DinSide Du har noen kroner per måned som fort forvandler seg til elektroniske dingser eller støvletter. Hvordan få pengene til å jobbe for deg i stedet for at du løper etter dem?

DinSide spør penge-ekspertene om hvordan du forvalter en ekstra tusenlapp i måneden på den mest fornuftige måten.

Null gjeld

Nedbetal gjeld. Bygg opp en buffer. Spar. Dette er Pengedoktor Agnes Bergos oppskrift til småsparerne.

- Har du forbruksgjeld bør du kvitte deg med dette fortest mulig. Slike lån kan ha effektiv rente på opptil 30 prosent, Agnes Bergo til DinSide.

- Alle bør ha penger i banken. Hvor mye du trenger er avhengig av hvordan husholdningen ser ut. Og så kan du begynne å spare.

Det første du bør gjøre, ifølge Agnes Bergo, er å avklare ditt forhold til risko og langsiktighet.

- Med en langsiktighet på sju år så er aksjer verdens beste sparegris. Men blir du svimmel når børsen faller tre prosent slik den nå har gjort?

Bergo anbefaler folk å snakke med en uavhengig rådgiver om sparing:

- Går du til bankene får du deres egne fond, de ansatte har ikke anledning til å anbefale konkurrentens produkter. Sparebankenes fond har desverre gjort det dårlig.
Pareto Aktiv og Skagenfondene har derimot gjort det godt.

Banken tipser

- Det er viktig å avklare hva man ønsker å spare til, sier DnB Nors forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen til DinSide. - Er det en feriereise eller noe man ønsker seg i relativt nær fremtid, er rentefond eller vanlig konto det beste. Da har man liten eller null risiko.

Har man en mer langsiktig horisont, som for eksempel pensjon, bør du inngå en en spareavtale i et aksjefond. Har du et automatisk trekk sikrer du at du faktisk sparer, det er veldig lett å bare la det være. Du går dermed inn på forskjellige tidspunkter og sprer risikoen. - Du bør også planlegge når du skal gå ut av et aksjefond og fordele uttakene over flere ganger, sier Aud-Helen Rasmussen.

Proffsparing

Også hos Verdipapirfondenes forening går det i verdipapirer.

- Å opprette en spareavtale med et aksjefond er en profesjonell og disiplinert måte å spare på, sier Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening til DinSide.

Han trekker opp følgende linjer:

- Hadde du satt 1.000 kroner i banken i 1967 ville du ha hatt cirka 10.000 kroner i dag. Hadde du satt den i aksjefond ville tusenlappen i dag vært 40.000 kroner. Det illustrerer hvordan sparing i aksjefond drar fra banksparing.

Bredde er viktigst, mener VVF:

- Jeg ville sette minst 50 - 75 prosent i globale fond, og resten på Oslo børs. En del bør stå i Norge, fordi hvis norsk næringsliv går bra, vil lønnsutviklingen og velstanden bli bra. Men en bør også være deleier i globale fond.

I fond, så klart

Hos Skagenfondene er svaret opplagt: det er aksjefond som gjelder.

- Med aksjefond får du en premie for å utsette kapitalen din for risiko, sier Anne Langhelle, kommunikasjonsrådgiver i Skagen Fondene til DinSide. – Sparing i aksjer har gitt en historisk god avkastning, med cirka 5-6 prosent mer avkastning enn banksparing. Men det er også slik at historien ikke er en garanti for fortsatt avkastning.

Hos Skagenfondene mener man at man bør spre sparingen.

- En god fordeling kan være å ha 50 prosent i Norge og sette 50 prosent i globale fond.

Eksterne lenker: Skagenfondene, DnB Nor, VVF, Pengedoktoren.