Sannheten om tatoveringer

DinSide I dag er det slett ikke uvanlig å skaffe seg én eller flere tatoveringer, og du har kanskje et par selv. Eller kanskje du bare lurer på om du skal få deg en?

Ifølge Mattilsynet har rundt ti prosent av nordmenn en tatovering av et eller annet slag. Men hvis du føler deg fristet til å bli en del av denne statistikken bør du lese denne artikkelen først.

Nettstedet WebMD har nemlig satt opp en rekke gode råd og ting som er verdt å tenke på hvis du vurderer å skaffe deg en tatovering – også når det gjelder hvilke farer du utsetter deg for og hvilke muligheter du har til å fjerne tatoveringen hvis du skulle ombestemme deg.

Les også: Nerdenes beste tatoveringer

Ulike typer tatoveringer

Amatørtatoveringer blir laget ved å dytte blekk, kull eller aske under huden ved hjelp av en nål, og de blir utført av personer som mangler den kunstneriske dyktigheten profesjonelle tatoverere besitter. Og fordi slike tatoveringer blir utført under uhygieniske forhold med uvanlige fargestoffer, er også infeksjonsrisikoen mye høyere her.

Kulturelle tatoveringer blir påført medlemmer av bestemte etniske grupper ved hjelp av tradisjonelle metoder, og kan ha både rituelle, sosiale og kosmetiske funksjoner.¨

Profesjonelle tatoveringer blir påført av sertifiserte tatoverere ved hjelp av en tatoveringsmaskin, populært kalt tattoopistol.

Les også: De feteste tatoveringene

Kosmetiske tatoveringer kan også brukes som permanent sminke, som for eksempel eyeliner, lipliner, leppestift, rouge eller øyenbryn. Men fordi tatoveringer blekner med tiden, må prosedyren gjentas en gang iblant for å holde fargene friske.

Les også: Bivirkninger ved permanent sminke

Medisinske tatoveringer er ikke der for være dekorative, men blir påført av medisinske grunner:

Pasienter som har lidelser eller kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes, kan få seg en tatovering for å gjøre helsepersonell oppmerksom på sykdommen i tilfelle en nødssituasjon.

Leger bruker ofte tatoveringer for å markere steder hvor en strålebehandling skal gjentas.

Etter en brystrekonstruerende operasjon kan man bruke en tatovering for å etterligne en brystvorte. Dette kan også anses som en kosmetisk tatovering.

Traumatiske tatoveringer kan oppstå under skader, som når for eksempel skitt kommer inn under huden, slik det blant annet kan gjøre i forbindelse med sykkelulykker eller blyantstikk.

Hvorfor skaffer folk seg tatoveringer?

Det finnes to grunnleggende og veldig ulike årsaker til at man velger å anskaffe seg en tatovering: man gjør det som regel enten for å vise hvor individuell og unik man er, eller for å vise gruppetilhørighet.

Les også: Verdens kuleste tatovering?

Så bør du få deg en tatovering?

- Nei, sier hudlege Jonette Keri ved The University of Miami til WebMD.

- Det er ikke sikkert at du fortsatt vil ha den etter hvert som årene går. 60 år gamle kropper ser annerledes ut enn 30 år gamle kropper, sier hun.

I tillegg påpeker Keri at en del mennesker fortsatt har forutinntatte meninger om tatoverte personer.

- Hvis du ser etter en ny jobb, er det ikke sikkert at du får den.

BILDESPESIAL: Tatoveringer fra flere verdenshjørner

Tips til trygg tatovering

Kanskje det aller viktigste: velg det riktige stedet. Husk at det å få en permanent tatovering er en prosess som involverer å slå hull på huden og komme i kontakt med blod og kroppsvæsker. Forsikre deg om at tatoveringsstudioet er like rent som et sykehus. (Hint: Sjekk toalettet – hvis det er skittent der, bør du komme deg ut med én gang.) Sjekk også tatoveringsområdet – forsikre deg om at det er et separat område med en ren, hard overflate, uten tilfeldige, smittebærende gjenstander som ligger og slenger. Ta helst også en titt i portofolien til tatovererern og sjekk at vedkommende faktisk kan tegne.

