Slik søker du jobb

Publisert: Onsdag 16. februar 2000 kl 15:22

Din jobbsøknad bør inneholde et brev, en CV og eventuelle vitnemål og attester. Men hva skal du skrive, hvor langt skal du skrive, hva skal du utelate og hva skal du legge vekt på?


De viktigste fasene i livet er strengt inngjerdet av konvensjoner. Så også jobbsøknaden, som bør ha med de faste elementene alle forventer.

Brevet


Kjernen i søknaden er et brev hvor du ber om å få jobben. Dette brevet bør for det første oppfylle alminnelige formkrav til brev, det vil si at det bør:
  • Være datert
  • Fremgå tydelig hvem det er stilet til
  • Være tydelig hvem som er avsender, og være signert med en original underskrift
  • Ha en kort, presis overskrift (for eksempel "Søknad")
Brevet bør begynne med hvilken avis, nettjeneste e.l. man har lest annonsen i, eller hvordan man på annen måte har fått greie på jobben.

(DinSide mottar stadig jobbsøknader uten at vi har lyst ut jobber, og det er naturligvis ingen lover mot når som helst bare å sende en søknad til arbeidsgivere du har lyst til å jobbe for).

  • Videre bør brevet inneholde en en svært kortfattet beskrivelse av deg selv. Det er ofte nok med alder, kjønn, hovedutdannelse og familieforhold.
  • Deretter skriver du hvorfor du har lyst på denne jobben. (Om årsaken bare er at du har behov for inntekt, samme hva du driver med, er det forsåvidt greit, men da kan du utelate dette punktet). Vær også her kortfattet. Et lite avsnitt på 2-6 linjer er nok.
  • Så skriver du litt om hvorfor du mener du selv egner deg for jobben. Her bør du skrive kort og konsentrert. Skriver du langt, risikerer du å fremstå som desperat. Bare om det virkelig er helt spesielle grunner til at du - kanskje i strid med de krav som stilles i utlysningen - bør ha jobben, kan du gå i detaljer. Men da skal det virkelig være spesielt også, og du bør være flink til å skrive.
  • Som en avslutning på søknaden, kan du bli litt mer personlig, gi en kort karakteristikk av deg selv og skrive litt om dine fremtidsplaner og dine hobbyer. Men også her bør du være kort: Ingen har lyst til å trekke frem ufordelaktige ting om seg selv i en jobbsøknad, så det kan fort bli en tirade av selvskryt.
    Det er lov å trekke frem sine talenter og kunnskaper, men ikke mal dem for mye ut. Husk at andres rosende karakteristikker kan lyde anderledes når du bruker dem om deg selv. Du kan for eksempel skrive at du er pliktoppfyllende, nøyaktig, presis og legger vekt på detaljer. Dette er positivt for en gullsmed eller programmerer, men det kan også være selvbeskrivelsen til en smålig sjef som ikke gir sine ansatte pusterom og konstant legger seg opp i alt de driver med.

Hele denne skriftelige søknaden bør være på høyst én maskinskrevet side. DinSide mottar også søknadsbrev som er lenger enn dette, men da gjerne fra folk som til de grader har ordet i sin makt, så de kan bryte reglene og skrive lett, fritt og personlig. Dette er en gave de færreste har.

CV-en


"CV" betyr Curriculum Vitae, eller "livsløp", og skal være en kort, skjematisk liste over din utdannelse og din praksis.

Dette lille dokumentet er kanskje det aller viktigste. Med et lite blikk vil arbeidsgiver her grovsortere søknadsbunken. Krever man for eksempel økonomiutdannelse, vil alle som ikke har det bli tatt ut av bunken - ihvertfall foreløpig.

Søkerne er åpenbart klar over hvor viktig CV-en er, for DinSide ser på søknader som kommer at innholdet i CV-ene er i ferd med å "skli ut". Søkerne tar i stadig større utstrekning med karakteristikker av seg selv (selvskryt) og annen ikke-kvantifiserbar informasjon på CV-en.

Det er forsåvidt ok, men det må holdes i ultrakort telegramform.

