DinSide Føler du deg nedstemt og har mistet lysten til å være sosial? Sover du dårlig om natten og er uopplagt om dagen?
Har du et større søvnbehov enn vanlig? Spiser du mer, og da spesielt søt mat? Har buksene blitt litt trangere de siste ukene?
Vel, da kan det hende at du lider av vinterdepresjon. En lidelse man anslår at så mange som mellom fem til 10 prosent av den voksne befolkningen rammes av.
Flest deprimerte kvinner
- Vi mener det er utilstrekkelig dagslys som utløser det. Vinterdepresjon forekommer oftest hos de mellom 30 og 50 år, sier psykolog Odd Lingjærde.
Les også: Førstehjelp til tørr hud
Han er nå pensjonert, men viet mye av tiden som yrkesaktiv til forskning på vinterdepresjoner. Han var blant annet den som først innførte lysbehandling for vinterdepresjon til Norge, og har siden den gang skrevet flere bøker om emnet.
På 90-tallet gjennomførte Lindgjærde en spørreundersøkelse av 128 pasienter som led av vinterdepresjon ved Gaustad sykehus.
Den viste at 80 prosent av de rammede var kvinner.
Gjennomsnittsalderen var 44 år, hvorav den yngste var 20, og den eldste 76.
Mange med selvmordstanker
Gjennomsnittsalderen for å oppleve sin første vinterdepresjon er 24 år.
- De som har vinterdepresjoner opplever ofte det motsatte om sommeren, og blir veldig oppstemte, forklarer Lingjærde.
Ønsker du å holde energinivået oppe, kan du investere i en Energy-lampe. Ved bruk av disse lampene i 30 minutter med en lysintensitet på 10.000 lux, skal du merke en forbedring i energinivået og humøret etter fem dager. Pris hos Philips: fra 1.990 kr.
Under Lindgjærdes forskning kom det frem at hele 59 prosent av pasientene hadde hatt selvmordstanker som følge av vinterdepresjon, og at 14 prosent hadde forsøkt å ta livet sitt. 47 prosent oppga at de hadde vært sykemeldt som følge av vinterdepresjon.
Som behandling mener professor Odd Lingjærde at lysbehandling er mye mer effektivt enn bruk av medikamenter. I tillegg unnngår man skadelige bivirkninger.
Lysterapi går ut på at man nyttiggjør lysets påvirkning av menneskets fysiologi, og det er den vanligste og best dokumenterte behandlingsformen av vinterdepresjon. Behandlingen brukes hovedsaklig ved døgnrytmeforstyrrelser, og kan i korte trekk sies å hjelpe kroppen til å «stille klokken».
Kjennetegn på vinterdepresjon:
- Nedsatt stemningsleie
- Økt behov for søvn
- Økt appetitt, særlig på søt mat
- Vektøkning
- Sosial tilbaketrekning
- Mangel på energi
- Angstfølelse
- Redusert sexlyst
- Uregelmessig menstruasjon
50 prosent bedring
- Den mest vanlige er en lysboks, som virker gjennom øynene og ikke huden. Man skal sitte foran lysboksen i en halv til to timer i en til to uker. Jo sterkere lampe, jo kortere tid trenger man å sitte foran lampen. De fleste synes det er mest effektivt å sitte foran lampen om morgenen, mens andre mener det fungerer like bra andre tider på døgnet, sier Lindgjærde og legger til;
-Vår erfaring er at symptomene vil bli redusert med gjennomsnittlig 50-60 prosent etter en uke med behandling. Men resultatene kan variere fra 20 til 100 prosent.
På Youngstorget i Oslo kan du i helga besøke lysiglooen "Oasiss of Light" hvor Philips viser frem det nyeste innen moderne lysteknologi. (Foto: Merete Korsberg Dalsbø)
Les også: Depresjon hos mor påvirker barn
Men hvor lang effekten er, varierer faktisk fra kontinent til kontinent.
- Forskning fra Oslo viser at de fleste beholder bedringen resten av vinteren, men i USA er det vanlig med tilbakefall etter få dager eller uker. Årsaken til disse forskjellene skjønner vi ikke.
Gradvis oppvåkning
Forebygging, altså å begynne lysterapien tidlig på høsten før mørket senker seg, har liten eller ingen effekt.
For å få en mykere start på dagen kan du investere i et såklat "Wake-up Light". Istedenfor å skvette opp med en gang klokka ringer, eller eventuelt snooze alt for lenge, skal man med denne lampen våkne gradvis og forberede kroppen på at det snart er morgen.
Man stiller Wake-up Light på den tiden man ønsker å våkne. En halvtime før innstilt tid begynner lampen å gradvis lyse opp soverommet, og setter på den måten i gang den fysiske oppvåkningsprosessen i kroppen.
- Det er relativt svake lys som skal virke gjennom lukkede øyenlokk og gi hjernen signal om at morgenen er i ferd med å komme. Det har vist seg å være effektivt, sier Lindgjære.
Les også: B-mennesker får hjelp