De fleste unge vil bo sentralt, og da kan det være gunstig for venner å kjøpe en bolig sammen. (Foto: Colourbox)
De unge spår fremtida
- Foreldreformue får mer å si for ungdoms boligetablering.
DinSide Ifølge NBBLs ungdomsgruppe vil antall unge som skal inn på boligmarkedet øke med cirka 100.000 de neste ti årene. Det skaper utfordringer.
Det reiser seg spesielt mange spørsmål knyttet til rente, boligpriser, og hva slags lånebetingelser unge mennesker som skal etablere seg, vil møte. Det skriver Ungdomsgruppen i NBBLs Framtidsprosjekt 2030 i sin sluttrapport til NBBL.
Les også: Råder unge til å vente med boligkjøp
Analysene til ungdomsgruppa viser at ungdoms boligønsker har vært forbausende stabile de siste 30 årene, og det ventes ingen vesentlig endring fram mot 2030. Ungdom ønsker å eie bolig når tiden med studier og mindre stabile arbeidsforhold er over.
- Boligetablering har vært, og vil fortsatt være, et tøft løft for ungdom. Det viktigste vil derfor være et tilbud av gode boliger med boutgifter som ungdom kan klare, og det er god grunn til å se på finansieringsløsningene som tilbys, sier Kjell Ingolf Ropstad (23) i en pressemelding.
Han er leder for Kristelig Folkepartis Ungdom og har vært med i NBBLs ungdomsgruppe sammen med Linn Hemmingsen (28) som leder Fagforbundets Ungdom, arkitekt i Norsk Form Marianne Rye Beck (31) og Hanne Bjerk (32) som jobber i boligbyggelaget Usbl.
Hun sier at det er viktig for Norge å ha en beskyttet leiesektor, og at det trengs en langsiktig plan både for bygging av studentboliger, og en leiesektor som også fungerer godt for ordinær ungdom.
Hanne Bjerk fra Usbl sier at boligbyggelagene i tiden framover både bør bygge og forvalte ikke-kommersielle utleieboliger, gjerne i et samarbeid med andre aktører.
- Både NBBL og boligbyggelagene bør etablere et sterkere forhold til ungdom, blant annet gjennom oppbygging av en god og informativ Boligportal på nett, sier Bjerk.
Les også: Dette får du for en million
Arkitekten i gruppen, Marianne Rye Beck fra Norsk Form, peker på at de fleste unge vil bo sentralt, og at det da kan være gunstig for venner å kjøpe en bolig sammen.
- Mange borettslagsboliger vil egne seg for slik deling. Her bør boligbyggelagene kunne bistå med egnede kontrakter og god rådgivning, sier hun.
Hun viser også til at stadig flere foreldre og besteforeldre i tiden som kommer vil ha mulighet til å bidra økonomisk når barn og barnebarn skal kjøpe bolig.
- Konsekvensen av at foreldreformue får mer å si for ungdoms boligetablering, vil imidlertid bli større ulikhet mellom de som har tilgang på slik hjelp og de som ikke har en slik mulighet, sier Marianne Rye Beck.
Hun mener dette bare understreker behovet for at det nå bør komme en skikkelig gjennomgang av finansieringsløsningene som tilbys ungdom.
- Den siste tiden har vi opplevd økende utleiepriser, noe som skyldes fallende boligpriser, som igjen gjør at færre ønsker å kjøpe. På et år har utleieprisene i følge SSB økt med seks prosent. Dette gjør leiemarkedet krevende for studenter og andre husholdninger med lav inntekt.
For å imøtegå dette har Kommunal- og regionaldepartementet lagt opp til to strategier; å hjelpe dem med lav inntekt økonomisk, samt øke antallet utleieboliger.
- I dag disponerer kommunene for få utleieboliger. Dette gjør at personer som opplagt burde ha fått hjelp til å etablere seg i en kommunal bolig ikke får det. Dette skyldes både at kommuner over tid har solgt unna kommunale boliger, og at det har blitt bygget for få nye. I budsjettet foreslår vi en målsetning om å etablere 1.500 nye kommunalt disponerte boliger som er en dobling fra i fjor, sa Bartnes.
