Velkommen til planeten STAVANGER!
Dagens stein er relativt HARDKÅRE:Den handler om å kolonisere en liten STEIN i det indre solsystemet, og gjerne emigrere alle STAVANGERFOLK dit!
BissNissFolk som Snuser I Skogen etter InvesteringsTips, PedaGoger som håper på fortsettelse nav forrige ukers SkoleSkriving, RaddIsser som leiter etter Sosial Kommentar osv. osv vil kanskje bli SKUFFA og syns at detta er no stort TULL?
La meg derfor understreke at fra Tøgrim er detta Beinhardt Alvor:
Jeg MENER at ROMTEKNOLOGI er LØSNINGA på mange JORDISKE TeknoProblemer. (Industriell Forurensing, fx.)
Jeg MENER åsså at RomTekno blir ei VIKTIG sak i løpet av DETTE hundreåret. Jeg TROR at sånne saker som jeg her skriver om, vil bli virkelighet FØR 2 100. Og kanskje innen FÅ TIÅR.
Jeg er IKKE astronom, astronaut eller RomTekniker. ("Im no rocket scientist!") Derfor vil jeg ikke bli forbausa, om det scenarioet som ligger Under Steinen Idag, inneholder noen feil premisser i astronomisk eller teknologisk kunnskap.
Det syns jæ'kke gjør no. (Larry Niven konstruerte i Ringworld en enorm romstasjon som folk snart viste var grunnleggende ustabil, men morro var'e lell!) Jeg tror nemlig at HOVEDpremissende HOLDER.
MEN jeg tar GJERNE imot kritikk og tips. Og tar noen meg i ALVORLIGE feil, skal jeg publisere det Under Steinen!
For ordens skyld: Folk som følger denna debatten, vil vite at ideene mine på ingen måte er fullstendig originale.
En virkelig pioner her var den gode gamle SovjetRussiske drømmeren Konstantin Tsiolkovsky.
Isaac Asimov hadde for mange år sida, bl.a. etter Rullende RomBoks-arbeidene til Gerard O'Neill, et oppgjør med "planetsjåvinismen" (ideen om at det er mest interessant å kolonisere planeter).
Men forslaget om å BEGYNNE koloniseringa av rommet med Cruithne, TROR jeg er originalt med meg.
Artikkelen er så LANG at vi har delt den i 2. Hvis du vil, kan du hoppe rett til
DEL II
VerdensHistorias FØRSTE forslag om koloniserninga av Cruithne blei langt her Under Steinen, i denne ORIGINALE artikkelen 2000-02-25!La oss kolonisere Jordas måne Cruithne!
Del I
Det er sånne nyheter som gjør meg enormt glad: Jorda har en måne nr. 2! Nei, det er ikke kødd, og ikkeno mystiske New Age-Greier ("den mørke månen Lilith som alltid er usynlig på grunn av magien til trollmennene fra Gwidd..")
- årntli astronomer sier'e, og nå har de gitt den Nye Månen navnet Cruithne.
MEN, sier jeg. DENNE lille planeten bør nå KOLONISERES! Det er heller ikke kødd, men min alvorlige mening, og det bør kunne gjøres i løpet av de neste 100 åra. FØR alle andre planeter...
Og her kommer argumentene for det.Den umulige nye månen
Men først litt om hva Cruithne er for en.
De fleste som veit litt om solsystemet hadde vel gitt opp håpet om at Jorda skulle ha flere (ikke-kunstige) måner enn gode, gamle Luna.
For astronomene har lett i hundrer av år. Noen mente de så no, men de som fulgte etter og sjekka opp, fant aldri noenting. Til slutt kom radarastronomene og søkte gjennom det nære verdensrommet meter for meter. Og for noen år sida kunne de si med stor sikkerhet at det der ute var ingen permanent følgesvenn så stor som en fotball engang - så lenge vi ikke rekner med alt skrotet som menneskene sjøl har skutt i bane rundt Jorda.
Så åssen i all verden kan astronomene NÅ komme og si at Jorda HAR en måne - tilmed atskillig større enn en fotball, med en diameter på omlag 5 km?Rundt Jorda i HesteskoBane
Svaret er at Cruithne hadde en bane de ikke hadde venta å se - det de kaller en hesteskobane. For å forenkle litt. Forestill deg et digert, langsomt vogntog ("tung last") på vei fra Oslo til Stavanger (vogntoget er Jorda). Du kommer etter på en rask liten moped (du er Cruithne!).
