- Nå bør du binde renten

DinSide - Rentene som danner grunnlaget for fastrentebinding, har falt voldsomt mye de siste ukene. Dersom bankene følger etter og reduserer rentene på fastrentelån, noe de burde gjøre nå, så kan man binde renten på et relativt lavt nivå, sier Bjørn Roger Wilhelmsen, makroøkonom i First Securities.

Markedet tar nå høyde for at Norges Bank skal kutte renten til under to prosent. Om du skal tape på fastrentebinding nå, må Norges Bank kutte enda mer enn det markedet nå venter, mener Wilhelmsen.

- Folk flest tenker neppe på å binde renten nå, ettersom de flytende rentene er på vei ned, men det er nå det er billig å binde. Dessuten får du forutsigbarheten. I tillegg får du en forsikring mot at renten først settes ned, men så settes raskt opp igjen i 2010 eller 2011, sier Wilhelmsen.

Ferske data fra Finansportalen.no viser at Nordea for øyeblikket kommer best ut på fastrentelån (80 % belåningsgrad) med en nominell fastrente på 5,15 prosent. Sannsynligheten er imidlertid stor for at fastrentene vil falle mer i nærmeste fremtid.

Spar titusener på riktig fastrentetilbud

Ser du logikken?

Vi har tidligere skrevet at du skal binde renten når de lange rentene er mye høyere enn de korte rentene. De lange rentene er hva bankene tilbyr deg i fastrente, mens de korte rentene er de flytende.

- "Rentekurven" er bratt når de korte rentene er svært lave. Da er lange renter normalt dratt godt med ned. Det ser dyrt ut å binde, men skal du først gjøre det, skal du gjøre det da, har sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities tidligere uttalt.

De lange rentene sier nemlig noe om markedets forventning til fremtiden. Du skal ikke binde når den flytende renten er høy i forhold til fastrenten. Under normale forhold er det da like før den flytende renten faller mye, og de lange rentene vil delvis bli dratt med ned. Du må altså gjøre det motsatte av hva magefølelsen forteller deg.

Da rentene nærmet seg et historisk lavt nivå slik som i 2003 og 2004, var det lurt å binde renten. Selv om fastrenten altså var en del høyere enn flytende, var rentenivået så unormalt lavt at mange økonomer selv bandt lånerentene sine. De som bandt lånerenten på 4,9 prosent i 2004, har spart penger på dette nå. Men husk at femårsperioder med lavere fast enn flytende rente hører til sjeldenhetene.

- Ikke dum om du velger fast rente

Både professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøgskole og Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren, har tatt til orde for at man ikke er dum om man velger fast rente.

Bergo har tidligere påpekt at lån med bindingstid er svært vanlig i andre land. Kun Spania og Portugal av vestlige europeiske land har større andel av flytende boliglån enn Norge. I Danmark er hele 70 prosent av lånene sikret med fast rente, og i Tyskland hele 83,7 prosent.

- Rentebinding handler ikke bare om lønnsomhet. Mest av alt handler det om trygghet. Det er vanlig og alminnelig at de som ønsker en trygg og forutsigbar tilværelse, kjøper ulike former for forsikringer. Et fastrentelån er nettopp en forsikring, man forsikrer lånet mot renteoppgang, sier Bergo.

Eie eller leie? Her kan du regne ut

Ville gledet Gjedrem

Temaet var også oppe da Norges Bank la frem rapporten Finansiell stabilitet 2/08 i forrige uke. På spørsmål fra DinSide understreket sentralbanksjef Svein Gjedrem konsekvensene av at så få nordmenn binder boliglånsrentene.

- Den norske boligfinansieringen er veldig spesiell ved det at norske husholdninger finansierer lange investeringer med lån med korte renter (flytende renter, red. anm.), som også er et element som bidrar på en destabiliserende måte, sa Gjedrem.

At flertallet av norske husholdninger velger flytende rente, bidrar altså til større ustabilitet i bolig- og kredittmarkedet.