FOLSYRE: Obligatorisk folsyreberiking av mel- og melprodukter vil ikke innføres i Norge i nærmeste framtid, ifølge norske helsemyndigheter. (Foto: Montasje: Colourbox.com og Science Photo Library)
Kan dette komme i brødet ditt?
Tilsatt folsyre i melprodukter gir friskere babyer.
Flere undersøkelser har vist at folsyre før og under graviditeten minsker risikoen for ryggmargsbrokk hos fosteret.
Ny forskning bekrefter dessuten at folsyre også kan redusere faren for å få barn med alvorlig hjertefeil.
Skepsis på grunn av kreftrisiko
Forskere ved McGill University i Montreal
Fakta om folsyre
Folsyre er betegnelsen på den syntetiske formen av folat, et vannløselig B-vitamin (B9).
Gode naturlige kilder er blant annet brokkoli, spinat og andre dypgrønne grønnsaker, samt sitrusfrukter, bønner og grove kornprodukter.
Norske helsemyndigheter anbefaler alle voksne til å innta 0,3 milligram folat daglig. Gravide og ammende bør få i seg mer, 0,4 milligram.
Et anslag over folatinntaket i Norge viser at kvinner får i seg om lag 0,2 milligram folat om dagen.
Land som Kanada og USA har innført obligatorisk folsyreberiking for mel og melprodukter for å sikre at kvinner får i seg nok folsyre, da graviditeter ofte ikke er planlagt.
Kilder: Helsedirektoratet.no og Wikipedia
undersøkte hva som har hendt med barn som ble født etter den obligatoriske folsyreberikningen av mel og melprodukter ble innført i 1998.
Tilsatt folsyre i mel og melprodukter har lenge vært en het potet, både blant forskere og politikere. Flere land avsto fra dette, blant annet fordi enkelte studier antydet at folsyretilskudd kunne øke risikoen for visse kreftformer.
Data fra alle barn født i provinsen Quebec mellom 1990 og 2005 ble samlet inn - hele 1 324 440 unger. Totalt ble 2 083 av disse født med alvorlig hjertefeil.
Andelen hjertesyke var forholdsvis stabil årene før folsyreberikningen. I årene etter 1998 minsket den imidlertid med gjennomsnittlig 6 prosent hvert år.
De kanadiske forskerne mener derfor deres studie understøtter hypotesen om at folsyre også minsker risikoen for hjertefeil.
Obligatorisk folsyreberiking aktuelt i Norge?
Obligatorisk beriking med folsyre i mat har blitt vurdert flere ganger av norske ernæringsmyndigheter senest i 2004.
Nasjonalt råd for ernæring sin konklusjon den gangen var å utsette å ta stilling til obligatorisk beriking med folsyre av mel- og melprodukter.
- Vi håpet at folsyre også skulle ha en beskyttende effekt blant voksne og eldre i befolkningen med tanke på hjertesykdom, sier Stein Emil Vollset, professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Bergen og medlem av ernæringsrådets folatutvalg.
- Disse forskningsresultatene var imidlertid ikke så positive som vi hadde håpet. Det er også kommet studier som gir bekymring om at folsyre kan føre til økt vekst i kreftsvulster hos den eldre delen av befolkningen.
- At folsyre er gunstig for gravide, er det ingen tvil om. Men dersom det blir tilsatt i mel- og melprodukter, vil alle i befolkningen få ekstra tilførsel av det, poengterer Vollset.
- Når vil Nasjonalt råd for ernæring foreta en ny vurdering av obligatorisk innføring av folsyreberiket mat?
- Ingen ny vurdering er foreløpig planlagt, men ernæringsrådet følger saken.
- Hva tror du utvalgets konklusjon hadde vært i dag?
- Jeg tror vi fortsatt hadde valgt å vente.
Finnes tilsatt folsyre i norsk mat?
Rønnaug Aarflot Fagerli, seniorrådgiver i Mattilsynet, kan bekrefte at Mattilsynet har mottatt noen henvendelser fra produsenter som ønsker å ha folsyre i sine varer.
Ved behandling av søknader som går på beriking av matvarer bruker Mattilsynet en modell laget av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).
- Ifølge VKMs risikovurdering er maksimumgrensa for folsyre 20 mikrogram (0,2 milligram) per 100 kilokalori, informerer Fagerli.
Til nå er det gitt klarsignal for beriking av folsyre til fire produkter:
Melk (Tine BA)
Kjeks bakt i USA med beriket hvetemel (Oluf Lorentzen AS)
Sjokolade med kjeksbiter der kjeksbitene er bakt av amerikansk beriket hvetemel (Lime AS)
Energibar (Cederroth International AB)
Fagerli understreker at ingen varegrupper i Norge er obligatorisk beriket, men at norske myndigheter åpner for at enkelte produsenter kan få tillatelse. Dette er blant annet tilfelle for mat med tilsatt vitamin A og D, jod og jern.
Mattilsynet har så langt ikke mottatt søknader om folsyreberiking fra norske produsenter av mel- og melprodukter, som brød og pasta.
Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt.
Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:
Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger