Nordmenn bør bli enda flinkere til å være oppmerksomme på mathygiene.
DinSide Farlige bakterier som er knyttet til matforgiftning, kan utløse alvorlige helseproblemer flere måneder eller år etter at pasienten er friskmeldt. De urovekkende funnene kommer frem i en fersk studie, skriver ABC News.
Høyt blodtrykk, nyresykdom og i verste fall nyresvikt er blant komplikasjonene som kan ramme inntil 10-20 år etter at man er friskmeldt fra en matforgiftning.
- Pasientene følges opp
Jetmund Ringstad er overlege ved infeksjonsavdelingen på Ullevål universitetssykehus. I løpet av sine trevde år som lege har han sett få tilfeller av senskader som følge av matforgiftning.
- Nå behandler vi stort sett akutte infeksjoner, så de kroniske plagene behandles hovedsakelig av fastlege. Det er mulig at det kan være en forklaring, men vårt generelle inntrykk er at dette ikke er mye utbredt, sier Ringstad til DinSide Helse.
Han understreker at pasienter som er smittet av såkalte patogene bakterier, som salmonella, følges opp med kontroll av avføringen inntil det foreligger negative prøver.
- Må bli flinkere
- Langtidsvirkningene ved matforgifning er foreløpig lite kjent, så det er positivt at det forskes mer på dette. I Norge har vi gode overvåkningsrutiner, og det gir oss muligheter til å forske på dette, sier klinisk ernæringsfysiolog Åse Andresen Bradley, og legger til:
- Det er ikke snakk om så mange tilfeller i året, men både de akutte problemene, og mulige langtidsvirkninger ved forskjellige typer matforgiftning, gjør at nordmenn bør bli enda flinkere til å være oppmerksomme på mathygiene. Dette gjelder både privatpersoner, de som driver serveringssteder og butikker, og ikke minst de som reiser til utlandet. Mattilsynet stenger hvert år mange spisesteder på grunn av dårlige rutiner rundt mathygiene.
- Dårlig dokumentert
- De langsiktige konsekvensene er en viktig men relativt dårlig dokumentert og studert side av matforgiftning, mener Dr. Robert Tauxe ved Senter for sykdomskontroll og forebygging i Atlanta, USA.
Forskerne ved senteret venter riktignok at ettervirkningene vil ramme et fåtall av de 76 millioner menneskene som blir rammet av matforgiftning verden over hvert år. De påpeker likevel at det er vanskelig å forutsi hvor mange som er i fare, og frykter at det over tid vil dukke opp flere sykdommer som kan knyttes til matforgiftning.
Ifølge Folkehelseinstituttet er Salmonella og Campylobacter de bakteriene som forårsaker flest matinfeksjoner i Norge. Andre bakterier og virus som gir infeksjoner, er listeriabakterien, enteropatogen E-coli og noroviruset.
Felles for disse smittestoffene er at de gir infeksjon i mage- og tarmsystemet. Om symptomene først starter etter noen dager, er det høyst sannsynlig at maten har vært forurenset med en av disse bakteriene. Diarè er det vanligste symptomet, men du kan også få feber.
Slik unngår du å bli matforgiftet:
Ikke smak på rått kjøtt eller rå farseprodukter
All farsemat, (hamburgere, kjøttkaker og lignende) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
Andre kjøttprodukter (hele stykker kjøtt) bør være godt stekt på overflaten
Hold rå kjøtt produkter atskilt fra mat som ikke skal varmebehandles
Vask skjærefjøl, kniver og annen redskap som har blitt brukt til å behandle rå kjøttvarer før utstyret brukes til å behandle andre matvarer
Unngå upasteurisert melk og melkeprodukter
Oppbevar kjølevarer i kjøleskap (sjekk at temperaturen i kjøleskapet holder cirka + 4 grader)
Vask hendene etter toalettbesøk, før matlaging, og før du spiser