TEST: VW Passat 1.9 TDI 115 hk - Diesel på anabole steroider
Du har kanskje latt deg imponere av dieselbilene med såkalt Common Rail en teknikk der diesel og luft holdes blandet under høyt trykk i en felles rør for alle sylindrene. Felles for motorene er svært høyt dreiemoment og høy effekt. Her er den tyske motstanderen.
Det var i utgangspunktet Fiat gjennom sitt elektronikkselskap Magneti Marelli som først utviklet Common Rail-teknikken. De solgte systemet til elektronikkgiganten Bosch, som på sin side sørget for at bilprodusenter som Mercedes, BMW, Peugeot og Citroën (for å nevne noen) lynkjapt har tatt systemet i bruk i sine moderne dieselbiler i tillegg til Fiat, Alfa Romeo og Lancia.
I disse motorene holdes en diesel under høyt trykk (normalt ca 1.450 bar) i et felles fordelingsrør med åpninger direkte til den enkelte sylinder. Fordelen viser seg å være høyere dreiemoment og effekt, og teknikken er dessuten ikke alt for kostbar å produsere.
14 prosent sterkere
VW har ikke tatt i bruk teknikken i noen av sine biler, de har valgt å gå en annen vei med en separat pumpe/trykkbeholder for hver sylinder -- på godt norsk kalt pumpedyse -- der dieselen holder hele 2.050 bar. Resultatet er imponerende 115 hk og 285 Nm. Det er 35 Nm -- eller hele 14 prosent høyere moment enn PSA-gruppens (Citroën og Peugeot) 2-liters motorer yter.
Og det uten at pristillegget for denne motoren blir særlig høyt.
Bare 12 sekunder?
Vi har kjørt toppmodellen, en Passat 1.9 TDi(115 hk) stasjonsvogn med automatgear. Akselerasjonstiden er oppgitt til 12,6 sekunder. Denne tiden forbedres til 10,7 sekunder for en Passat sedan med manuelt gir, men dette er talltriksing -- akselerasjonen går mye raskere.
Ved akselerasjon i fart er det få normale familiebiler som greier å holde følge med den steroidiserte Passaten, du trykkes hardt og bestemt bakover i setet, og trenger å holde et fast grep om rattet. Og gir du full rulle ut av lyskrysset har du gjort noe dumt -- da må du regne med å legge igjen dekkgummi for flere hundre kroner på asfalten...