HVA JEG VIL med UNDER EN STEIN I SKOGEN
DENNE UKA: ProgramErklæring! Tøgrim er Tilbake
Under Steinen - men HVA gjør'n på DinSide? Har Tron Solgt seg Sjøl, sin Sjel og sin Stein? HVA skal han skrive om FRAMOVER - og blir'e med PÅHOLDEN PENN, eller LIKE vilt, fritt og tankevekkende som FØR? Eneste AUTORISERTE, garantert SANNFERDIGE SVAR i SKOGEN finner'u HER!
annonse
1999 dør. Året, hundretallet, tusentallet.
Og så er STEINEN ute igjen. For første og siste gang i DET men med HEFTIGE løfter om at NÅ ska'rre by'ne å ligge Nye Nøtter under her Rrrregulært!-
Gamle lesere av STEINEN veit hva jeg snakker om. For sånt har jeg låft FØR!
Men denne gangen er det HELT SANT! (akkurat som alle andre nyttårsløfter...):
HVORFOR blir'e sånn?
Det handler noe om
(hvem DERE er? kommer jeg tilbake til!)
Derfor BEGYNNER jeg pånytt denne gangen, i denne SISTE Steinen-artikkelen i det DAUE tusenåret, med mitt PROGRAM. For det neste, levende tusenåret, som akkurat nå blir født...
(Ny artikkel for STEINEN skrivi og lagt ut i DESEMBER 1999...)
Mens jeg skriver, er Under En Stein I Skogen knapt 4 år gammal.
Vi fikk ut den første STEINEN i Februar 1996. Men i virkeligheta hadde vi jobba i RomJula 95/96 ... det var meg og supernivøen Aslak (som Computerworld seinere gribba til seg, sånn at han ikke lengre kunne bli utnytta av meg. Akk ja, den kapitalismen!)
På denne tida var InterNetts gjennombrudd i Norge knapt 1 år gammalt.FØR STEINALDER'N
Religiøse NettIster vil riktignok hevde at INettet hadde en slags 30-års-bursda i oktober 1999, ettersom to maskiner sendte den første meldinga til hverandre i det som seinere blei ArpaNett i okt 69. Men i praksis var forskjellen på det som skjedde i 69 og det vi har nå som forskjellen på ei sedcelle og en blåhval - både i størrelse og organisasjon!
Og - som dere husker - INGEN visste hva Internett var i 1994.
Jeg tok imot den første Epostmeldinga i NRK i studio i Sånn Er Livet under OL i Lillehammer våren 1994. Gutta som fixa det kom fra Oslonett. De hadde (ifølge myten) solgt sitt første PRIVATE Internett-abbo til en (full) bissnissmann de traff på byn våren 1992. Våren 94 hadde INGEN i NRK-huset HØRT om InterNett - Ikke Førde, ikke INGEN!
Et år etter var NAVNET Internett kjent - og frykta, og stort sett skjønte folk IKKE BÆRA av hva det var for no.
Sammen med OsloNett og ComputerWorld gjorde jeg det støntet som førte til at den første STORTINGSGRUPPA fikk Internett.
Etter at Erling Folkvord og RV forgjeves hadde bedt om å få Internett i et års tid, fant vi ei telefax-linje som gikk utafor sentralbordet. Så sendte vi brev til datasjefen på Tinget og sa at om et par dager kommer Oslonett og kopler opp RV på Internett på den linja. DA blei det fart i sakene! Og få månter etter hadde både den ene og den andre stortingsgruppa tilgang...
Men før det hadde jeg og IT-sjefen en artig diskusjon på telefon, som gikk omtrent sånn:
Han: Hva skal de med Internett?
TØ: Sende og motta Ebrev og få informasjon og sånn! Hva mener du de skal bruke til det?
Han: X400!
(Og tre månter etter dette blei Oslonett solgt for ørten titalls millioner til en desperat mediabedrift, som var hysterisk redd for å ikke nå toget, og omdøpt til SchibstedtNett.)
På denne tida begynte jeg å PLANLEGGE Steinen. I Tia Før Steinalder'n, da de fleste av dere IKKE hadde HØRT om eller bare SÅVIDT hørt om Nettet.
