Den store slankekrigen

DinSide Sommer- og bikinisesongen nærmer seg i full fart, og bikinien og sommerkjolen sitter kanskje ikke helt som den gjorde i fjor. Da er det godt at det finnes et hav av slankekurer å velge mellom - som lover både det ene og det andre, på kort og lang sikt:

Atkins, Zone-dietten, GI-metoden og VLCD-kurer (very low calory diet) er bare noen, men ekspertene er langt fra enige om hvilke som er best for helsa.

Ekspertene strides
En svensk ekspert har tidligere uttalt at slanking med lavglykemisk diett kan føre til at hjernen virker dårligere. Metoden går ut på å spise mat som gir en langsom stigning av blodsukkeret etter et måltid, som bønner og linser, og unnlater mat med høy GI (glykemisk indeks) som hvitt brød og poteter.

Eksperten mener GI-metoden gir for liten tilførsel av glukose, som er hjernens viktigste drivstoff, og kommer fra karbohydrater.

Hun går ikke så langt som å si at GI-metoden gjør deg dum. Men hun mener metoden kan gjøre at hjernen sulter. Les mer her:

Flere norske ernæringseksperter er imidlertid kritiske til slike uttalelser.

- Hjernen bruker glukose som drivstoff, men det betyr ikke at glukose kun kommer fra maten. Menneskekroppen kan danne glukose fra både protein og fett, og er dermed overhodet ikke avhengig av karbohydrat i kosten, sier indremedisiner Fedon Lindberg til Mozon (som nå heter DinSide Helse).

Han legger til at hjernen får et mye mer stabilt blodsukker når man ikke forstyrrer blodsukkeret med raske karbohydrater. Lindberg minner om at lav GI ikke betyr lav karbohydrat, men bare at karbohydrater opptas saktere og over tid fra maten til blodet.

Når hjernen går i ketose
Dr.philos. og fagredaktør for Mat&Helse, Dag Viljen Poleszynski, går også imot den svenske eksperten. Han mener aldringsprosessen går raskere om man stadig har høyt blodsukker - noe man ikke får gjennom et kosthold med lite karbohydrater.

Når man spiser svært lite karbohydrater, vil mer fett bli brutt ned til ketonlegemer i leveren. Disse brukes så til energi i de ulike cellene i kroppen.

- Hjernen fungerer mye bedre hvis den får tilført mest ketonlegemer og ikke mer enn cirka en fjerdedel av energisubstratene i form av glukose, sier Viljen Poleszynski.

Trygg kick start
Ekspertene strides også om de såkalte VLCD-kurene.

Noen mener at slike kurer vil tære på kroppens muskelmasse: VLCD-kurer og andre kurer der kroppen ikke får dekket sitt basale karbohydratbehov, er ekstra uheldig, ifølge en ernæringsfysiolog:

Allmennlege Rolf Møller derimot påpeker at muskeltapet er lite og forbigående. Kroppen vår har en unik tilpassningsevne og VLCD-kurer er ikke farlige for friske personer.

- I Norge er det flere fullverdige VLCD-produkter som inneholder de påkrevde nivåene av fett, karbohydrater og proteiner. Selvsagt er nivåene lave, fordi det nettopp er lavkaloridietter. Men for en kort periode på 14 dager er det helt ok for kroppen, sier han.

Maria Messerer, ernæringsekspert og medisinsk informasjonsansvarlig i Cederroth International, mener media og fagpersoner ofte blander sammen ulike begrep. Resultatet er at personer som vil ned i vekt, blir helt forvirret.

- Dette rammer også produkter som vitenskapelige studier har bevist at fungerer og er sikre og effektive for brukeren, som VLCD-kurer. VLCD gjør brukeren i stand til å gå ned mye i vekt på kort tid. Men det er en kick start, og ingen mirakelmetode, understreker Messerer.

Fortsatt forvirret? Sats uansett på fysisk aktivitet! Slik holder du motivasjonen oppe!

Ned i vekt med vektklubb? Velg den som passer deg!