemområde: Nordmenn slurver med å rense sluket

.