DinSide LED (Light Emitting Diode) er intet nytt i bilsammenheng. Ifølge Audi ble diode-teknologien tatt i bruk så tidlig som i 1992.
Og siden den gang har stadig flere bilprodusenter utrustet sine bilmodeller med diodelamper. Inntil nylig har imidlertid diodeteknologien utelukkende vært brukt i baklyktene, i form av baklys, blinklys og bremselys.
Audi er imidlertid blant bilprodusentene som har hatt større ambisjoner med denne teknologien. I 2004 var Audi A8 W12 ifølge Audi verdens første bil med diodebaserte kjørelys. Og i dag finner vi diodebaserte kjørelys både i Audi S5, S6 og R8.
Nærlys
Mange produsenter bruker dioder i baklyktene. Her en Audi A6.
Audi var tidlig ute med diodebaserte kjørelys. Her en Audi S6.
Lexus LS600h er verdens første serieproduserte bil med diodebaserte nærlys.
Audi R8 blir sannsynligvis verdens første bil med diodebaserte kjøre-, nær- og fjernlys. Lyktene på bildet er dagens R8-lykter, som kun har diodebaserte kjørelys.
Kjørelys må imidlertid ikke forveksles med nærlys. Uttrykket "kjørelys" betegner lys som kun er ment for at bilen skal synes i dagslys, og er ment for bruk i land med påbudt kjørelys. I mørke har førerne av nevnte Audi-modeller måttet tenne ordinære halogen- eller xenonbaserte nærlys.
Verdens første serieproduserte bil med diodebasert nærlys ble dermed Lexus LS600h, som nylig ble lansert her i landet.
Fjernlys
Lexus LS600h mangler imidlertid diodebaserte fjernlys, noe som gir åpning for nok en "verdens første-tittel". Og denne tittelen satser Audi på å ta. Audi opplyser nemlig nå at de har utviklet en frontlyktsats som utelukkende er diodebasert.
Hver enkelt frontlykt består av hele 54 dioder, som er oppdelt i flere "klaser" som tar seg av blinklys, kjørelys, nærlys og fjernlys. Audi oppgir at lyktene skal produsere hele 400 lumen (mål for lysstyrke), noe som visstnok skal være oppsiktsvekkende for en diodebasert lykt. Elektriske vifter vil sørge for sirkulasjon inne i lyktene, noe som skal forhindre overoppheting og smelte is på lykteglassene vinterstid.
De nye lyktene vil i første omgang kun bli tilgjengelige i sportsbilen Audi R8 - og da som ekstrautstyr. Prisen er foreløpig ikke klar, men den norske Audi-importøren opplyser at diodelyktene vil være tilgjengelige mot slutten av året.
Det er ikke lenge siden xenon-lyktene fikk sitt gjennombrudd. Hvorfor gidder bilprodusentene bruke tid og ressurser på å utvikle enda en teknologi?
Effektive
Jo, ifølge ekspertene er det knyttet en lang rekke fordeler til diodeteknologien. For det første er diodeteknologien energieffektiv sammenlignet med halogen- og xenonbasert lys. Det betyr at man får mer lys per watt-time. Samtidig krever diodene en svært lav voltstyrke (3 til 4 volt). Og ikke minst - diodene har mye lengre holdbarhet enn halogen- og xenopærer.
Godt lys
Audi oppgir også at diodene skaper et lys som minner svært mye om dagslys, noe som skal gi bedre kontraster og være behagelig for det menneskelige øyet. Fordi diodene er små, står designerne friere når frontlyktenes utseende skal utformes. Samtidig har man stor frihet til å produsere ønskede lyskjegler.
Raske
Når diodeteknologi brukes i bremselykter, er det i tillegg et viktig poeng at dioder tenner mye raskere enn tradisjonelle halogenpærer. Dermed går det mindre tid fra føreren trykker på bremsepedalen til føreren i bilene bak får beskjed via bremselysene.