Begge kommer fram omtrent samtidig. (Cruithne går rundt Sola på omtrent et år - som Jorda.) Men det er bare i GJENNOMSNITT at dere kjører like fort!
LEEENGE kjører du etter. Så kjører du forbi i venstrefila og blir liggende foran. Så kommer vogntoget og kjører forbi deg, mens du ligger i høyrefila. Og så videre.
(Det som skjer er at Jorda trekker på Cruithne og sånn noen ganger øker farten hennes, noen ganger bremser henne.)
Du kjører rundt og rundt vogntoget, du er dets måne... men du ligger som regel LANGT unna, du snurrer ikke TETT rundtOgrundt Terra som gode gamle Luna gjør.
I virkeligheta er banen enda mer komplisert. Bl.a. går måne 2 både UNDER og OVER jordbanen, sånn at i høst henger hun omtrent rett under Jordas Sørpol - ca 40 ganger så langt borte som GamleMånen.
Dessuten går'a langt UTAFOR og INNAFOR jordbanen. Cruithne krysser såvidt Marsbanen, hun krysser Venusbanen og når NESTEN inn til den innerste planeten Merkur. (Så hvis Jorda kjører E18 fra Oslo, kjører mopeden din av og til helt ute ved Larvik og Sandefjord, og av og til langt inni heiene i AustAgder.)
Bilder & Beskrivelser av den Vidunderlige Banen ligger på Det Vidunderlige Internettet, sjekk HER.
To måner som går rundt Jupiter var inntil nylig de eneste kjente himmellegemer som gikk i tilsvarende baner. Men ingen ante at JORDA hadde en like rar følgesvenn!
Det er sånne overraskelser som gjør livet lettere å leve. (Og det kommer mange sånne nå - bare sjekk fx det første FILMEN av SmåPlaneten EUGENIA, som har sin EGEN lille måne, se HER.ReiseFører for RomKolonister:
Men NÅ vil jeg være først ute med å si det OPPLAGTE, som alle bør kunne se som tenker seg litt om:
(Da de påviste vannhav under isen på flere JupiterMåner på 70-tallet, tenkte jeg straks: HER kan det være liv! Men skreiv jeg det? Nei. Dermed lot jeg Arthur C. Clarke få gå ut offentlig først, enda jeg kunne slått ham med minst et halvår. Men NÅ! NÅ vil jeg være FØRST!)
CRUITHNE bør være den første fremmede planeten som menneskene koloniserer!
Ikke Luna. Ikke Mars eller Mars' måner. Ikke veldige kunstige romstasjoner bygd av stein slynga opp fra Luna. Men DENNE lille knerten!Hvorfor Cruithne er BEST:
HVILKE fordeler har Cruithne for menneskelig bosetning, FRAMFOR romfarernes gamle drømmemål Luna og Mars?
Cruithne er NÆR, BILLIG og BEHAGELIG.
- NÆR: Vår 2. måne kommer langt nærmere enn Mars. Når hun er nærmest er den bare 40 ganger så langt borte som Luna.
I REISETID betyr det at Cruithne på det NÆRMESTE er bare uker fra Terra. (Og kanskje, hvis vi har det riktigte utstyret, bare dager vekk?)
Skal du til Mars, må du bruke energi på å akselerere UTOVER. Til Venus må du bruke energi på å bremse så du faller INNOVER. Men når Cruithne seiler rett forbi Terra, koster reisa bare et lite HOPP fra Jordbanen over til henne.Bedre enn den GAMLE månen
Men er Cruithne nærmere enn LUNA? Ikke i AVSTAND, nei. Men siden Cruithne IKKE har et sterkt tyngdefelt, som du først må bremse ned i for å ikke bli knust når du lander, og seinere overvinne når du skal vekk derfra, er det mye BILLIGERE å reise fra Jorda til Cruithne. (Og Mars er sjølsagt mye VERRE, med et enda større, mer slitsomt tyngdefelt.)
Det at Cruithne har så uhyre svakt G-felt, tillater oss å lage systemer for å sende saker (maskiner, mennesker osv) fra Bane Rundt Jorda og til Cruithne NESTEN uten å bruke energi.
Hvis vi har svære speil og solenergiverk, kan vi lagre elektrisitet og bruke den i digre elektromagnetiske kanoner. (Egentlig ikkeno anna enn et MagnetSveveTog der linja ender i Det Tomme Rom, og vognene farer videre rett ut i uendeligheta.)