(Jeg HADDE hørt om det. Riktignok ikke like tidlig som Proff Nordhagen eller Norsk Internetts Største Mann Gisle Hannemyr eller Håkon W. Lie (han unge og pene, ikke han som beit hue av innbilte kommunister hver dag når han blei sint.) Bare for å få fram at det er folk som er både eldre, større og klokere enn meg.)Frykt For Framtida...
Men jeg fikk altså ikke starta opp Steinen i GJENNOMBRUDDSÅRET 1995.
Det fikk meg til å føle en DYP fortvilelse:
Jeg var nemlig sikker på (i motsetning til fx Førde og Dominerende Gutter i Norsk Forfatterforening, og i likhet med fx Store Gisle og Kåre Frydenberg, daværende Schibstedt-dirr.) at InterNett KOM TIL Å BLI svære greier.
Verdens STØRSTE greier, faktisk.
Og jeg VA'KKE MED!
Jeg var en HÅPLAUS gammal, gammalDAGS skriver som fortsatt var lenka til PAPIRET!
PAPIRET, som (i beste fall, hvis det er bøker) støver bort i bortgjemte hyller, kasser på loftet og kroker i kakkelakk-infiserte antikvariater i 100 år, der 1 av 10 000 nyskjerrige ungdommer som vokser opp i neste og neste og neste generasjon KANSKJE av og til tar seg en 5-minutters titt, før de nyser, legger fra seg den støvete greia og stormer ut i sollyset for å gjøre klokere ting enn å lesa no GAMMALT TULL (de løper fx etter mennesker av et eller anna kjønn!).
Og som I VERSTE FALL går i søpla etter en dag, eller brukes i bånn av boksen under kattesanda, eller ligger ei uke eller tre i magasiner som folk leser og så hiver eller roter bort (sånn at de aldre FINNER IGJEN artikkelen min 3 år etter, når de HUSKER at det var ... et eller anna interessant? ... Tron Øgrim skreiv om Mobiltelefoner og Harrybamser eller om Opphavsrett i Framtida og Det Gamle Kina...???)
For ikke å snakke om de SNAKKA orda mine, som jeg spruter ut over folka på første benk flere ganger i uka i 10 månter i året, (mens de på bakerste benk må ta dem inn som lydbølger), men som så straks forsvinner med vinden og overlever som stadig bleikere skygger ettersom lyarane mine blir eldre, opplever andre og mer spennende ting, drekker og får Alzheimer, og minnet om formuleringene mine til slutt blir til blomsterjord med hjernene til meg og publikum.
Og her ville jeg BLI! En anakronisme klistra til smuldrende papir og blåst bort med vinden -
- mens NYE generasjoner av Skrivere og HistorieFortellere la seg ut på Det Evige Nettet, der de kunne leses (og snart høres! og sees! og snart åsså bli i stand til å LUKTE fortelleren, og KJENNE dusjen av spytt over første benk når han sier TtttTT!! og PpppPP! og tilmed (men her tør jeg ikke gå videre på grunn av sensuren).
Kort sagt:
- Gammaldagse PapirSkrivere forsvinner i det dype, svarte mulden...
- mens NettSkriveras Stemmer blir med, når våre etterkommere flyr til stjernene!
Og JEG hadde mista toget!UNDER STEINALDER'N
Trudde jeg.
Da jeg omsider kom til Stasjonen, noe andpusten, med hjelp av diverse entusiastiske ungdommer og koding fra HT-ml (alias Gatas Parlament, som bortsett fra Revolusjonær Ræpp på Nårrsk på den tida åsså var berømt/berykta for den storarta AkersRenna-parodien DAGBLODET på ettervinteren 1996.
For der ute var jo Strålende Ting...
Som diverse kapitler av Torgrim Eggens roman HILAL (fortsatt den beste norske KyberPønk-romanen, og hvis du IKKE har lest'n, plukk'n opp straks du ser'n!) og Diverse Løfter om InterAktive Romaner og Nye Tidsskrifter med Geniale Kommentarer og GudVeitHva.
Steinen vakte riktignok INTERESSE.
Jeg fikk MASSE positiv Epost. (Mesteparten av dem fikk jæ'kke SVART på en gang, som den fra min Flotte ForfatterKollega May Grehte Lerum).
