Banken som gir vanskeligstilte lån i krisetider

DinSide Husbanken er snart tom for penger, meldte Aftenposten tirsdag.

–Vi har ennå penger, men vi vil gå tomme. Det har vi sagt klart fra om til Kommunal- og regionaldepartementet, sier direktør Geir Barvik til avisen.

Selv om det er midt i valginnspurten, har kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa tatt seg tid til å øke bevilgningene.

- Husbanken spiller en viktig rolle for å skaffe folk tak over hodet, og i år har etterspørselen etter lån vært stor. Derfor vil regjeringen foreslå å gi Husbanken mer penger slik at de kan holde frem med samme utlånspraksis som til nå, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa i en pressemelding.

Hvor stort lån har du råd til å betjene? Finn ut med vår hvor mye kan du låne-kalkulator.

Skal stimulere låneopptak i krisetider

Husbanken har en låneramme i år på 14 milliarder kroner, 2 milliarder kroner er fra regjeringens tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen. I tiltakspakken ble det lagt til grunn at Husbanken skulle ha en aktiv rolle for å stimulere tilgangen til lån i en vanskelig økonomisk tid.

- Etterspørselen etter lån i Husbanken har vært høyare enn regnet med og lånerammen vil bli brukt opp nå i høst. For at Husbanken ikke skal gå tom for lånemiddel på slutten av året, vil regjeringen i høst gjøre framlegg for Stortinget om å øke lånerammen for 2009 ytterligere, sier Kleppa.

Husbanken gir startlån til vanskeligstilte på boligmarkedet, grunnlån til miljøboliger eller boliger med universell utforming, samt lån til barnehager.

Les mer om startlån her: Få gunstig lån i trange tider

Men er det riktig å øke utbetalinger av lån til dem som i utgangspunktet har det vanskelig økonomisk, i krisetid, når rentene er lave?

Husbanken har en egen rolle

Ifølge Dag-Henrik Sandbakken (Sp), statssekretær i kommunal- og regionaldepartementet, er Husbankens rolle ekstra viktig nettopp i krisetider.

- Husbanken har en litt annen rolle enn andre banker, og gir lån til spesielle tiltak. Det er stor etterspørsel i alle tre kategorier nå, sier Sandbakken til DinSide.

Ser vi på startlån som gis til dem som er vanskeligstilt på boligmarkedet, er det kommunene som søker Husbanken om lån på vegne av sine brukere. - Kommmunen tar opp lånet og bruker det i sin sosiale boligpolitikk, sier Sandbakken. - Dette gjør at vi mener at det er viktig å utvide husbankens rammer når etterspørselen er så stor, nettopp begrunnet i en boligsosial tankegang.

Han påpeker videre at sammen med boligtilskudd og bostøtte er startlånet et av de viktigste virkemidlene som tas i bruk for at vanskeligstilte skal komme seg inn på boligmarkedet og få egen bolig.

DinSide: Er det et mål at alle nordmenn skal eie boligen sin? Er det en menneskerett?

- Det må i hvert fall ikke være en mindre menneskerett for de vanskeligstilte. Og det er et bredt spekter av vanskeligstilte, det kan være på grunn av handikap, eller andre forhold som sykdom, psykiatri eller rus, og vi vet at behovet hos disse gruppene er stort.

Sandbakken peker på at uansett hvor mye Husbanken skal hjelpe, er det jo fortsatt en bank. - Både husbankrenten og renten i andre banker er lav. Og det er jo slik at søknader om disse lånene behandles naturligvis ut fra at de som søker skal ha en reell mulighet til å innfri lånet sitt. Det mener jeg at praksis viser at de klarer.

- Man må tørre å se på slike ordninger uavhengig av om det er oppgangstid eller nedgangstid. Husbanken er minst like, om ikke mer, viktig nå som den er i oppgangstider. Det gjelder både det boligsosiale, samt at aktiviteten i byggenæringen holdes oppe.

Denne andre bieffekt av at Husbanken har fått økte midler, er mer knyttet til de to andre typene lån, til barnehager og bygging av miljø- eller universelt utformete boliger. - Dette er et viktig redskap for å holde liv i byggenæringen, i en periode, der mange prosjekter skrinlegge, avslutter Sandbakken.

Krisepakken: Vil stimulere boligmarkedet