Et vanlig oppsett for CV-en vil være
  • Overskrift: Curriculum Vitae for Per Andersen. Noen har tydeligvis fått råd om å skrive ting som: "Per Andersen: Forandreren" som overskrift. Ikke gjør det.
  • Stikkord:Alder, hovedutdannelse (om det er relevant), bosted, nasjonalitet (om du søker jobb utenfor hjemlandet)
  • Utdannelse, med årstall da du begynte og årstall da du sluttet. List opp kurs for kurs. Om du har veldig mye utdannelse, er det naturlig å ta med de viktigste, avsluttende eksamene. Har du ikke så mye utdannelse, kan du ta med grunnskolen og delkurs.
  • Praksis. Også her gjelder det at CV-en kan være passelig fyldig. Har du hatt drøssevis med sommerjobber etc. bør du ta det med om du har liten annen praksis. Har du 3-4 arbeidsforhold som har gitt erfaring som er "midt i blinken" for jobben du søker, kan det klare seg å ta med disse.
  • Tillitsverv: Om du er valgt til noe noen gang, kan dette være med her. Noen arbeidsgivere (bl.a. DinSide) ser positivt på søkere som ønsker å forandre og påvirke og som aktiviserer seg for å få det til. Velding irrelevante tilltsverv, eller tillitsverv i organisasjoner du tror arbeidsgiver kanskje ikke liker, kan du jo utelate.
  • Annet: Noen stikkord om tillitsverv, sertifikater, hobbyer.

Rekkefølgen av punktene over behøver du ikke å følge slavisk. Det mest fordelaktige bør komme øverst: Har du vært innvalgt til Stortinget, er det kanskje naturlig å ta tillitsvervene først. Har du gått på en prestisjeskole, men har foreløpig lite praksis, kan du jo liste opp utdannelsen først.

Noen skriver CV i omvendt kronoligisk rekkefølge, det vil si med det nyeste øverst. DinSide har ikke vent seg til dette ennå (høyre og venstre hjernehalvdel osv), men dette er jo i grunnen i tråd med rådet om å ta det mest fordelaktige først: Som regel avsluttes utdannelsen med de høyeste og mest kompetansegivende eksamene. De fleste får også bedre jobber med årene.

Det kortfattede og tabellmessige er selve hovedhensikten med en CV. Bruk heller liten skrift enn å la deg friste til å skrive mer enn én side. Er det likevel umulig å unngå mer enn én side, så kopier side to på baksiden, slik at CV-en i det minste er på ett papirark.

CV-en beskriver i tabellform hele ditt livsløp, i det minste etter avsluttet videregående skole. Om det er "huller" i kronologien, må du være forberedt på at arbeidsgiver spør hva du gjorde i dette tidsrommet. Vi vil likevel ikke anbefale at du setter veldig ufordelaktige ting på CV-en din. Det er bedre å forklare slikt muntlig under et eventuelt intervju.

Og som sagt: Har man gjort forferdelig mange forskjellige ting, som ikke lar seg kategorisere i samleposter, bør man velge ut det mest relevante og utelate resten. Selv om dette skulle gi huller i kronologien, vil arbeidsgiver antakelig foretrekke et håndterlig og oversiktelig dokument med det viktigste i.

Attester og vitnemål


DinSide setter ikke pris på for mye papir, så vi skriver ofte i annonser at attester og vitnemål kan medbringes til et eventuelt intervju. Men står det ikke noe om det, forventes det "full pakke", med søknadsbrev, CV, attester og vitnemål, sendt i posten.

Dine attester og vitnemål bør samsvare med CV-en. Alt som står i CV-en dokumenterer du her med attester fra dine arbeidsforhold og vitnemål fra dine utdannelser.

Her gjør det seg absolutt ikke med "hull". Utelatte vitnemål kan skape tvil om du har gått på skolen overhodet, og ihvertfall om hvilke karakterer du hadde. Noen arbeidsgivere vil kanskje fundere over hvorfor det ikke er attester for noen av arbeidsforholdene.

Nå kan det være en ganske stor jobb å dokumentere sin fortid, spesielt om det er lenge siden sist du gjorde det, og du ikke har full orden i papirene.

Men den jobben bør du nesten ta. I motsatt fall bør du skrive at "Dokumentasjon kan ettersendes" eller liknende. Det samme kan du gjøre med dokumenter du mener er helt irrelevante.

Om du har en attest med formuleringer du ikke er sikker på er egentlig rosende, kan du ta kontakt med denne arbeidsgiveren én gang til, og be om en naken bekreftelse på at du har jobbet der fra dato til dato.

Referanser


Det er svært vanskelig å skaffe seg et bilde av en kanskje nervøs søker under et kort intervju og ved mer eller mindre sannferdige attester. Folk som kjenner deg godt, og som kan forteller om deg, er derfor viktigere. Du bør oppgi minst to referanser. Husk at du bør innhente tillatelse fra referansepersonene først. Om de virkelig ikke har noe godt å si om deg, vil de som regel be om å få slippe. Sjefer du har hatt et godt forhold til er gode referanser. Har du ikke tidligere arbeisforhold bak deg, kan du bruke læreren din som referanse. Personlige venner og slektninger er ikke å foretrekke, selv om det må være lov om disse også er tidligere overordnete.

