Nå har du god råd

DinSide På denne tiden i fjor hadde mange av oss boliglånsrenter på 7-8 prosent, og tidlig i fjor høst steg de ytterligere. Studielånet hadde en flytende rente på 6 prosent i juni i fjor. Senere gikk den opp til 6,8, mens den fra oktober i år faller til et bunnivå på 2,8 prosent.

Siden juni i fjor har Norges Banks styringsrente falt med 4,5 prosentpoeng, og bankene og Lånekassen har fulgt etter med omtrent like store kutt. Mye av tanken bak rentekuttet er at husholdningene skal få bedre råd og dermed bruke mer penger fordi stimulering av folks kjøpekraft nettopp er et middel for å komme ut av finanskrisen.

Har du boliglån og studielån, har du med andre ord oppsiktsvekkende mye bedre råd enn på denne tiden i fjor, men vet du hvor mye bedre?

Så mye rikere har du blitt

La oss ta utgangspunkt i en samlet gjeld på 2 millioner kroner. Hvis denne gjelden hadde en snittrente på 8 prosent på denne tiden i fjor, men i år har fulgt Norges Banks rentenedsettelser, har du ny rente på 3,5. Dette utgjør en differanse på 64.800 kroner per år etter skatt.

Det er allerede banker som tilbyr boliglånsrenter på 2-tallet.
Se de beste boliglånsrentene akkurat nå



KALKULATOR: Regn ut nøyaktig for din gjeld

Hvorfor etter skatt?

Nå tenker sikkert noen: Jeg skatter jo ikke av penger jeg ikke betaler i renter, hvorfor trekke fra skatten? Jo, fordi du får lov til å trekke fra mindre på skatten (i kroner) når rentene går ned.

La oss se på følgende eksempel:
Du har et boliglån til 1 million kroner til 7,25 prosent rente. Dette utgjør 72.500 kroner i rentekostnader i løpet av ett år. Du får lov til å trekke fra 28 prosent på skatten, og sitter igjen med 52.200 kroner å betale.

Men så går renta ned med 0,5 prosentpoeng, og din nye rente er 6,75 prosent. Dette utgjør 67.500 kroner på et år. Også av disse pengene får du lov til å trekke fra 28 prosent på skatten. Du sitter da igjen med 48.600 kroner som du må betale selv.

Differansen mellom de to beløpene blir altså mindre etter skatt enn før skatt, henholdsvis 3.600 kroner og 5.000 kroner.

Ikke en belønning eller en straff

Lavere renter er ikke en belønning til bedrifter og privatpersoner, akkurat som at høye renter ikke er noen form for straff. Rentenivået er et pengepolitisk virkemiddel og renta settes for å prøve å sikre lav og stabil prisvekst.

Dagens lave rentenivå er imidlertid et virkemiddel og et ønske om at du og jeg skal bruke mer penger for å hjelpe norsk næringsliv ut av krisen. Derfor skal du ikke ha spesielt dårlig samvittighet dersom du bruker penger nå.

Dette var også et tema da DinSide stilte til debatt i Dagsnytt 18 torsdag.

Men husk at disse rentetidene ikke vil vare. Norges Bank regner 6 prosent for å være et normalt rentenivå, og historien viser at rentene raskt kan stige.