Vi lot fem personer blindteste åtte mat- og drikkevarer. Vi hadde både en billig og dyr utgave av den samme varen, men vi fortalte selvfølgelig ikke våre testere hvilken som var dyr og billig.
Etter intens smaking, måtte testerne si hvilke varer de likte best. Hver og en av testpersonene prøvesmakte alene, slik at ingen skulle påvirke hverandre.
Er dyre varer nødvendigvis bedre enn billigvarene? Vi har svaret.
- Fyttihelsike, så ekkelt, sier DinSides redaktør Karoline Brubæk, når hun blindtester kokt skinke. Hun ser ned på bitene med kokt skinke, og legger til:
- Den var utrolig bleik og utvaska.
Hun er overbevist om at hun nettopp har smakt på den kokte skinken fra FirstPrice. Det har hun ikke. Hun har nemlig smakt på Gildes relativt dyre kokte skinke, og skal man bare gå på pris, burde hun velge den kokte skinken fra FirstPrice. Billigmerket koster nemlig 97 kroner mindre per kilo en Gildes tilsvarende produkt.
Heller ikke blindtester Bård Bjørndalsæter var imponert over Gildes skinkepålegg.
- Den er gråaktig, tørr og har mindre smak, sier han.
Mens billigmerket beskriver han som saftig, og finere utseende.
Ingen i testen synes Coca Cola Light var spesielt god.
- Veldig daff, sier Elin Fugelsnes om smaken til det berømte brusmerket. Og hun får medhold av de andre i testpanelet. Alle våre fem testere synes billig-coalen smakte bedre enn merkevaren.
- Den er kraftigere og fyldigere i smaken, sier Elin og Bård.
Å ha den brune guffa på brødskiva er ikke fristende.
Karoline Brubæk om syltetøyet fra FirstPrice
Når det kommer til melkesjokolade, er det ingen tvil om at billigmerket ikke holder mål. Samtlige foretrekker Freias tradisjonelle melkesjokolade mot Kiwis billigvariant.
- Den smaker sjokolade, sier Ingrid Treborg etter en blindtest av Freia. Og billigvarianten...?
- Dette er juksesjokolade, sånn du får i Polen, sier hun.
- Ikke så god, tar en evighet å få i seg, sier Elin.
- Ikke fristende
Noen varer var testpanelet uenige om. For eksempel syltetøy. Der falt billigvarianten i god jord hos Paul.
Foto: Per Ervland
- Den er nærmere den smaken jeg liker, selv om det ikke det samme som hjemmelaget, sier Paul. Og han bør vite hva han snakker om, han er oppvokst med jordbæråker, og vant med ordentlig jordbærsyltetøy.
Karoline er helt uenig.
- Å ha den brune guffa på brødskiva er ikke fristende. Brun og trist, sier hun om billigsyltetøyet.
For ordens skyld - begge syltetøysmerkene oppgir å inneholde 40 gram bær per 100 g.
Og konklusjonen...
Etter at alle testerne hadde gitt poenger til sine favoritter, la vi sammen og fant at billigmerkene stakk av med over en tredel av poengene. Billigcolaen fikk høyest sammenlagt poengsum (fem av fem mulige) av billigmerkene, fulgt av juice (3 poeng).
Merkevarene stakk av med i underkant av to tredeler av poengene. Merkesjokoladen og -kjeksen fikk full pott. Riktignok var samtlige testere enige om at billigkjeksen var omtrent like god, men at utseende på kjeksen fra Sætre så ørlite grann mer delikat ut enn EuroShopper-varianter. Potetskruene fra Maarud og osten fra Synnøve Finden fikk fire av fem mulige poeng hver.
Med andre ord, totalt sett er de dyre merkene best, men et par billigvarer var like gode eller bedre enn merkevarene. Dessuten var det sjelden panelet var enige om hvilket produkt som var best.
Skal du i samme slengen gå etter pris, er det ikke sikkert merkevarene er verdt prisen. For du får billigmerkene for stort sett halv pris av merkevarene.