Og en masse KLIKK! En dag eller tre var STEINEN tilmed på lista over Norges Mest Leste (og det uten en eneste Våt Pusekatt...) Ganske fort var sida tilmed LINKA verden rundt, tilmed fra JAPAN. Følelsen av å bli LEST ukentlig i Japan, California og andre fjerne og merkelige land var et virkelig stort K(L)ICK...
Etter noen månter våren 96 hadde jeg lært to viktige ting om Internett:1) Det ER folk der ute som er villige til å LESE. Gjerne LANGT, og gjerne TUNGT.
Den Offentlige Visdom sa (sier!) at sånn ær'e IKKE. På Nettet sitter folk bare å KLIKKER og SØRFER, evt. stopper på bilder av Fattige Damer (med råd til bare bittelitte granne klær) eller i høyden for å lese overskrifta på sånne artikler som blir forstått av bikkja til Jon Michelet.
Men Steinens Edle Lesere kom tilbake, uke etter uke, for å lese DIGRE eposer om DataJuss og 6 år Gamle Maskiner og SpråkTeori og Livet på 3000-tallet. Nesten uten bilder (og alle damene hadde klær!). Noen av dem kom tilmed tilbake 4 år etter, etter mer enn et år med bare SPINDELVEV under steinen, og skreiv sure brev og spurte hvorfor det ikke kom MER. (Noen av dem stoppa meg på gata åsså, og trua med forferdelige ting!)
Drit i Den Offentlige Visdom. THE Lesers ARE OUT THERE.2) NETTET er VERDENS DEILIGSTE PUBLISERINGSFORM.
Etter 40 år med voldsomt uttrykksbehov har jeg vært med på det meste. Det by'nte med stensilavis i klassen på Bryn Folkeskole sist på 50-tallet. Seinere var jeg RedMedlem i ei prisbelønt skoleavis som vi satte med LetraSet på Teisen Skole, mislykka redaktør i Ungsosialisten (bla' til Sosialistisk Ungdomsforbund) og innom blysatstrøkkeri i 1965, gratisarbeider på KlampeKassens 1. nr i 1969, som vi satte med en IBM kulehuemaskin, brekker av diverse bøker - alt fra innmat til bestiller av utsider og skrivi baksider og redigert billedsamlinger sammen med mange slags rare grafikere i mange slags rare systemer...
Og jeg har laga radio, lydbøker på teip (i tillegg til mange, lange opptak gjort av SikkerhetsPolitiet), laga fjernsyn, klipt og kommentert video for skole...
Utenom etpar tusen foredrag.
Jeg har en følelse av at det eneste jeg ikke har gjort er å synge opera. (Ja, jeg HAR spilt i skuespill! Sjøl om jeg ikke fikk tittelrolla i Thomas Ryers oppsetning av PIPPI LANGSTRØMPE, fordi Bergen nekta kommunal kulturstøtte.)
IKKENO kan sammenliknes med InterNett.
Ikkeno har så kort avstand mellom ide og publisering. Det fins ikke NOE anna medium der du så RASKT kan værra der UTE, bli LEST og få REAKSJONER.
Ikkeno er så herlig lett å REDIGERE, heller. Å PRØVE en billedside fx. Hiven UT DER hvis den går, I SØPLA hvis den ikke går. GLEDEN ved å mekke det uttrykket du faktisk føler at du VIL HA, og SLIPPE å leve i 10 år etterpå med no du VIRKELIG ikke likte.
Dessuten ær'e sjølsagt veldig bra for DERE. De som TRENGER no av Tøgrim, kan bare HENTE det eller LINKE det DerOgDa! Og i motsetning til Avis eller Radio eller TungeTale er det LIKE Hentbart om 10 år.
(No'n folk som ville bruke artikler fra STEINEN på Institutt For Rettsinformatikk, spurte om de kunne STOLE på at artiklene blei liggende LENGE nok, Vel, foreløpig HAR de kunnet stole på det... Og står'e til meg, skal de kunne stole på det om 100 og 1000 år.)
Så jeg fant ut at HER (på Nettet, i Steinalderen) var det HERRLIG å være. Vannet var varmt, og jeg ville ikke ut av det. Så jeg skulle bare BLI, og STEINEN skulle fornyes Uke etter Uke etter Uke...Stille etter Steinalderen
Men sånn gikk det jo ikke.