Intervjuet


I intervjuet skal du markedsføre deg selv. Det aller viktigste i all markedsføring er å kjenne markedet. Det er vanskelig å gjøre noe dårligere inntrykk i et jobbintervju i DinSide enn å foreslå at vi bør begynne med kalkulatorer. Men det har skjedd.

Kunnskap om arbeidsgiveren får du gjennom årsrapporten, som større bedrifter trykker opp og kan sende deg. Mindre bedrifter sender årsmelding og regnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, hvor du kan få ut dokumentene mot et gebyr.

Du bør ringe og spørre om de har reklamebrosjyrer, produktkataloger, et nettsted eller annen offentlig informasjon. Har lederen holdt offentlige foredrag som det finnes referat av? Søk på firmanavnet og ledernes navn på internett (Kvasir, Alltheweb, Alta Vista, de store avisene).

Om det i annonsen er oppgitt telefonnumre til folk som kan gi nærmere opplysninger, så ring dem. Men vær også her forberedt på hva du vil spørre om, og ikke bli overrasket om de stiller deg spørsmål.

Det er nesten ikke mulig å vite for mye om arbeidsgiver.

Det sies at det i større banker og andre konservative institusjoner lønner seg å innta en noen ydmyk og tilbakeholden holdning under intervjuet, ihvertfall for yngre søkere. Men kanskje er bedrifter som krever underdanige ansatte enten allerede døde eller døende. Generelt vil vi anbefale en aktiv holdning under intervjuet:

  • Du bør demonstrere at du vet mye om arbeidsgiver
  • Ikke smisk: Ikke beskriv arbeidsgiver i undødig rosende vendinger.
  • Om du mener å ha lokalisert noen svake punkter i arbeidsgivers virksomhet, så påpek gjerne dette i forsiktige vendinger, om du tror du kan bidra til å styrke arbeidsgiver på disse områdene.
  • Kom gjerne frem med idéer og forslag.
  • Ikke vær sjefete, men ta gjerne styringen under intervjuet. Vis deg interessert. Still spørsmål.
  • Om du kommer helt skjevt ut - blir nervøs og sitter og vrir deg i stolen - så prøv å løs opp situasjonen. Det er lov å be om en pause og ta en tur på do eller hente kaffe.
  • Vær ærlig - om det finnes ufordelaktige ting å si om deg, er det bedre de kommer frem nå enn under et ansettelsesforhold senere. Ofte vil arbeidsgiver kunne se gjennom fingrene med mange svakheter, om du demonstrerer verdifulle kvalifikasjoner på andre områder.


Timingen

Ofte er søknadsfristen to-tre uker etter annonseinnrykket. De fleste søknader kommer nøyaktig til fristen, og der ligger da din konvolutt sammen med søknadene til en bunke konkurrenter. Vi anbefaler at du i stedet slenger deg rundt og søker med én gang. Det er all grunn til å tro at arbeidsgiver har bedre tid til å snakke med deg nå, når du er nesten alene på banen, enn når alle søknadene har kommet og kanskje et stort antall personer skal intervjues.

Er du veldig ivrig, kan du jo søke muntlig, over telefon, og be om få komme og "ta en titt" med det samme.

Dette er kanskje en uvanlig fremgangsmåte for en person som allerede har en god jobb, og det er nok særlig nyutdannede som kan sjarmere arbeidsgiveren ved en slik ungdommelig iver. Om du får en avtale dagen etter, eller senere samme dag, har du svært liten tid til å sette deg inn i bedriften. En mulighet da, kan være å dra en time eller to før avtaletidspunktet og be resepsjonsbetjeningen om årsrapporter og brosjyrer som du leser deg opp på rett før intervjuet.

Flere artikler om jobb har vi på DinSide Jobb. Forøvrig har vi selv stadig en ledig stilling som journalist for den som har økonomiutdannelse og/eller journalistkompetanse.




cv & intervju ny jobb

Nye tester på Dinside

Fem DAB-radioer i budsjettklassen

TEST: Vi har testet fem høyaktuelle DAB-radioer til under 800 kroner.

Pølsa med 30 prosent grønnsaker

Pølsa med 30 prosent grønnsaker.

Samsung UE55KS7005, Sony Bravia KD-55XD8505 og LG 55UH850V

Vi har testet tre høyaktuelle TV-modeller i den populære mellomklassen, og kåret en vinner.

Mest kommentert

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Debatten er stengt mellom 23 og 07, og stenger automatisk 7 dager etter publisering. Mer om vilkårene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende sendes til tips@dinside.no.

RSS RSS FEEDER:     Hele DinSide  |   DinSide Data  |   DinSide Motor  |   DinSide Reise  |   DinSide Økonomi  |   DinSide Jobb  |   DinSide Bolig  |   DinSide Mobil