Fra sånn bane kan vi enten skyte direkte i retning Cruithne, eller finskyte gjennom områdene der Jordas og Lunas gravitasjonsfelt er i likevekt. Derfra kan ganske små korreksjoner av banen brukes til å sende romskip nesten gratis til Cruithne (eller mange andre steder).
Hvis vi nå rigger opp en tilsvarende ElektroMagnetisk Kanon på (eller hengende ved) Cruithne - så kan den som bremse ned farta og gjenvinner energien. Seinere kan den bruke den SAMME energien (+ litt ekstra for kjente) for å skyte romskipet tilbake igjen.
Mikrogravitasjonen gjør at det er mulig å bygge sånne kanoner flere km lange, eller tilmed flere titalls mil lange.
Så mellom Jordbanen og Cruithne kan romskip reise som når to småjenter kaster ball til hverandre - ballen trenger ikke noen egen motor for å fly fram og tilbake.
Dermed kan vi drive RomSkipsFart mellom JordBanen og Cruithne med skip som nesten ikke behøver å slepe med seg egne rakettmotorer, svære mengder brennstoff osv. Billig og effektivt!Lita øy i smult farvann
Sånt blir det mulig å gjøre, fordi Cruithne BÅDE ligger i "lufttomt rom" og "tyngdeløst rom" som vi ikke-fysikere kan si (dvs. hun har et så svakt tyngdefelt at turister vil merke lite til det).
Men det er åsså svært fordelaktig for folk som vil BYGGE og BO på Cruithne. Sammenlikna med fx. Mars.
Mars er kaldere enn Jordas Sørpol, og har en atmosfære med voldsomme stormer. På Cruitne er stormer sjølsagt intet problem ...
Og GJENNOMSNITTStemperaturen må være omtrent som Jordas, for gjennomsnittsAVSTANDEN fra Sola er omtrent den samme.
Det er'n på Luna åsså. Men Luna har et døgn på en måned, altså DAG og NATT på 14. jorddøgn hver. Dermed blir det fryktelig varmt om dagen og fryktelig kaldt om natta. Dermed får vi det berømte problemet med GJENNOMSNITTET mellom steikovnen og fryseboksen ...
Jeg går ut fra at Cruithne roterer fortere enn Luna (jeg har ikke sett opplysninger om at rotasjonen er observert ennå, men jeg tør gjette det!) og altså har mindre voldsomme temperatursvingninger.
De største temperatursvingningene på Cruithne skyldes at små'n kommer så veldig langt INN - på Merkur kan det bli så varmt at bly smelter - og så langt ut som til Mars, der det ofte er kaldere enn på Sørpolen.
Heldigvis gjør denne Verdenens LITENHET og LETTHET at vi med nokså små kostnader kan dekke den med svære, florlette SPEIL (som vi kan lage av materialer vi har nå: Plast, en brøkdel av en millimeter tjukk, som er dekka med et tynt lag av fx aluminium.)
Sånne speil kan skjerme overflata mot mesteparten av solvarmen innerst i banen. Og de kan konsentrere sollys og gi en behagelig sommertemperatur når den er lengst ute.
Dessuten kan de brukes til å drive solenergiverk, og gi folk og maskiner på den lille kloden enorme mengder rein, gratis energi.Tilværelsens Vidunderlige Letthet
Planeter (Jorda, Mars, Månen) trekker til seg RomSøppel (meteorsteiner, løse deler fra gamle romskip osv.) som detter ned i hue på uheldige folk av og til. De kraftige tyngdefeltene til sånne store legemer gir søppelet ekstra fart. Jorda har et luftlag som brenner opp det meste, mens fx på Luna kan en liten stein fra rommet gå gjennom hatten og hue på en uheldig romfarer.
Cruithne er for liten til å trekke til seg no særlig søppel ut over det som treffer blink. Men i Cruithnes rare bane vil du alltid risikere å møte no RomDritt som råkjører i STIKK MOTSATT kjørefelt. Så NOEN Dødelige Treffere må du alltid rekne med.
Men Cruithnes ubetydelige tyngdekraft gjør det mye lettere å rigge opp AntiRomSøppelTak enn fx på Luna:
Tenk deg et boligfelt som dekker 1 kvadratkilometer. 500 m over kan du henge et lokk av skumstein eller skumglass (materialer så lette at de flyter på vann, men med stor evne til å suge energien ut av hissig romdritt) med dimensjonene 1500m x 1500 m og tjukkelse 10 m (eller 50 m, hvis det trengs).
For å forankre lokket, kunne du kunne bruke mye tynnere og lettere konstruksjoner enn i nokså små bruer på Jorda.
