DinSide I det første kapittelet av The Descent of Man (Menneskets Avstamning) identifiserte Charles Darwin et dusin kroppslige trekk han mente var mer eller mindre ubrukelige.
Med på lista var blant annet kroppshår, visdomstenner og halebein overflødigheter som beviste at mennesket ikke stammet fra «halvguder», men fra en rekke pelsbekledde, planteetende vesener med hale.
Lista var langt fra fullstendig. Kroppen vår er en søppelplass av deler vi egentlig ikke trenger, ifølge vitenskapsmagasinet Discover.
Mer enn 100 år etter Darwins død, kan forskere fremdeles ikke gi en fullgod forklaring på hvorfor enkelte unødvendige anatomiske trekk klamrer seg fast til kroppen, mens andre sier takk for seg.
Noen av dem er rester fra våre mer primitive forfedre i ferd med å forsvinne, som for eksempel muskler nyttige hvis vi hadde gått på alle fire eller hengt i trær.
Andre er biprodukter av naturlige overflødigheter i vår seksuelle utvikling, som brystvorter på menn og de ørsmå sporene etter sædledere hos kvinner.
Hos våre tidlige forfedre huset trolig bihulene mottakere som ga en mer følsom luktesans og dermed bedret sjansene for å overleve. Hvorfor vi fremdeles har disse plagsomme, slimbefengte hulrommene bortsett fra at de gjør hodet lettere og pusten vi lufter inn varmere er det ingen som vet.
Dette sanseorganet for lukt finnes hos mange dyr, og stimulering framkaller instinktiv atferd, som parring eller territoriell aggresjon. To små groper på hver side av neseskilleveggen, dekket med uvirksomme feromonmottakere fra fordums tid, er alt som er igjen av organet hos oss mennesker.
Denne trioen av muskler gjorde at forfedrene våre var i stand til å bevege ørene sine uten å bevege hodet slik som kaniner og hunder. Vi har disse musklene fremdeles, og det er dette som gjør at enkelte klarer å lee på ørene.
Det tidlige mennesket måtte tygge mange planter for å få i seg nok næring til å overleve. En ekstra bakrekke med jeksler var derfor svært nyttig. I dag har imidlertid bare fem prosent av befolkningen sunne visdomstenner.
Et ekstra sett med ribbein i nakken muligens rester fra da vi en gang var reptiler forekommer fremdeles hos rundt én prosent av oss, og forårsaker ofte nerve- og arterieproblemer.
De felles forfedrene til fugler og pattedyr hadde sannsynligvis en membran som beskyttet øyet og fjernet rusk. Hos mennesker finnes det en liten rest av denne i form av en liten fold innerst i øyenkroken.
Hos én av ti personer finnes en liten fortykkelse på kanten av det ytre øret. Denne kalles for Darwins knute eller Darwins tuberkel. Antakeligvis er det en levning av et ledd som gjorde forfedrene våre i stand til å folde ned øvre del av øret og dekke til den ytre øregangen. I opprettet tilstand gjorde den trolig fjerne lyder ble skarpere.
Denne lille muskelen strekker seg fra under skulderen, fra det første ribbeinet, til kragebeinet. Den var trolig nyttig å ha den gangen vi gikk på alle fire. Noen mennesker har denne muskelen, andre har ingen, og få har to.
Fra albuen til håndleddet finnes en lang, slank muskel kalt palmaris longus. 11 prosent av oss mangler denne muskelen. For våre forfedre var den nok viktig for å klatre og henge i trær.
Melkeganger dannes lenge før testosteron gir guttefostre de ytre trekkene som gjør at de skiller seg fra jenter. Det betyr at menn også er i besittelse av melkekjertler som faktisk kan stimuleres til å produsere melk.
Disse kalles for arrectores pilorum. Dyr bruker disse til å «puffe opp» pelsen enten for å regulere kroppstemperaturen eller for å skremme. Hos mennesker kan vi se at disse musklene er aktive i form av gåsehud. Men siden vi praktisk talt har mistet pelsen vår, har denne funksjonen liten nytte i dag.
I dagligtalen blir ofte ordet blindtarm feilaktig brukt om blindtarmsvedhenget (som sitter ytterst på blindtarmen). Vedhenget var trolig et spesialområde for fordøyelse av cellulose kostfiber den gang dietten vår hovedsakelig besto av planter. Blindtarmbetennelse kan forekomme, som ofte fører til at vedhenget må fjernes.
En studie fra 2007 fant at blindtarmvedhenget muligens også har tjent som en mulig havn for gunstige tarmbakterier, ifølge Helsenett. Men på grunn av de gode hygieniske levevilkårene i dag vil fjerning av vedhenget ikke føre til helseproblemer.
Øynebrynene hindrer svette fra å renne ned i øynene, og ansiktshår hos menn spiller kanskje en rolle i valget av seksualpartner, men mesteparten av håret på menneskekroppen har tilsynelatende ingen funksjon.
Muskelen kalt musculus plantaris var trolig nyttig da vi brukte føttene til å gripe om ting med. I dag er denne muskelen fraværende hos ni prosent av befolkningen.
Mens apekatter bruker alle sine tær når de skal gripe og klamre seg til greiner, benytter vi mennesker hovedsakelig bare storetåa for å holde balansen når vi går.
Dette er alt som er igjen av halen menneskene en gang hadde. Den har ikke lenger noen praktisk funksjon, og kan opereres bort ved kroniske smerter. Våre forfedre brukte trolig halen til å holde balansen og for å kommunisere. Dette behovet falt imidlertid bort da vi reiste oss opp fra alle fire, og begynte å gå på to bein.