Han opplyste videre om at regjeringen vil forslå en bevilgning av 1.000 nye studentboliger og penger til bygging av 1.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i statsbudsjettet for 2009.
Les også: Prisfallet fremover kan bli dramatisk.
- Poenget er at når vi øker antall boliger i den ikke-kommersielle utleiesektoren, demper vi presset i det private leiemarkedet. Samtidig hjelper vi spesielt dem som i minst grad har mulighet til å konkurrere i det private markedet.
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning til husholdninger med høye boutgifter og lave inntekter. Problemet med denne ordningen er, ifølge Bartnes, at det foreligger mange krav til bostøtten, noe som har gjort at veldig mange ikke er kvalifisert til å få støtte.
- Nå rydder vi bort alle disse reglene, og sier at alle med lav inntekt og høye boutgifter kan få støtte. Dette gjør at 50.000 nye husholdninger blir kvalifisert. Av disse er det cirka 10.000 barnefamilier og svært mange unge enslige som ofte er vanskeligstilte i boligmarkedet.
- Den nye bostøtten har spesielt tre fordeler. Den hjelper folk i leiemarkedet med å betale husleien, den gjør at kommunene kan bygge flere utleieboliger, og ikke minst - den gjør det lettere for folk å kjøpe egen bolig
Les hele innlegget her!
Det reiser seg spesielt mange spørsmål knyttet til rente, boligpriser, og hva slags lånebetingelser unge mennesker som skal etablere seg, vil møte. Det skriver Ungdomsgruppen i NBBLs Framtidsprosjekt 2030 i sin sluttrapport til NBBL.
Se på finansieringsløsningene
Usikkerhet i en rekke miljøer rundt mål og virkemidler i en framtidig boligpolitikk, førte til at 2007-landsmøtet vedtok å sette i gang NBBLs Framtidsprosjekt 2030. Prosjektets oppgave er å analysere ulike sider ved samfunnsutviklingen og se hvordan den påvirker boligsektoren.Les også: Råder unge til å vente med boligkjøp
Analysene til ungdomsgruppa viser at ungdoms boligønsker har vært forbausende stabile de siste 30 årene, og det ventes ingen vesentlig endring fram mot 2030. Ungdom ønsker å eie bolig når tiden med studier og mindre stabile arbeidsforhold er over.
- Boligetablering har vært, og vil fortsatt være, et tøft løft for ungdom. Det viktigste vil derfor være et tilbud av gode boliger med boutgifter som ungdom kan klare, og det er god grunn til å se på finansieringsløsningene som tilbys, sier Kjell Ingolf Ropstad (23) i en pressemelding.
Han er leder for Kristelig Folkepartis Ungdom og har vært med i NBBLs ungdomsgruppe sammen med Linn Hemmingsen (28) som leder Fagforbundets Ungdom, arkitekt i Norsk Form Marianne Rye Beck (31) og Hanne Bjerk (32) som jobber i boligbyggelaget Usbl.
Boligportal på nett
- Det må legges til rette for flere ikke-kommersielle utleieboliger, også for andre enn studenter og de mest vanskeligstilte, sier lederen for Fagforbundets ungdom, Linn Hemmingsen.Hun sier at det er viktig for Norge å ha en beskyttet leiesektor, og at det trengs en langsiktig plan både for bygging av studentboliger, og en leiesektor som også fungerer godt for ordinær ungdom.
Hanne Bjerk fra Usbl sier at boligbyggelagene i tiden framover både bør bygge og forvalte ikke-kommersielle utleieboliger, gjerne i et samarbeid med andre aktører.
- Både NBBL og boligbyggelagene bør etablere et sterkere forhold til ungdom, blant annet gjennom oppbygging av en god og informativ Boligportal på nett, sier Bjerk.
Les også: Dette får du for en million
Arkitekten i gruppen, Marianne Rye Beck fra Norsk Form, peker på at de fleste unge vil bo sentralt, og at det da kan være gunstig for venner å kjøpe en bolig sammen.
