Annonse
|
|
|
|
Dagens H4-lyskastere kom til verden 3. mai 1971. De ble først brukt i VW boble og BMW 1600/1800. Siden har halogenlyset gått sin seiersgang verden over. Inntil gassutladningslamper, blir allemannseie, vil halogenlamper i mange år gi lys i mørket.
Virkemåte
En H4-pære (den vanligste pæretypen på dagens marked) består av to glødetråder. En tråd sørger for fjernlys, den andre sørger sammen med en blender for nærlys. Strømmen som går gjennom trådene gjør at disse blir varme og hvitglødende.
Glødetråden i H4-pærer er laget av Wolfram. Wolfram har et smeltepunkt så høyt som 3.380°C. Det som fordamper av wolframatomer fanges opp av halogen og binder seg med jod eller brom og går tilbake til den varmeste delen glødetråden som ren wolfram. Glødetråden blir resirkulert!
Tekniske forutsetninger
Godt lys krever god spenning. Alle lyspærers verste fiende er spenningsfall -- drømmespenningen på batteriet er 14,4 volt. Mye av dette forsvinner frem til lampen. De fleste batterier oppnår vanligvis kun en spenning på ca 13 volt og dette medfører at du oppnår en del dårligere lys enn det er potensiale til i lampene dine. Spenningsregulatoren er medskyldig i disse dårlige ytelsene. De slipper ofte gjennom for lav spenning for norske forhold.
Dette taper du på lav spenning
5% spenningsfall gir 20% mindre lys
10% spenningsfall gir 30% mindre lys
15% spenningsfall gir 50% mindre lys
Oppklaring rundt betegnelsene lux og watt
Biler som er eldre enn 1/1-94 har en maksimalgrense på 100% av 480 lux. Det vil i praksis si at bilen kan ha 6 fjernlys inkludert de som bilen har originalt.
Alle hovedlykter skal ha pærer på 60/55 watt. Nærlys og kurve/tåke lys teller ikke med i bilens totale luxverdi.
Andre artikler
Det finnes ingen snarvei til gassutladningslamper. Det kan du lese om her.Hvordan gassutladningslamper virker kan du lese om her.
Les mer om:
Annonse
Annonse