(Nesten)INGEN tyngdekraft! Det er en egenskap som gjør MikroPlaneter som Cruithne til BygningsIngeniørens Drøm.Åssen bygge på Cruithne?
Begynn med små, billige romsonder - noen i bane, noen i bakken. Lag kart - hun er trolig svært uregelmessig, ligner kanskje en sånn rar potet som unga samler på eller kanskje en halvspist skalk? (Jeg ønsker meg noen skikkelige HØL og DALER.)
Sjekk temperaturdifferenser, lytt etter meteornedslag (kartlegg hvor ofte noe treffer...). Og kartlegg GEOLOGIEN!
På det nærmeste kan kartlegginga kan styres i (nesten) SannTid fra Tellus (nær!). Og nå er det ARKITEKTENES tur. Når PLANENE er lagt - send ROBOTER. De kan jobbe en del år aleine. Og bygge FLERE roboter - av lokalt materiale.
(Kybernetikk-pioneren John von Neumann forutsa at vi ville bruke sånne roboter til å bygge andre roboter i Verdensrommet for 50 år sida. Nå har vi dem NESTEN ferdige:
I år 2000 kommer UngkarsStøvSugeren som kan forskjell på spedbarn, dyr og dritt og kan jobbe uten overvåkning. Om 30 år har vi roboter som UTMERKA klarer jobben på Cruithne med litt fjernhelp noen ganger om da'n.)
De svære, metalliserte plastspeila vi skreiv om ovafor sikrer robotene og fabrikkene de har bygd har ubegrensa med gratis energi.
Snart kryr Cruithne av roboter.
Roboter som bygger roboter, og roboter som jobber sammen i stadig større flokker av roboter om felles prosjekter, kaller jeg SVERMteknologi. (Sånn teknologi fins i Naturen, der fx svermer av biologiske roboter (forkortes til BIER) som produserer nye BIER og samler honning, som bjørner og mennesker liker!)
SvermTekno er en Sareptas Krukke: Tilfør energi og materie, og BI(ologiskliknende Robot)ER kan produsere honning i det uendelige. Eller bygge hus og parker og lage innsjøer og plante skoger på SmåPlaneter i det uendelige.Vann? Luft? Jord?
Sa jeg innsjøer og skoger? På denne MikroPlaneten, en knusktørr ØRKEN, uten luft og vann?
Ørken NÅ, ja. Men vi har grunn til å håpe at Cruithne har i seg alt hun trenger for at hun skal kunne forvandles til en blomstrende hage.
Cruithne er en ASTEROIDE - som er samlenavnet vi setter på småplaneter som er mindre enn de 9 "anerkjente" planetene i solsystemet. Den største (kjente) er Ceres, som har en diameter på nær 100 mil.
Hvor mange sånne som fins, er ei smakssak. (Godtar du som "asteroider" fnugg helt ned på et sandkorns størrelse, blir de enormt mange!) Bare i det indre solsystemet fins flere titusener så store som et lite fjell og oppover.
Cruithne er en NEO - dvs en asteroide som krysser jordbanen. (Av Near Earth Object - Nær Jorda Objekt på Norsk.) Vi rekner med at det fins rundt 500 NEOer med diameter på over 1 km.
Akkurat nå flyr en romrakett i bane rundt NEOen EROS. Den tar flotte bilder hver dag (se sjøl HER!) og sender tilbake sånn Info som vi gjerne skulle hatt for å begynne å bygge på Cruithne.
Vi veit nå en god del om sammensetninga av NEOer og andre asteroider. Så sjøl uten sikre data om Cruitne, bør vi kunne rekne med at hun inneholder SILISIUM, KØL og JERN, og OKSYGEN bindi i stein. Og sannsynligvis metaller fra PLATINAgruppa. Det er sånne metaller som det fins lite av i JordSkorpa (og MåneSkorpa) fordi de synker inn til kjerna av større planeter.
Mye av metallene vil finnes i større konsentrasjon enn i malmer på Jorda. Og de vil være enkle å foredle - vi kan smelte dem ut med konsentrert sollys fra store speil.
Vi har åsså grunn til å vente å finne vann bindi til mineraler. Og kanskje IS neri bakken! Astronomene tror at kanskje 40% av NEOene er gamle kometkjerner - og kometer er "store, skitne snøballer" - laga av ei blanding av is og stein -
(VANN er enda en fordel kolonisering av asteroider har framfor Luna. Det er trolig vann på Den Gamle Månen, men vi veit IKKE hvor mye, og om det er lett tilgjengelig.)
Vi bør altså kunne lage luft og rennende vann av Cruitne sjøl. Og så kan vi sette mikroorganismer i gang med å lage jord av passe premiksa Cruithnestøv ...
Men hvis Cruithne, mot det vi venter, skulle vise seg å ha lite vann? Da får vi sende en RobotEkspedisjon til en av NEOene der vi veit det er mer enn nok - eller kanskje til en av kometene som har korte baner i det indre solsystemet?
Heldigvis er det alltid noen kometer på vei gjennom det indre solsystemet - for å se åssen det ser ut med kometer akkurat NÅ, skjekk HER.
På noen år kan BIER minere mange tusen tonn is, pakke'n inn og sende'n til Cruithne. Det bli'kke vanskeligere enn den gangen da is blei saga ut av Frognerdammen om vintern, pakka'n i sagmugg og sendte'n med seilskip til Afrika og Latinamerika. Mye mindre vil smelte på veien!Klart for innflytting!
Når BIER har gjort grovarbeidet, flytter menneskene inn.
Hvor da? Fx i et passe dalsøkk. Der robotene har lagt et dekke på bakken (murstein? med jord over?) og strekt en plastfolie over toppen. Og pumpa luft under.
Trengs beskyttelse mot kosmisk stråling eller solstormer? Kanskje de kan legge et metertjukt lag med vann oppå? Mot meteornedslag kan de legge skumstein - eller kanskje vanlig sand og grus? - oppå der igjen.
På Cruithne er lufttrykket nok til å holde et sånt beskyttelsestak oppe. Hvis de altså ikke velger å henge det mye høyere oppe og gi plass til fx transport og produksjon i rommet mellom LuftTaket og AntiMeteorTaket.
Hindrer det folk i å se sola? Ei løsning kan være å bruke speil, som i et periskop. Eller å bruke glassfiber til å lede lyset fra sola - og stjernehimmelen! - gjennom taket.
Hvis folk vil, kan de lage årntlig fin himmel inne under taket - enten de vil den skal ligne den hjemme på Jorda, eller gjengi himmelen som den ser ut fra Cruithne.
Den Første Dalen kan være stor nok til at folk kan leve UTE - med trær og blomster og dyr og små sjøer og tilmed vind. Som på Jorda, men likevel svært ulikt.Hvor STOR en Verden?
Jeg snakka med en Gammal Mann (på min alder!) som syntes at å kolonisere Cruithne var det VILLESTE han hadde hørt:
En STEIN med en diameter på 5 kilometer! Det er jo bare et FNUGG! Ikkeno skikkelig plass der!
Okei. Så hvor mye plass har folk å boltre seg på?
Det veit vi ikke helt, ettersom Cruithne kan ha bortimot kuleform eller være helt uregelmessig. Det siste er mest sannsynlig.
Ut fra dette kan vi si at overflata er sikkert på over - la oss si 70 km2. Altså noe større enn fx STAVANGER (69 km2).
Og det er jo'kke så verst? Norges 4. (eller kanskje 3.?) folkerikeste by er jo en plass med masse variasjon og busker og trær og plener og strender og steer å ete og ta en øl og gå på skole og teater og sparke fotball osv.? (Så hvis alle Siddisane emigrerer kan de lage en STAVANGERSK PLANET, kanskje med en passe utgammal Aslak Sira Myhre som President?)
Men i virkeligheta er området folk kan bygge og leike på MYE større enn Stavanger.
For når kloder blir SMÅ nok, og altså får LITEN nok gravitasjon, kan de både bygge huler tversgjennom uten fare for at taket skal knuse dem, og milhøye skyskrapere med utstikkere og bruer mellom som de ikke behøver å frykte for skal dette ned.
På planeter som Jorda og Mars og tilmed Månen er sånt sjølsagt umulig. Der er vi bindi til å holde oss på overflata (og litt over og under) punktum!
På Cruithne derimot, ær'e ingen grunn til å ta overflata spesielt alvorlig, eller bry seg om overflatestørrelsen. Vi kan lage "overflater" mange ganger så store som overflaten fx ved å hule ut tom inni eller bygge nye skall rundt Cruithne av innmaten.
Og brøyt du i filler Cruithne for å lage ei hul kule, ville det sikkert være mulig å skape et habitat med ei indre overflate større enn Rogaland fylke. Men det ville kreve mye mer jobbing enn jeg har rekna med.
Del II av La oss kolonisere Jordas måne Cruithne!
Annonse
Diskutér denne artikkelen