Og ikke for de andre SteinAlderFolka heller. T. Eggens Hilal På Nett fx blei aldri færi, og han forsvant Av Nettet. Sammen med m(y/ang)e ann(a/dre).
STEINEN levde av Glad Entusiasme... Men DataRevolusjonen Raste Videre, og om den ikke SPISTE sine barn, så ga den oss JÆVLIG mye å gjøre!
Gutta som HJALP meg Under Steinen fx - førstemann, Aslak Borgersrud, begynte i PCWorød, og den neste, Martin Raknerud, var ei god stund webmaster i KlampeKassen.
Sjøl hadde jeg FOREDRAGSREKORD våren 1996 (43 foredrag i april!) og ga ut Hemmelig Bok i 1997 (Hilsen Til En Generasjon av Kvikksølv - Løgnaktige Spådommer om Datarevolusjonen, Verden, Norge og Deg.) Det blei ny bok i 1998, nå om noe HELT anna (Tron Øgrim Intervjuer 10 SPORTSGÆRNINGER - lange intervjuer med bl.a. Drillo, Anja, Ole Lukkøye, Astrid Lødemel, Vegard Ulvang, Anders Krystad, Stein P. Åsheim og Arne Næss senior!) og utredning(?) i 1999 (Staten og Nerdene - om statens behov for dataarbeidskraft tidlig på 2000-tallet, gitt ut av STATSKONSULT (de tar 50 spenn for'n).
Dessuten PRØVDE jeg å skrive et par bøker til (bl.a. en om SKOLE og DataRevolusjonen: HVORFOR SKOLEN MÅ KNUSES, forarbeider ligger Under Steinen). Og...
(Og personlig blei 1997-8-9 skikkelig BRATTE år, med uventa, tøffe, sørgelige konflikter, på toppen av all jobbinga.)
Under trøkket av alt dette levde steinen langsommere, og lang sommere, og la ng so mm e r e . . .
Utover høsten 1996, og så LITT i 97, og NESTEN ikkeno i 98, og INGENTING (til nå) i 99...
Fordi det ikke var dette jeg VILLE gjøre?
Feil, Det VAR dette jeg ville, det som gleda meg MEST. Som jeg hadde (og har) mest tru på betyr no LANGSIKTIG. Som sagt, jeg vil Til Stjernene.
Men det va'kke dette jeg MÅTTE gjørra. Jeg MÅTTE holde foredraga (som gleder meg og gir meg mye) og skrive artikler for blekker jeg bryr meg om, som Dere Leser, og holde motorn i gang for å overleve -
- og STEINEN blei et overskuddsfenomen. Altså fikk den ligge i ro, så lenge oppdrifta måtte brukes til å holde hårfestet over vannet.Har Tøgrim Solgt Seg?
Tusenåret går UT. Og STEINEN kommer INN.
Men denne gangen på DinSide, Og med REKLAME!
Hva ær'e som har SKJEDD? Har Tron SOLGT - om ikke SEG SJØL, så STEINEN?
Svaret er sjølsagt ...
JA. Når'e gjelder Tøgrim SJØL. Han har solgt SEG for MANGE år sida.
Første gang da han var TENÅRING, faktisk. Da solgte'n seg bla til Dagbla(blabla), der han STABLA og PAKKA og SENDTE ut BORGERLIGE AVISER for PENGER.
Seinere SOLGTE han seg til BRYGGERIINDUSTRIEN. (Finn Gustavsen sa, på et tidspunkt da han var sintere på Tøgrim enn han er nå, at åssen kunne TRON, som kalte seg kommunist og alt ting, SELGE seg sjøl til den Reaksjonære ØlKapitalen?)
Så slutta han med hederlig arbeid og blei Journalist. Og SOLGTE seg - til Dagbla, NRK, Arbeiderbla, Klassekampen, Bergens Tidende, Computerworld osv osv.
Og by'nte å holde FOREDRAG, og SOLGTE seg til IBM, Microsoft, Statoil, Telenor, Europay, Fokus Bank, Geelmuyden & Kiise, Statskonsult, Posten, Utenriksdepartementet, Politiets Overvåkningstjeneste (julemøte 1991!)...
og begynte å selge KONSULENTTJENESTER til... osv osv.
