Verktøy
 
Sløse-kalkulator
Tør du sjekke?

Er Linux døende?

Hvordan kan noe som er bra og gratis ha under 1% markedsandel etter 18 år i markedet?

Annonse
Nettkatalogen.no
Telefon- og bedriftskatalog

Nylig ble for eksempel lanseringen av den sjette versjonen av Linux Mint utsatt fordi Lefebvre syntes han hadde jobbet for mye i det siste, og hadde lyst å bruke noen dager sammen med familien. Det setter ting litt i perspektiv.
DinSide Tittelen i denne kommentaren er selvfølgelig veldig spisset, og jeg tror vi kan si helt sikkert at Linux ikke forsvinner, verken i 2009, 2010 eller 2011. Til det er det alt for mange entusiaster der ute, som ikke bryr seg døyten om verken markedsandeler eller tykkelsen på lommeboka.

Og før jeg går videre: Vi snakker her om Linux på skrivebordet. At Linux er utbredt i serversammenheng og etter hvert også i en del forbrukerelektronikk, holder vi utenfor denne gangen.

David mot Goliat

Bjørn Eirik Loftås er redaktør i DinSide Data.
Bjørn Eirik Loftås er redaktør i DinSide Data.
Et eksempel på en slik entusiast er Clement Lefebvre, mannen bak Linux Mint. Dette operativsystemet har enkelte måneder den siste tiden vært blant de tre mest populære Linux-distribusjonene (i følge Distrowatch.com).

Og når det er rundt 1000 utviklere som til en hver tid jobber med å videreutvikle Windows, styrer Lefebvre Mint-prosjektet ganske alene, kun hjulpet av en håndfull entusiast-venner som hjelper til med det grafiske, og litt koding i ny og ne.

Nylig ble for eksempel lanseringen av den sjette versjonen av Linux Mint utsatt fordi Lefebvre syntes han hadde jobbet for mye i det siste, og hadde lyst å bruke noen dager sammen med familien.

Det setter ting litt i perspektiv.

Det finnes en rekke Linux-distribusjoner, og selv om enkelte er langt større i omfang enn Linux Mint (som tross alt bygger på Ubuntu Linux, en annen distribusjon), er beskrivelsen av Clement Lefebvres prosjekt nærmere "Linux-normalen" enn mange kanskje tror. Og det er kanskje det største problemet for Linux-leiren; at det er for mange aktører på banen som ikke alltid ser i samme retning.

Dette illustreres blant annet av at det finnes mer enn 40 Linux-varianter som er bygd på Ubuntu Linux, som kun er én av hundrevis av distribusjoner.

Mange Linux-utgaver er minst like enkle å bruke som Windows, og utvalget av gratisprogrammer er enormt.
Mange Linux-utgaver er minst like enkle å bruke som Windows, og utvalget av gratisprogrammer er enormt.


Forvirrende

Linux kan se ut til å mangle den røde tråden som er nødvendig for å skape en plattform som oppleves som trygg blant det brede publikum, og sterk nok til å ta opp konkurransen med Windows og MacOS.

Det nærmeste man kommer er muligens Ubuntu Linux, som de siste årene har vært regnet som kanskje den aller mest populære utgaven, og som har gitt håp om lyse sommerdager blant Linux-elskere, for ikke å glemme Mac- og Microsoft-hatere.

Men til tross for finanskriser og skrapte privatbudsjetter går Linux sannsynligvis et meget tøft år i møte. Det til tross for at mange, undertegnede inkludert, hilset Linux velkommen og spådde et gjennombrudd i forbrukermarkedet i fjor sommer, takket være introduksjonen av råbillige mini-PCer som var utstyrt med Linux i stedenfor Windows for å holde prisene nede.

Folk vil ikke bytte

Det viste seg imidlertid å bli en regelrett fiasko i mange markeder, blant annet i Norge. For selv om Linux-versjonene både er skreddersydde til maskinvaren og svært enkel å bruke, foretrekker det store flertallet å betale noen hundrelapper ekstra for å få samme maskiner levert med Windows XP - et åtte år gammelt operativsystem fra Microsoft.

Sjansen for at denne brukergruppen skal konvertere til Linux er omtrent like stor som at du skal klare å trene en åtte år gammel afgansk mynde til å rulle rundt på befaling.

Det skyldes ikke bare at XP representerer et velkjent miljø, det henger naturligvis også sammen med at de færreste av de store programskaperne og spillutviklerne tør å bruke særlig utviklingsressurser på Linux-versjoner av programmene sine.

Det går riktig nok an å kjøre en del Windows-programmer i Linux gjennom programlasteren Wine, men de mest komplekse programmene fungerer sjelden uten minst et dusin haker, og prosessen er ikke alltid like rett fram.

Det mangler ikke på kule effekter i en moderne Linux-distro. Det er imidlertid ikke nok.
Det mangler ikke på kule effekter i en moderne Linux-distro. Det er imidlertid ikke nok.


Ny Windows forverrer det hele

Særlig mye enklere blir det neppe når Microsoft har klart sitt nye operativsystem, Windows 7, om noen måneder. Det skal nemlig kunne kjøres helt fint på lett maskinvare (les: minibærbare/netbooks), slik at Microsoft omsider kan legge lokket på XP-kassen og sette den sammen med andre pensjonerte operativsystemer på loftet i Redmond.

Hva som da vil skje med Linux på minibærbare er ikke godt å si, men kun de mest innbitte tilhengerne tør håpe på at markedsandelen vil øke.

Blir det verre før det blir bedre?

Det finnes imidlertid håp for Linux likevel. Og det skyldes ikke at folk plutselig vil like Linux bedre enn MacOS og Windows, og heller ikke fordi det vil komme mange flere interessante programmer til Linux i tiden fremover.

Det skyldes ene og alene at applikasjoner og tjenester flyttes fra PCen og ut på nettet og dermed blir plattformuavhengig.

I en slik setting blir nettleseren viktigere enn operativsystemet den kjører på. Les mer om dette i min kommentar fra desember.

Net Applications' barometer for desember er ikke noen hyggelig lesning for Linux-entusiaster.
Net Applications' barometer for desember er ikke noen hyggelig lesning for Linux-entusiaster.


Leder - tre fram!

Med en markedsandel på skrivebordet på under 1% (i følge Net Applications) etter 18 år i markedet, til tross for at de fleste utgavene hele tiden har vært gratis, er det uansett grunn til å stille spørsmål om Linux noen sinne vil være noe annet enn en et produkt for spesielt interesserte.

Hvis ikke én aktør snart tar et resolutt grep om roret, er jeg redd svaret gir seg selv.

Les også:
Nettet tar over i 2009
Les mer om:

Diskutér dette temaet

Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt, og den stenger automatisk 14 dager etter publiseringsdato.

Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:

  • Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
  • Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger

Mer om vilkårene her

Mest populære nå:

Se alle bilder

Kjell Nupen

Sentimental reise
Sentimental reise
  • Galleripris:
    9 000,-

Tone Flesche

Kattevask
Kattevask
  • Galleripris:
    2 200,-