DinSide Er du student, som jobber ved siden av studiene, kan det virke besnærende å starte egen bedrift for å kunne beholde stipendet.
Dessverre kan dette bli en ganske ulønnsom affære for mange.
Det har kommet oss for øret at en del studenter oppretter eget enkeltpersonsforetak i studietiden. Dette gjør de for å unngå at stipendet blir redusert når inntektene blir for høye i forhold til Lånekassens maksimumsgrenser.
Er du for "smart" med Lånekassen, kan du ende med å tape penger i stedet. Illustrasjonsfoto: Per Ervland
Lånekassens regelverk sier at 40 prosent av det maksimale lånebeløpet (8.290 kroner per måned i 2007) blir gjort om til stipend ved fullførte studier, såfremt studentens personinntekt ikke overstiger visse grenser.
For i år er denne inntektsgrensen satt til kr 116.983 for en heltidsstudent, som mottar støtte i 10 måneder i løpet av kalenderåret.
Tjener du mer enn maksimumsbeløpet, blir stipendet redusert: 5 prosent per studiemåned av all inntekt over maksimumsgrensen gjøres om fra stipend til lån. Er antall studiemåneder ti, vil studenten få et "stipend-tap" som tilsvarer 50 prosent av all inntekt over maksgrensen.
For å unngå å miste stipend, er det en del som etablerer enkeltpersonsforetak i stedet, slik at de kan føre opp fradrag som næringsdrivende, få en personinntekt under maksimumsgrensene, og beholde hele stipendet.
Økt skatt
Farene ved en slik modell er mange: På kort sikt er den største faren at studenten kan få så mye mer skatt som næringsdrivende at det vil være mer lønnsomt å forbli lønnsmottaker og heller akseptere at stipendet blir redusert.
Lønnstaker eller egen bedrift?
Post
Som lønnsmottaker
Merknad
Som selvstendig næringsdrivende
Merknad
Inntekt
130.000
130.000
Utgifter til inntekts ervervelse
20.000
Utgifter til arbeidstøy, utstyr mv.
20.000
Vi forutsetter at dette er reelle utgifter
Overskudd
-
110.000
Vi forutsetter ingen investeringer i driftsmidler
Personinntekt
130.000
110.000
Hele overskuddet, jf. ovenfor
Personfradrag
37000
37000
Minstefradrag
46800
36% av person- inntekt
-
Beregningsgrunnlag for skatt på alminnelig inntekt
46 200
73000
Skatt på alminnelig inntekt
12936
28 prosent
20440
28 prosent
Trygdeavgift
10140
7,8 pst av person- inntekt
11770
10,7 pst av person- inntekt
Sum skatt
23076
32210
Avkorting stipend
6508
=(130000-116983)*0,05*10
Inntekt etter skatt korrigert for tap av stipend
80 416
77 790
For å illustrere hvordan du bør tenke, før du velger bort livet som arbeidstaker, har vi laget regneeksemplet i tabellen til høyre.
Som du ser, er det langt fra opplagt at du vinner samlet sett ved å starte ditt eget firma som du kan føre fradragene på. Den viktigste grunnen er minstefradraget, som sjablongmessig settes til 36 prosent av lønna (max 63800 kr i 07), uten hensyn overhodet til størrelsen på de faktiske fradragene.
En annen ting mange ikke vet, er at trygdeavgiften er høyere for næringsdrivende enn for lønnstakere.
- Man kan dessuten ikke velge fritt om man vil være selvstendig næringsdrivende eller lønnsmottaker i skattemessig forstand, sier advokatfullmektig Tonje Johnsrud i Skattebetalerforeningen.
- For at likningskontoret skal godta at utgifter føres til fradrag i en virksomhet, må det være et visst omfang av aktivitet i bedriften. Den må drives over en viss tid og virksomheten må være egnet til å gå med overskudd.
Dette bør du tenke på før du starter for deg selv:
Pensjon fra Folketrygden beregnes ut fra arbeidsinntekt, det vil si din personinntekt. Dermed kan du risikere at pensjonen din blir lavere hvis du starter eget firma. (se eksemplet)
Som arbeidstaker har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Er du din egen arbeidsgiver, må du dermed dekke de første 16 dagene selv.
Som arbeidstaker er inntekten din summen av lønn og feriepenger. Starter du egen bedrift er det bare salg som genererer inntekter. Alt om feriepenger her.
Er du arbeidstaker, kan du motta skattefrie frynsegoder i tillegg til lønn. Les Frynsegodenes Konger
Trygdeavgiften er høyere for næringsdrivende (10,7 pst) enn for lønnstakere (7,8 pst).
- I tillegg må virksomheten være drevet for eiers regning og risiko. Det er de reelle forholdene som må legges til grunn ved denne vurderingen. Momenter som vil kunne tilsi at det foreligger en næringsvirksomhet kan for eksempel være at skattyter har flere oppdragsgivere samtidig, at han selv holder materialer og liknende, at oppdragsgiver kan reklamere på arbeidsresultatet og at det er avtalt en fast sum, i motsetning til timebetaling.
- Som eier av et enkeltpersonsforetak vil du dessuten kunne få dårligere velferdsordninger enn som lønnsmottaker. En ansatt får for eksempel sykepenger fra første dag, mens en selvstendig næringsdrivende har karensdager ved sykdom, og må selv dekke de første 16 sykedagene, tilføyer Johnsrud.
Kanskje for noen?
I regneeksemplet vårt har vi forutsatt at studentens utgifter i forbindelse med arbeidet er på 20.000 kroner, både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende.
Setter vi denne posten i regneeksemplet til 40.000 kroner, og holder alt annet likt, vippes konklusjonen i motsatt retning, og du vil vinne på å starte for deg selv, fremfor å fortsette som lønnstaker. Det er imidlertid tvilsomt om det er realistisk med så høye utgifter i tillegg til lønn, når inntektsstrømmen er på beskjedne 130.000 kroner året.
Vårt råd etter dette til studenter med tanker på å starte for seg selv for å beholde stipendet må bli noe i retning av "Blås i stipendet, tenk på pengene!".
Har du for ensidig fokus på å beholde stipendet, kan den smarte idéen fort føre deg inn i en skattefelle i stedet.