Det må innrømmes at Tøgrim er en håplaus KOMMERSIALIST. Ikke har han, som Buddha, Rik Pappa, sånn at han kan Gå rundt og dele ut Milde Gaver og Gjøre Godt helt Gratis. Ikke har han Stipend fra KGB eller DNA, ikke er han Professor i Litteraturvitenskap eller medarbeider i Den Politiske Redaksjonen I Dagbla(blabla) eller Vege(blabla) -
han MÅ, kort sagt, værra kommærs for å overleve.
Og det verste er at det ær'n STOLT av, den skamlause jæværn.
Han er IKKE sydd PuterUnderArmaPå av noen Interesser. Han ikke bare SNAKKER om kapitalismen, han OVERLEVER sjøl, der ute i Kapitalismen (og veit altså mer om hva han snakker om enn mange av teoretikera, påstår han.).
Men hovedsaka, for TRON, er DETTE:
Jeg JOBBER ikke for å tjene penger. Jeg TJENER PENGER for å JOBBE.
Jeg driver med sånt som jeg VIL drive med. Sånn sett er jeg skamlaust privilegert, og føler meg ydmyk når jeg tenker på alle de flotte folka der ute som står på et langt liv og IKKE får den fine sjangsen jeg har fått.
Men FOR å kunne fortsette med det, må jeg få inn penger til bensin og øl og bøker og kattemat og andre nødvendighetsartikler.
Ellers STOPPER skrivinga. og Snakkinga. Og alt det andre.
Problemet med STEINEN, var at jeg hadde ikke TID/MULIGHET til å fortsette å jobbe med den UBETALT, BARE som Glad Amatør. (Jeg få'kke Statens Kunstnerstipend til sånt. Om noen år vil dere kanskje syns det var rart, men i 1999 ær'e sånn.) Følgelig MÅTTE jeg få betalt, FOR å kunne prioritere tida sånn at det blei noe MER Under Der.
Forskjellige hyggelige folk har TILBUDT å betale for STEINEN. Det blei DinSIde, bl.a. fordi Bernhard Steen i sin tid nærmest var STEINENS Ste(en)far:
- Berhard inviterte meg inn til å skrive i PCWorld, der han ga meg sjansen til å skrive DataArtikler helt ulike alt anna som fantes i pressa. Det ga meg en fin sjanse til å møte et stort nytt publikum, som jeg har fortsatt å ha under flere utmerka redaktører etter at Bernhard slutta der i blekka.
- Nå tilbøy Bernhard meg å kjøre Steinen på akkurat samme måte som før:
Jeg skriver om AKKURAT HVA JEG VIL, AKKURAT SÅ SÆRT JEG VIL. Bortsett fra StraffeLova blir jeg ikke stoppa...
Det er ei FRI dataspalte! Om ikke Verdens, så Norges og Nordens frieste, trur jeg.
Det er faemtameg et godt tilbud. (BEDRE enn jeg har fått diverse andre steder, der folk angivelig er mye mindre kommerse...)
Så om jeg har solgt meg SJÆL - akkurat som før! - og om jeg og STEINEN dukker opp med Reklame På (akkurat som når jeg skriver i Aftenposten, eller i fjernsynet NRK!), så har jeg ikke solgt min SJEL! Akkurat som før, det åsså.BautaSteiner
Så NÅ er vi HER. I den NYE tia, UENDELIG lenge etter STARTEN (5 år!).
STEINEN er TILBAKE igjen.
Nå SKAL den gå ukentlig. (Med et forbehold - mer om det... seinere.)
Men hva VIL jeg med Steinen? (OG where do we GO fra hær?)
Steinen her det Hemmelige Datastedet mitt. Jeg har skrivi om DataRevolusjonen og Mennesker - Samfunnet, Kulturen, Bisniss, Poltikk osv osv i 20 + år.
Målsettinga med steinen er å legge ut ALT jeg har skrivi om data!
(Det er mulig at jeg lurer unna enkelte ting som er så pinlig dårlige at ikke sjøl bikkja ville dra dem med hjem. Men i så fall har jeg tenkt å late som om de ikke fins - eller er skrivi av en annen, fx TronD Øgrim!)
Sånn at det danner en STOR, LØPENDE KOMMENTAR. Ei SamTidsHistorie.
Som kan brukes av DERE, NÅ, uansett hva dere vil (Forbedre Verden, Tjene Penger, eller Imponere Et Eller Anna Kjønn!)