- Mange borettslagsboliger vil egne seg for slik deling. Her bør boligbyggelagene kunne bistå med egnede kontrakter og god rådgivning, sier hun.
Hun viser også til at stadig flere foreldre og besteforeldre i tiden som kommer vil ha mulighet til å bidra økonomisk når barn og barnebarn skal kjøpe bolig.
- Konsekvensen av at foreldreformue får mer å si for ungdoms boligetablering, vil imidlertid bli større ulikhet mellom de som har tilgang på slik hjelp og de som ikke har en slik mulighet, sier Marianne Rye Beck.
Hun mener dette bare understreker behovet for at det nå bør komme en skikkelig gjennomgang av finansieringsløsningene som tilbys ungdom.
To strategier
Under byggmessen som nylig ble avholdt i Trondheim holdt politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet, Lars Erik Bartnes et innlegg (som er gjengitt på bygg.no) hvor han redegjorde for noen av de tiltakene departementet vil foreslå for å gjøre terskelen for å komme seg inn i boligmarkedet lavere.
- Den siste tiden har vi opplevd økende utleiepriser, noe som skyldes fallende boligpriser, som igjen gjør at færre ønsker å kjøpe. På et år har utleieprisene i følge SSB økt med seks prosent. Dette gjør leiemarkedet krevende for studenter og andre husholdninger med lav inntekt.
For å imøtegå dette har Kommunal- og regionaldepartementet lagt opp til to strategier; å hjelpe dem med lav inntekt økonomisk, samt øke antallet utleieboliger.
- I dag disponerer kommunene for få utleieboliger. Dette gjør at personer som opplagt burde ha fått hjelp til å etablere seg i en kommunal bolig ikke får det. Dette skyldes både at kommuner over tid har solgt unna kommunale boliger, og at det har blitt bygget for få nye. I budsjettet foreslår vi en målsetning om å etablere 1.500 nye kommunalt disponerte boliger som er en dobling fra i fjor, sa Bartnes.
Han opplyste videre om at regjeringen vil forslå en bevilgning av 1.000 nye studentboliger og penger til bygging av 1.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i statsbudsjettet for 2009.
Les også: Prisfallet fremover kan bli dramatisk.
- Poenget er at når vi øker antall boliger i den ikke-kommersielle utleiesektoren, demper vi presset i det private leiemarkedet. Samtidig hjelper vi spesielt dem som i minst grad har mulighet til å konkurrere i det private markedet.
Rydder bort reglene
- Fremdeles vil det være mange som har problemer med å betale husleien. Der kommer bostøtten inn. For å si det rett ut - vi er utrolig fornøyd med at vi i budsjettet foreslår en reform av bostøtten til 1 milliard kroner.Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning til husholdninger med høye boutgifter og lave inntekter. Problemet med denne ordningen er, ifølge Bartnes, at det foreligger mange krav til bostøtten, noe som har gjort at veldig mange ikke er kvalifisert til å få støtte.
- Nå rydder vi bort alle disse reglene, og sier at alle med lav inntekt og høye boutgifter kan få støtte. Dette gjør at 50.000 nye husholdninger blir kvalifisert. Av disse er det cirka 10.000 barnefamilier og svært mange unge enslige som ofte er vanskeligstilte i boligmarkedet.
- Den nye bostøtten har spesielt tre fordeler. Den hjelper folk i leiemarkedet med å betale husleien, den gjør at kommunene kan bygge flere utleieboliger, og ikke minst - den gjør det lettere for folk å kjøpe egen bolig
Les hele innlegget her!
x
For å øke kvaliteten på debatten ber vi deg verifisere deg med mobilnummer. Du trenger bare gjøre dette en gang. Nummeret og navnet ditt vil ikke bli vist frem på debatten.
Skriv inn ditt mobilnummer, så sender vi deg en kode på SMS.
(Det er gratis å motta SMS med koden.)
Skriv inn ditt mobilnummer, så sender vi deg en kode på SMS.
(Det er gratis å motta SMS med koden.)
RSS FEEDER: