Av 
2
DinSide
I forrige uke skrev vi om hvilke yrkesgrupper vi mente har god lønn - men fortjener den. Artikkelen ble friskt debattert, og mange lesere nominerte yrkesgrupper de mente burde ha høyere lønn en de har.
Se saken og debatten her:
Fet lønn som fortjent
Vi har sett nærmere på noen av yrkesgruppene som ble nevnt i debatten om hvem som fortjener bedre lønn enn de har:
Sykepleiere
Førskolelærere
Lærere
Polititjenestemenn
- Veldig mange er opptatt av lønn. Det er den vesentlige inntektskilden for mange, så det er ikke så rart, sier professor Erling Barth, som er forskningsleder ved Institutt for Samfunnsforskning.
- Men vi er også veldig opptatt av andres lønn?
- Jeg vet ikke om vi er mer opptatt av det enn de er i andre land.
- Vi har små lønnsforskjeller i forhold til mange andre land, men vi har hatt noe økning i lønnsforskjellene de siste årene. Det gjelder både mellom og innad i yrkesgruppene. Det skyldes blant annet den teknologiske utviklingen, sier Barth.
- Behovet for spisskompetanse har vært økende, noe som har bidratt til å trekke lønningene oppover, særlig på toppen. Denne utviklingen finner vi igjen i utlandet også. Det er jo også en kjent sak at lederlønningene har økt mer enn andre lønninger.
De fire "gjengangerne" i debatten om hvem som tjener for dårlig, er alle ansatt i det offentlige. Det er ikke første gangen sykepleiere, lærere, førskolelærere og politimenn blir nevnt som yrkesgrupper som tjener for dårlig.
- Lønnsstrukturen i offentlig sektor er mer sammenpresset enn i det private. Man får dårligere avkastning for lang utdanning i det offentlige, sier Barth.
- Selv om veldig mange "vanlige nordmenn" mener at disse gruppene fortjener høyere lønn, så virker det ikke som om det hjelper? De får ikke høyere lønn for det?
- Folks oppfatning av lønnsforskjeller kan ha en viss innvirkning på lønnsutviklingen, men det er andre faktorer som spiller inn. Lønningene bestemmes nok mest av faktorer som forhandlingsmakt og situasjonen i arbeidsmarkedet for de enkelte yrkesgruppene.
Sykepleiere
Sykepleierne ble raskt trukket frem i debatten som en yrkesgruppe som burde tjene mer. En sykepleier har tre års utdannelse, mens en spesialsykepleier har fem års utdannelse.
En sykepleier tjener minst 270.000 kroner i året (minstelønn for en nyutdannet sykepleier), snittlønnen til alle statsansatte sykepleiere ligger på 350.000 kroner i året, mens privat ansatte spesialsykepleiere har en snittlønn på 360.000 kroner (inkludert tillegg).
Les mer om lønnsnivået for sykepleiere.
- At sykepleiere bør ha betydelig mer i lønn, er helt klart. Lønnen i mannsdominerte yrker med like lang utdannelse i privat sektor er rundt 100.000 kroner høyere, sier Erik Bårdseng, nestleder i Sykepleierforbundet.
- Sykepleieryrket krever kompetanse, det innebærer mye ansvar, og det er teknisk avansert. Sett fra et likestillingsperspektiv burde lønnen vært høyere.
Bårdseng forklarer at sykehusene konkurrerer om arbeidstakerne med lav lønn, utstrakt deltid og midlertidige ansettelser. Ikke akkurat det som frister mest.
- På sykehusene er det nesten ikke en heltidsstilling å oppdrive. Skal man klare å rekruttere folk til sykepleien i fremtiden, noe som vil trenges siden befolkningen blir eldre og eldre, må man tilby flere heltidsstillinger og høyere lønn.
Lærere
Lærere er en annen gjenganger i debatten om hvilke yrkesgrupper som fortjener høyere lønn. Mange mener lærerne får for dårlig betalt, andre mener at med såpass mye ferie, kan ikke lærerne forvente høyere lønn.
Lærerlønningene varierer noe mer enn sykepleierlønningene, etter utdannelse og arbeidstted. Minstelønnen for en nyutdannet lærer er 278.500 kroner, mens en universitetsutdannet lærer i videregående skole tjener 390.000 kroner i året i snitt.
Les mer om hvor mye lærerne tjener og hva som bestemmer lønnsnivået
I lønnsdebatten fra forrige uke var det noen debattanter som mente at lærere ikke fortjener høyere lønn, fordi de jobber mindre enn andre. "80 prosent jobb fortjener 80 prosent lønn", mente en. Det var flere som nevnte de mange feriedagene lærerne har.