Og som kan leses av FRAMTIDA som et krønike om hvor kloke - og dumme! - VI var, som var midt oppi det. (LESES? Et forbehold her: Mer om det seinere...)
Men hva ER STEINEN?
Steinen er ET LITTERÆRT VERK.
En venn av meg har beskyldt meg for å skrive monumenter over meg sjøl. JA! SJØLSAGT gjør jeg det! (ALLE som skriver med noenlunde ambisjoner, gjør det for å ETTERLATE seg noe verdifullt!)
STEINEN som verk er viktig for meg, åsså fordi det er det FØRSTE verket av sitt slag (på Nettet) i Norge.
Det er, til nå, IKKENO skrivende menneske som har GÅTT UT med et sånt brageløfte som dette:
Å legge ut,
i VARIG form,
som en HELHET og med KOMMENTARER,
ALT de har gjort (på et felt),
tilgjengelig for ALLE i Verden,
så lenge Nettet finner lagerplass for det
altså for ALLTID (ihvertfall så lenge steinen blir kopiert av andre...)
For å være ærlig: I 1995 hadde jeg ikke venta at INGEN annen i Norge hadde STARTA noe sånt prosjekt, før 1000årsSkiftet. (Og en del av den arrogante, egoistiske frykten min for å komme FOR SEINT TIL TOGET, handla om at jeg hadde LYST TIL, ja faen jeg BRANT FOR, å VÆRE den historiske personen!)
Så EI målsetting er å være FØRST:Verdens første TRON med Verdens første STEIN.
Men dette er ikke den STØRSTE målsettinga.
Den største er å være BRA.
Det betyr å være intellektuelt interessant og VIKTIG. (En VIKTIG Stein!):
- At Steinen, med tia, skal gi et ALLSIDIG bilde av FLEST MULIG sider ved den veldige revolusjonen som er i gang nå. At du skal kunne GÅ til Steinen og få IDEER og PANORAMAER og SMÅ og STORE INNSIKTER.
(ei DUM, men TIDLIG Stein er ikke noen stor målsetting!)
OG at steinen skal være spennende og LITTERÆRT BRA:
- At steinen skal være manisk og mangetydig og morsom og mystisk! (En VAKKER stein!)
Å være med på å skape et FORBILDE for EN NY MÅTE Å FORTELLE PÅ!
er min ubeskjedne hensikt med STEINEN!Stepping Stone
Er det ALT? NEI.
For når jeg SKRIVER om DATA nå, ær'e ikke fordi jeg BARE er interessert i Tekno (eller Revolusjoner, eller Bisniss...)
Jeg kaller meg KulturJournalist. Jeg har skrivi no'n hundre artikler om Ibsen, og anmeldt Teater, og møtt Thor Heyerdahl på 3 kontinenter, og laga radioteater om Esperanto og Volapük, og skrivi intervjuer med jounralister og jurister, og skrivi om KrutTårnet i Riga (som aldri hadde vært kruttlager) der tyske studenter tjente flere hundre gullrubler på å selge 300 år gammal dueskitt.
Alt dette handler om Fortida og Menneskene og Mysteriene og Mulighetene og Framtida.
La oss si at jeg FÅR TIL det jeg vil med Steinen (og ikke snubler i'n og brekker den gamle nesa mi...)
DA ær'e på tide å ta et skritt VIDERE...
Og planlegge å legge ut ALT ANNA jeg har skrivi.
Sånn at det kan ligge stille og lydløst under steinen og vente -
til noen syns de trenger det.
(Sa jeg forresten lydløst? Forbehold for det. Og STILLE? I betydninga UBEVEGELIG? forbehold...)
vent og se!
men MÅLET? TusenÅrsLøftet?
Etter 2000
Totale Tron!
Får jeg det til eller driter jeg meg ut?
Ærlig talt: Det DRITER jeg i.
Det æ'kke mulig for meg å leve i dag, med muligheter folk ALDRI har hatt før i Verdenshistoria, og ikke PRØVE -
Jeg vil MYE heller drite meg ut på å prøve, enn dø uten å ha prøvd!
Du, min eneste framtidige leser -
som KANSKJE finner denne Nedslitte Rullesteinen under en Fremmed Stjerne -
veit KANSKJE åssen det gikk!
tron øgrim
RSS FEEDER: