Verktøy
 
Sløse-kalkulator
Tør du sjekke?
 
Forbrukslån
Hva koster det egentlig?
advarer mot puppe-sprøyte
STØRRE PÅ TIMEN: Brystforstørring med Macrolane blir populært kalt «lunchtime boob job» – fordi selve inngrepet kun tar mellom 30-90 minutter. (Foto: Stock.xchng)

Advarer mot puppe-sprøyte

1 av 3 britiske kirurger har sett komplikasjoner ved metoden som også finnes i Norge.

Annonse
Nettkatalogen.no
Telefon- og bedriftskatalog
Komplett.no
Norges Største Nettbutikk!
Dette kredittkortet er blitt kåret til landets beste hele 8 ganger!
 
Du tror det kanskje ikke før du får se det - men det er helt sant.
 
Annonse
Annonse
Annonse
 
Annonse
Annonse
DinSide 1 av 3 kirurger har sett en eller flere pasienter som har fått problemer med Macrolane det siste året.

Fikser på kroppen i lunsjen

Det viser en undersøkelse for British Association of Aesthetic Plastic Surgeons (BAAPS), melder The Telegraph.

Macrolane er en såkalt «cosmetic filler» og sprøytes inn i huden for å forstørre, forme og korrigere ujevnheter.

I Norge koster en brystforstørring med Macrolane fra 23 500 og opp til 40 000 kroner.

Hva koster silikonpuppene

Ukvalifisert personell

BAAPS går nå ut og advarer mot «klossete» inngrep med Macrolane, og sier at 1 av 3 av totalt 26 kirurger har sett mellom 1-12 pasienter med problemer forårsaket av injeksjonen det siste året.

Kirurgene som deltok mente hovedårsakene for komplikasjoner ved bruk av Macrolane og andre filler-produkter var:

Realityserier kan trigge kosmetisk kirurgi

  • ukvalifisert personell som ikke vet hvordan de skal bruke dem
  • pasienter som ikke er klar over risikoer og bivirkninger
  • mangel på regulering av stoffene

Nesten alle kirurgene (96 prosent) mener filler-produkter bør behandles som et medikament – som i USA – og ikke som en «medisinsk innretning».

- Ikke overrasket

- Jeg er ikke overrasket over disse resultatene, da vi alltid har gitt uttrykk for våre bekymringer over mangelen av regulering på dette området, sier Nigel Mercer, president av BAAPS.

Store pupper på sprøyte

- Folk må huske på at selv om et inngrep ikke krever operasjon, bør det likevel utføres av kvalifisert personell.

Macrolane i Norge

- Vi har bare positive ting å si om Macrolane, uttaler Elise Tjelta, daglig leder ved avea klinikken i Stavanger, til Din Side.

Klinikken er den eneste som bruker Macrolane i Norge og begynte med det i desember.

Silikonpupper blir mindre

- Vi har ikke opplevd noen store komplikasjoner, det er et inngrep med begrensende bivirkninger. Brystene vil imidlertid som regel bli ømme etter behandling og kan føles vonde, men ikke noe verre enn at det kan tas med paracet, sier Tjelta.

Hun understreker imidlertid at infeksjonsfaren ved bruk av Macrolane er den samme som ved alle andre inngrep.

- Infeksjonsrisikoen er tilstede - som ved alle behandlinger når man må inn under huden - men er ikke større enn når du skal fjerne en føflekk, for eksempel. Vi gir alle våre pasienter grundig informasjon om mulige bivirkninger og risikoer i forkant.

Smerter ved silikon

Tjelta kan fortelle at ved avea klinikken utføres inngrepet kun av kirurger som får spesiell opplæring hos Q-Med, produsent og markedsfører av Macrolane.

- Britiske kirurger mener produkter som Macrolane ikke reguleres godt nok. Hva mener dere om dette?

- Det hadde ikke vært et problem for oss, men det hadde gjerne blitt det for eventuelle useriøse aktører.

Hun er snart verdens mest opererte

Q-Med: - Et midlertidig produkt

Q-Med svarer på BAAPs studie i en pressemelding onsdag, og uttaler følgende:

«BAAPs undersøkelse som omfattet 26 respondanter viste at 1 av 10 hadde sett pasienter med problemer. Med rundt 3000 Macrolane-inngrep nå utført i Storbritannia, representerer dette en veldig liten minoritet av pasienter.»

Fikser på kroppen i lunsjen

Selskapet understreker dessuten at Macrolane er et midlertidig produkt, og at derfor alle bivirkninger er forbigående.

Macrolane er kunstig fremstilt hyaluronsyre, et stoff som finnes naturlig i kroppen – og som brytes ned etter en viss tid.

- Som ved alle andre medisinske inngrep, finnes det risikoer. Pasienter blir gitt både skriftlig og verbal informasjon om farene slik at de kan foreta en god avgjørelse om sin behandling, sier medisinsk leder ved Q-Med, Cindy Wong, i pressemeldingen.
Les mer om:
Annonse

Diskutér denne artikkelen

Laster..
Annonse
RSS RSS FEEDER:     Hele DinSide  |   DinSide Data  |   DinSide Motor  |   DinSide Reise  |   DinSide Økonomi  |   DinSide Jobb  |   DinSide Bolig  |   DinSide Mobil