ICE mobilt bredbånd

DinSide Det er få spådommer som møter mindre motbør enn at mobilt bredbånd kommer til å bli stort. Mange sammenligner utviklingen på bredbåndssiden med hva vi har vært vitne til med fasttelefoni og mobiltelefoni. Allerede i dag er vi i ferd med å bli "trådløse", men kun mellom klient og aksesspunkt i hjemmet. På sikt vil aksesspunktet bli erstattet av en direkteknytning mellom klient og leverandør, spår mange. Man vil kunne koble seg på nettet, uten kabler, uansett hvor man befinner seg.

Det er imidlertid lite ved dette som er fjerne fremtidsscenarioer. Mobilt bredbånd er faktisk under utbygging allerede i dag, og utviklingen tar stadig sjumilssteg. Netcom og Telenor har lansert HSDPA - høyhastighets mobilt Internett med 1-2 Mbit nedlastingshastighet og rundt 300 kbps ut, og er i skrivende stund i ferd med å bygge ut i de største byene. Men selv om tilgangen foreløpig er beskjeden tilbyr begge mobile internettløsninger over hele landet - enn med noe mer beskjeden hastighet.

Lavere frekvenser - færre basestasjoner

Men fra sidelinjen har det dukket opp en aktør som tenker alternativt. Vi tenker på leverandøren ICE, som de siste par årene har digitalisert det gamle 450 MHz-båndet (NMT)ved hjelp av en teknologi kalt CDMA 2000, og dermed skapt et alternativt, høyhastighets 3G-nett for datatrafikk. Takket være lave frekvenser trenger ICE blant annet langt færre basestasjoner enn konkurrentenes UMTS.

Og i motsetning til Netcom og Telenor har ICE kommet langt i sin 3G-utbygging, i følge dem selv dekker de nå 75% av Norges landareal med det rette tilkoblingsutstyret.

Men ICE har ikke noen GSM, EDGE eller GPRS å svitsje til dersom 3G ikke er tilgjengelig, og våre egne tester av ICE fra en rekke steder i landet har da også gitt svært blandet resultat - blant annet med hensyn til stabil tilkobling. Derfor er full dekning en viktig ingrediens i oppskriften på ICE-suksess.

- Vårt mål er 85% dekning før utgangen av året, sier administrerende direktør i ICE, Mattias Peters.

På nett i løpet av sekunder

Nylig lanserte selskapet en oppgradert versjon av nettet sitt, CDMA EV-DO Revisjon A, som blant annet skal kunne gi inntil 3,6 Mbit nedlastingshastighet. Også her vil 1-2 Mbit være mer realistisk i praksis, men hastigheten avhenger av en rekke faktorer, inkludert plassering og antallet brukere.

Selskapet presenterte samtidig to nye modemer som skal gjøre det mulig å oppnå langt høyere hastigheter i det oppgraderte nettet. Den enkleste modemet er ganske enkelt en liten USB-dings som puttes i PCen og skal få deg på nett på sekunder.



Dette modemet bærer navnet D-50, og er ikke større enn en liten MP3-spiller. Det puttes ganske enkelt i en ledig USB-port, og har innebygd flashminne med drivere til Windows, MacOS og Linux. For førstnevnte starter installasjonen automatisk.

Når installasjonen er fullført må du starte et lite styreprogram, som lar deg koble til og fra nettet. Det hele er uhyre enkelt, du behøver ikke å oppgi brukernavn eller passord, modemet er forhåndskonfigurert og aktivert.

De første testene

Vi testet først modemet hjemme hos undertegnede på Jessheim utenfor Oslo. Her oppnådde vi umiddelbart god tilkoblingshastighet og langt raskere respons enn hva vi opplevde med den gamle utgaven av ICE-nettet. Vi målte hastigheten flere steder i huset ved hjelp av DinSides surfometer, og oppnådde mellom 700 og 900 kbps ned og mellom 300 og 700 opp. Dette er tilstrekkelig for gode brukeropplevelser ved vanlig surfing og enkel streaming av lyd og bilder.

Det viste seg imidlertid at dekningen var noe ustabil. Vi fikk ikke noen melding om at vi var koblet ned, men mistet rett og slett forbindelse med serverne vi var tilkoblet på nettet. Ved å trykke Stop og Start igjen i styreprogrammet var vi imidlertid oppe igjen på sekunder.

De neste dagene brukte vi D-50 ved en rekke anledninger. I bil mellom Oslo og Moss på E6 kunne vi koble oss på nettet nær sagt over alt, og fikk relativt god forbindelse mange steder. På Gardermoen oppnådde vi dekning, men kun rundt 140 kbps ned og 40 kbps opp. På Værnes var hastigheten oppe i 280 kbps, men på buss fra Værnes til Trondheim hadde vi kun sporadisk og begrenset kontakt.

I Oslo sentrum var hastigheten omtrent som på Jessheim, men under en togtur mellom Oslo og Bergen oppnådde vi kun nettkontakt en begrenset periode ved Drammen og Geilo stasjoner.

- Det er også vår erfaring at det er forholdsvis dårligere om bord på tog pga en god del sterkere isolasjon av radiosignalene inn til toget sammenlignet med bil/buss, sier administrerende direktør i ICE, Mattias Peters i en kommentar til DinSide Data.

Begrensninger

Ved å studere dekningskartene fikk vi kanskje den viktigste forklaringen. Det viser seg nemlig at dekningen ved bruk av dette modemet er langt dårligere enn de 75% ICE bruker i sin markedsføring av sitt bredbåndsnett. Dekningskartet blir ytterligere innskrumpet når man befinner seg innendørs.



For optimal hastighet og dekning må man nemlig bruke den andre tilkoblingsmuligheten, WLAN-modemet - kombinert med utendørsantenne.

WLAN-modemet minner om en vanlig trådløs bredbåndsruter, og kobler seg på ICE-nettet automatisk. Klientene bruker derimot vanlig WLAN-forbindelse eller kabel mellog seg og modemet. Dette vil dermed være den beste løsningen i forhold til bruk på hytta og lignende. Den kan også tilkobles 12V-strømkilder og brukes f. eks i bil.

Vi kommer tilbake med testrapporter av WLAN-modemet senere. Inntil videre får du en god pekepinn på om ICE er en løsning for deg ved å studere dekningskartet.

ICE mobilt bredbånd koster 399 kroner i måneden for fri bruk. For flere opplysninger, se hjemmesiden til selskapet.