Testament for samboere med felles barn

DinSide har lenge hatt et utkast til testament beregnet på samboere uten felles barn. Nå utvider vi vårt tilbud, og tilbyr også et enkelt testamentsutkast for samboere som har felles barn.

Hva må samboere tenke på?

Samboere har ikke arverett direkte etter loven, slik som ektefeller har det, det vil si at den gjenlevende samboeren kan komme i en svært vanskelig situasjon ved dødsfallet. I tillegg vil ikke samboere ha rett til å sitte i uskiftet bo. Som samboer er det derfor spesielt viktig at du tenker igjennom hvordan du vil at dine midler skal disponeres når du faller fra.

For at samboere skal arve hverandre må det opprettes et testament. Med arv etter testament menes arv som tilfaller arvingen fordi arvelateren selv har bestemt det. Det å bestemme over noe av det man etterlater seg, er i Arveloven kalt å opprette et testament.

Når du ikke har livsarvinger (barn/barnebarn) kan du testamentere alt du eier til samboeren din. For at testamentet skal være gyldig, må de strenge formkravene i Arveloven være oppfylt. Formkravene finner du nederst på siden.

Som samboer er det mest praktisk å opprette et gjensidig testament, det vil si at du og din samboer oppretter et felles testament, der dere tilgodeser hverandre.

Samboere med barn

Samboere kan ha barn med hverandre (felles barn), barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), eller de kan ha både felles barn og særkullsbarn.

Dette vil ha stor betydning for hvilke regler som kommer til anvendelse, og vårt testamentutkast er derfor beregnet på samboere med felles barn. Faller du inn i en av de andre gruppene, er vårt råd at du kontakter en advokat for å få hjelp til å sette opp testamentet. Vi har tidligere vist deg hvordan du kan få gratis advokathjelp. Vil du lese mer om det, kan du trykke her.

De viktigste begrensningene i testasjonsfriheten

Det er viktig å være klar over at testasjonsfriheten (retten til å testamentere) er undergitt flere begrensninger. Noen eksempler på dette følger.

(Husk imidlertid at dette ikke er en fullstending oversikt, men kun noen eksempler på visse situasjoner hvor arvelaterens testasjonsfrihet er begrenset).

På grunn av Arvelovens mange begrensninger i testasjonsfriheten, er det ikke lett å lage et testamentsutkast som vil passe for alle. Vi vil derfor igjen presisere at dersom du, eller din samboer, har barn fra et tidligere forhold, eller vil at livsarvingens pliktdel ikke skal overstige beløpsgrensene i Arveloven, så bør dere kontakte advokat.

• På grunn av livsarvinger. For en arvelater med livsarvinger har Arveloven flere bestemmelser som setter grenser for testasjonsfriheten. Etter Arvelovens § 29 arver livsarvingene dine automatisk 2/3 av din formue. Livsarvinger er barn, barnebarn, oldebarn eller tippoldebarn. Du kan altså bare testamentere én tredjedel av det du etterlater deg til andre enn disse.
  
  Pliktdelsarven er imidlertid aldri større enn 1.000.000 kroner til hvert av barna til arvelateren, eller til hvert barns linje, likevel slik at grensen for en fjernere livsarving er minst 200.000 kroner til hver enkelt.
  
  Et testament som disponerer over mer enn den "frie" tredjedelen vil i utgangspunktet være ugyldig om noen ønsker å angripe det rettslig.
  
• På grunn av ektefelle. Arvelovens § 6 sier bl.a at ektefellen har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet. Dette deles ut før livsarvingene får noe. Er de nærmeste slektningene til arvelateren foreldrene hans eller avkom etter disse, har ektefellen rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet. Er det ikke arvinger som nevnt i første ledd, arver ektemaken alt. I forhold til livsarvingene (barn, barnebarn..) har ektemaken rett til uskifte etter reglene i arvelovens kap 3.
• Arvelovens § 7 sier bl.a. videre at ektefellens rettigheter etter § 6, jfr. kap 3, bare kan avgrenses ved testament som han har fått kunnskap om før arvelaters død.
• På grunn av testament. Det forekommer også at en som har arvet etter testament, er forhindret fra å testamentere videre. Dette fordi det opprinnelige testamentet har en klausul om hvordan restarven skal forvaltes etter arvemottakers død.
• På grunn av arvepakt. En arvepakt er en avtale hvor testator har bundet seg til ikke å gjøre, endre eller tilbakekalle testament, jfr. forøvrig Arvelovens § 56.
• På grunn av odels og åseteslovgivningen. På eiendommer det hviler odels- eller åsetesrett på, kan den nærmeste odels- eller åsetesberettigede gjøre sin løsningsrett gjeldende overfor testamentsarvingene.

Bakgrunnen for Arvelovens testamentskrav

Reglene er for det første ment å sikre bevis for at testamentet virkelig utgjør arvelaters siste vilje, og ikke bare er et uttrykk for hans løse planer og ideer.

