DinSide Med denne 50-tommeren med full HD-oppløsning har Panasonic virkelig satt en ny prisstandard, for selv om veiledende pris er 24.000, så kan den allerede nå bestilles til godt under 20.000 kroner hos flere nettbutikker.

Joda, det er fortsatt mye penger, men det er likevel grisebillig til å være en helt ny modell fra et anerkjent merke. Men duger den?

Design & førsteinntrykk.

I likhet med priskuppet TH-42PV70F som vi testet for noen få måneder siden kommer denne 50-tommeren i tidstypisk pianolakkstil, kun brutt av en lys stripe helt nederst på skjermen.
Sjekk videoen eller bildene til venstre for detaljer:


Problemer med å se videoen? Last ned din egen versjon her:


Også fjernkontrollen er noenlunde lik, og det forstår vi – den både ser bra ut og føles solid. Merk deg at den likevel krever at du peker rett mot TVen for at den skal virke godt.
TVen leveres med et bordstativ som må monteres, og siden TVen veier hele 43 kilo kan du bare glemme å sette den opp alene. Vi skulle også ønske at TV-foten hadde vært dreibar, det hadde vært et pluss med denne vekta.

Dette er uansett et poeng du bør merke deg om du vurderer å henge beistet på veggen, for denne TVen er så tung at du bør forsikre deg om at veggen din faktisk tåler belastningen.

Bildekvalitet TV & DVD.

Også når det gjelder bildemenyene kjenner vi oss igjen fra TH-42PV70F, noe som betyr at du her får svært få innstillingsalternativer å leke deg med (igjen; se videoen eller sjekk bildene av menyene i bildespesialen til venstre).

Tilhører du gruppen som liker å tweake fargenyansene i time etter time er du altså advart; for det får du altså IKKE gjort på denne modellen. Her kan du grovt sett kun endre lysstyrke, kontrast, farge, og fargetemperatur.

Nå skal det sies at TVen gir ganske så naturtro TV-bilder selv når alt står med standardinnstillinger. Skarpheten er ikke som på gode LCD-TVer, men Panasonicen gjør likevel en god jobb, og spesielt hudtoner vises bra. I lyse partier er det likevel tendenser til litt lett flimring, det samme som på TH-42PV70F med andre ord, og det er også enkelt å avsløre at rulletekstene hakker mer enn på LCD-toppmodellen til Philips på 47-tommer når TVene står ved siden av hverandre.

Dette er et tegn på at TVen burde hatt bedre og flere bildebehandlingsalternativer for å få full pott.

Men så over til DVD. Vår DVD-spiller skalerte bildet til 1080i via HDMI-inngangen, og førsteinntrykket var svært lovende. Tro oss: I et riktig belyst rom vil de aller fleste smile fra øre til øre med et slikt bilde.

Når vi sammenlignet med bildet på Philipsen blir imidlertid svakheten ved de begrensede innstillingsmulighetene litt mer framtredende:

I jungelscenene på Apocalypto savnet vi f.eks mer smell i fargene, og i hete action-scener skulle vi gjerne hatt mer lysstyrke uten at det gikk på bekostning av sortnivået. Når du ikke har flere valg enn å justere kontrast og lysstyrke ender du nemlig ofte opp med litt for blasst bilde som et ok kompromiss.

Som plasmaTVer flest vasker den også ut litt detaljer for å presentere bildet jevnest mulig, men dette vil den vanlige TV-titter neppe legge merke til fra sofakroken og gir intet trekk hos oss.

Panasonic har tidligere vært kjent for sitt gode sortnivå, og bevares – det er fortsatt bra. Det er likevel ikke til å komme ifra at de beste konkurrentene nå har rast forbi. Av de TVene vi har testet hittil i år er det f.eks ingen tvil om at det er Pioneer som er den nye sortnivå-kongen, og kanskje mer overraskende; at også LCD-TVen til Philips oppleves som bedre når du sitter i TV-sofaen.

Bildefrekvensen på Panasonicen kan settes til 100Hz og Mosquito-NR (som minsker flimring i konturer) kommer svært godt med når vi ser på film. Når vi satte den på maks ble også hakkingen ved sideveis bevegelser langt bedre, så denne anbefaler vi virkelig at du tar deg tid til å aktivere.

Merk deg at de to andre bildebehandlingsteknologiene ikke virker på alle inngangene. P-NR, som hindrer brusing, fungerer for eksempel ikke via HDMI og PC-inngangen, mens MPEG-NR stort sett bare har effekt når du ser på film. Dette er begrensninger som var helt vanlig på forrige generasjons flatTVer, men som konkurrentenes nye modeller ikke lenger har.

HD DVD & Xbox360.

Her viser virkelig TVen sitt potensiale, for til tross for at denne Panasonicen ikke takler 1080p via komponentinngangen (vi kjørte altså 1080i), så ble dette en svært hyggelig affære.

King Kong på HD DVD så rett og slett fantastisk ut, og her kom endelig den ekstra punchen i fargene vi savnet på TV og DVD. Bildet var også langt mer stabilt, både i hete actionsekvenser og ved store panoreringer.

Dette var rett og slett gull.

Konklusjon & oppsummering.

Joda, denne TVen har sine svakheter. For selv om den er god på Blu-ray, HD DVD og HDTV-signaler via parabol så er det ingen tvil om at den krever høyere kvalitet på innsignalene enn Philips og Pioneer for å gi et godt bilde. Men ikke glem at du sparer over 10.000 kroner på å kjøpe Panasonicen. Og det alene vil for mange være det avgjørende momentet.

Men husk altså: For best bilde på denne TVen må du fore TVen med digitale TV-signaler (vi brukte selv parabol under denne testen) og du bør bruke en DVD-spiller med HDMI-inngang. Gjør du dette vil julaften komme tidlig i år:-)

Trykk her for alle flatTV-testene!

Minifakta:

50” plasma, 1920/1080-oppløsning = 1080p og full HD. 2 X HDMI, 2 X scart (RGB), 1 X komponent, minnekortinngang på siden, 1 X VGA.

Trykk her for alle flatTV-testene!