Ikke drikk alkohol eller ta medisiner (spesielt Aspirin) kvelden før eller mens du får en tatovering.

Ikke tatover deg hvis du er syk.

Forsikre deg om at alle nåler blir tatt ut av en steril engangspakning før de blir brukt.

Forsikre deg om at studioet har steriliseringsutstyr for å rense redskaper etter bruk.

Forsikre deg om at tatovereren vasker hendene sine og tar på seg sterile hansker.

Forsikre deg om at arbeidsområdet er rent og fritt for ikke-sterile gjenstander (som for eksempel vannflasker eller vesker).

Få tak i en liste over fargestoffene som brukes, inkludert farge, produsent og partinummer.

Når du er ferdig tatovert bør du følge helingsinstruksjonene nøye, inkludert bruk av antibiotisk salve.

Les også: Pass deg for smitten!

Farer ved tatovering

Infeksjoner: Uansett hva slags tatovering du har tenkt å skaffe deg, involverer det en viss risiko. De største farene er livstruende infeksjoner som HIV eller hepatitt C, som man kan få via skitne nåler. Andre infeksjoner, som for eksempel brennkopper, MRSA-infeksjoner eller dypere cellulitis-infeksjoner, kan også oppstå.

1. januar i år kom en ny forskrift som skal sørge for at produkter som injiseres i huden av kosmetiske årsaker er trygge, og det inkluderer også tatoveringsprodukter. Forskriften tar for seg krav om stoffer, produkter og produktmerking.

Les også: Farlig blekk i tatoveringer

Allergiske reaksjoner: Noen mennesker får allergiske reaksjoner på tatoveringsstoffer, særlig røde fargestoffer. Vevsskader og betennelsesreaksjoner på fargestoffer eller metaller i huden kan også forekomme. Enkelte kan dessuten få kontakteksem.

Fjerning av tatoveringer

Tatoveringer kan fjernes, og noen ganger, særlig hvis tatoveringen kun var sort, kan resultatet bli ganske bra. Huden vil imidlertid som regel ikke få sin opprinnelige farge eller kvalitet tilbake.

Les også: Én av fem angrer

Det finnes tre grunnleggende måter å fjerne en tatovering på: skjære bort den tatoverte huden, bruke dermabrasjon (gni bort den tatoverte huden ved hjelp av en slipemaskin) eller bruke laserfjerning. De fleste leger foretrekker det sistnevnte.

Noen fargestoffer er vanskeligere å fjerne enn andre, og det er som regel nødvendig å gjøre fjerningen i flere omganger. Vær oppmerksom på at du gjerne ikke får fjernet permanente tatoveringer fullstendig.

FDA (The Food and Drug Administration), som har omtrent samme funksjon som Mattilsynet i Norge, advarer sterkt mot å bruke gjør-det-selv-produkter for å fjerne tatoveringer. Disse innholder syrer og kan forårsake skadelige reaksjoner i huden. FDA anbefaler også at man går til en lege for å få fjernet tatoveringen, ikke til en tatoverer.

Les også: Vær selektiv med tatovereren

Ulike typer lasere blir brukt på ulike farger for å bryte ned fargestoffene i små partikler som så kan fjernes. Rett etter behandlingen kan huden under tatoveringen hvitnes, men man får vanligvis en mer normal hudfarge etter hvert.

Når laseren bryter ned fargestoffene øker imidlertid også risikoen for allergiske reaksjoner. Man er heller ikke garantert et perfekt resultat, og det finnes alltid en viss risiko for arrdannelse.

Selv midlertidige tatoveringer kan være farlige

Et populært alternativ til permanente tatoveringer er midlertidige tatoveringer med hennabaserte fargestoffer som males på huden. Men disse tatoveringene kan også forårsake allergiske reaksjoner.

ADVARSEL: Hold deg langt unna tatoveringer med svart eller blå henna. Den svarte fargen kan komme fra steinkulltjære, som ofte forårsaker alvorlige allergiske reaksjoner.

Kilder: webmd.com, mattilsynet.no