For det andre er formreglene ment å vekke arvelaters juridiske bevissthet. Formkravene er altså satt for å unngå lite gjennomtenkte og impulsive disposisjoner.

Formålet med de strenge formreglene er altså å sikre at testamentet virkelig gir uttrykk for arvelaters siste vilje. Det kan imidlertid ikke stikkes under en stol at formreglene også har negative sider. Det er dessverre nok av eksempler på at fornuftige disposisjoner ubønnhørlig har blitt kjent ugyldig på grunn av. til dels små formfeil.

Hvordan oppbevare testamentet?

Det aller beste er å levere testamentet til skifteretten der du bor. Ring og spør! Oslo skifterett oppbevarer testamenter og gir kvittering ved innlevering.

Oppbevaringen er gebyrfri og er selvsagt å anbefale framfor å ha testamentet liggende i nattbordskuffen. Oslo skifterett har forøvrig en registreringsordning, der det ved dødsfall kontrolleres om det foreligger et innlevert testament. Testamentsregistreringen i Oslo er foreløpig ikke landsdekkende. Det innebærer at de ikke automatisk vil undersøke om det er innlevert testamenter fra personer som har flyttet ut av Oslo. Hvis man flytter må man derfor selv sørge for at testamentet blir overført til den skifterett som skal behandle et eventuelt dødsfall.

Vi har her gjengitt noen av de viktigste bestemmelsene i Arveloven, for å få en fullstendig oversikt bør man anskaffe seg lovteksten i sin helhet, eller henvende seg til en advokat. Lovteksten kan også leses hos Lovdata på nett.

Arvelovens § 29
To tredjedeler av formuen til arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til hvert av barna til arvelataren, eller til hvert barns linje, likevel slik at grensen for en fjernere livsarving er minst 200.000 kroner til hver enkelt.

Arvelateren kan ikke i testament bestemme over pliktdelsarv med mindre det er særlig hjemmel for det.

Arvelovens § 48
(1) Den som har fylt 18 år kan i testament fastsette hva som skal gjøres med det han etterlater seg når han dør.
(2) Testament fra noen som er under 18 år gjelder ikke uten stadfesting av Kongen (Justisdepartementet). Krav om stadfesting bør settes fram så snart som mulig etter at testamentet er gjort.
(3) Erklæring fra lege om tilstanden til testator bør legges ved testament fra noen som er umyndiggjort eller har fått oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven § 90 a.

Arvelovens § 49
(1) Når ikke annet er fastsatt i dette kapittelet, skal testament gjøres skriftlig med to vitner som testator har godtatt og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være testament. Testator skal, mens de er til stede, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal skrive sine navn på dokumentet mens testator er til stede og etter hans ønske.
(2) Har vitnene gitt testamentet påskrift om at reglene i første ledd er fulgt, er dette bevis godt nok, når ikke særlige tilhøve gir grunn til å tvile på innholdet i påskriften.
(3) Loven er ikke til hinder for at flere personer gjør felles testament. Heller ikke er loven til hinder for at flere personer gjør testament til fordel for hverandre(gjensidig testament).

Arvelovens § 50
Testamentsvitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Påskriften bør inneholde yrket og adressen til vitnene. Testamentet bør også dateres.

Arvelovens § 52
Testamentsvitnene skal være minst 18 år og ikke sinnsyke eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket.

Arvelovens § 60
Er tvingende regler om hvordan testament skal gjøres, tilbakekalles eller endres ikke fulgt, er testamentet ugyldig.

Arvelovens § 61
(1) Disposisjon i testament til fordel for et av testamentsvitnene er ugyldig. Det samme gjelder disposisjon til fordel for ektefellen til et testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken, eller til fordel for ektefellen til en så nær slektning eller for en like nær slektning til ektefellen til et vitne. Adoptivbarn blir regnet for barn til adoptanten, og de naturlige slektsforhold til barnet skal det bare legges vekt på dersom vitnet kjente til forholdet på testasjonstiden.
(2) Disposisjon i testament til fordel for noen som vitnet er i tjeneste hos på testasjonstiden, er ugyldig.
Som tjeneste regnes også funksjon som styremedlem og lignende i selskap, forening, stiftelse eller offentlig institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytningen er fjern og trolig ikke har hatt noe å si for innholdet i testamentet.
(3) At noen er innsatt til testamentsfullfører, «gjeld jamvel»om den innsatte eller noen i hans tjeneste har vært testamentsvitne.

Arvelovens § 62
En testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsyk eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket da testamentet ble gjort, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden hans har hatt innvirkning på innholdet i disposisjonen.

Arvelovens § 63
En testamentarisk disposisjon er ugyldig når disposisjonen er framkallet ved tvang, svik, eller annen mislig påvirkning, eller ved misbruk av testators lettsinn, veikskap eller avhengige stilling.

Arvelovens § 64
En testamentarisk disposisjon er ugyldig når disposisjonen går ut på bruk eller ødelegging som åpenbart ikke har noe fornuftig formål.