Elevene har 190 skoledager i året. I tillegg har lærerne fem planleggingsdager. Det betyr at lærerne har 39 arbeidsuker i året. Til sammenligning jobber mange i andre yrker 44 uker i året (da er fem ferieuker, grodagen og helligdagene trukket fra). Dermed har lærerne fem uker mer ferie enn de fleste andre yrkesgrupper.
- Dette er ikke ferie, men avspasering, sier Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet.
- Lærere har et såkalt fortettet arbeidsår, man regner med at lærere har 45 timers arbeidsuke, når man tar med oppgaver som retting, forberedelser og foreldremøter.
En vanlig arbeidsuke for andre slitere er på 37,5 timer, ikke medregnet lunsjhalvtimen. Det blir 7,5 timer om dagen. Ifølge Hjetlands tall jobber lærerne altså rundt ni timer om dagen.
- Hva bør en lærer få betalt?
- Vi mener at lønnen må samsvare med utdannelsen, ansvaret og kompetansen lærerne har. Hvis vi sammenligner hva lønnen ligger på for samme lengde utdannelse i det private, tjener folk rundt 100.000 kroner mer i året. Det sies at lønnen i det private er høyere enn i det offentlige fordi i det private driver de med verdiskapning, men det er en ganske snever tankegang. Lærere utdanner unge, og det er også viktig verdiskapning. Vi mener derfor at lærerne burde tjene rundt 100.000 kroner mer i året enn de gjør i dag, sier Hjetland.
Førskolelærere
Førskolelærere ble også nevnt som en yrkesgruppe som burde tjene mer. Utdanningen er treårig, og kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, første årstrinn i grunnskolen, og skolefritidsordningen. 20 uker av studiet er man utplassert "i felten".
Ifølge SSB hadde førskolelærere en gjennomsnittlig årslønn på 291.600 kroner i 2005. Utdanningsforbundets tall viser at nyutdannede førskolelærere begynner med en årslønn på 270.000 kroner. Etter 10 år kommer lønnen opp i 308.200 kroner, som stort sett er det maksimale en førskolelærer får, da det ikke er noe særlig tillegg eller overtid å snakke om.
- Lønnsnivået for førskolelærere er en skam, spesielt med tanke på dagens fokus på barnehagens rolle, sier Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet.
- I dag har vi problemer med å finne nok førskolelærere, og det problemet blir ikke mindre hvis vi skal ha full barnehagedekning i løpet av 2007. Skal vi rekruttere flere kvinner og menn til førskolelæreryrket, må minstelønnen opp.
- Hvor mye mener du minstelønnen burde være for førskolelærere?
- Igjen bør man ideelt sett sammenlignet lønnen til folk med treårig høyskoleutdannelse i offentlig sektor med folk i privat sektor, og der har de fleste en begynnerlønn på i hvert fall 100.000 kroner mer i året. Dessverre er nok ikke det realistisk. Men en begynnerlønn på 310-320.000 kroner ville hjelpe godt på problemet med dårlig rekruttering, sier Hjetland.
Politiet
Politiet ble trukket frem av flere som en gruppe med en krevende og risikofylt jobb, som burde tjene mer. Ifølge Politiforbundet er begynnerlønnen for en nyutdannet politistudent med treårig utdannelse rundt 284.000 kroner, med tillegg. I 2006 hadde politibetjentene (etterforskere og ordenstjenestemenn) en gjennomsnittlig årslønn på 334.000 kroner, inkludert tillegg. (Tallene er hentet fra Politiforbundet, og de baserer seg på lønnen til 4.710 betjenter.) Det er vanskelig å si noe om overtidsbetaling, da dette varierer sterkt.
- Vi mener at det er for dårlig betalt. En politibetjent opplever mye ubehagelig i jobben. Hele 62 prosent av våre medlemmer har blitt utsatt for vold og trusler på jobb, sier forbundsleder Arne Johannesen.
- Hva med argumentet om at politifolk ikke burde ha så høy lønn, fordi de som jobber i politiet må brenne for det de gjør?
- Det tar jeg sterkt avstand fra. Politifolk har høy integritet, og samfunnet har stor tillit til oss. I dag får vi ikke nok kvalifiserte søkere på grunn av den lave lønnen. Vi mister også etterforskere til for eksempel forsikringsbransjen. Det er den dårlige lønnen som gjør at de slutter.
Johannesen forteller at forbundets medlemmer generelt er fornøyde med jobben, fordi arbeidsdagen er variert, arbeidsmiljøet er godt, og fordi de føler at de gjør en meningsfull jobb. Men det er stor misnøye med lønnsnivået. Forbundet ønsker en begynnerlønn på over 300.000 kroner.
Se saken og debatten her:
Fet lønn som fortjent
- Veldig mange er opptatt av lønn. Det er den vesentlige inntektskilden for mange, så det er ikke så rart, sier professor Erling Barth, som er forskningsleder ved Institutt for Samfunnsforskning.
- Men vi er også veldig opptatt av andres lønn?
- Vi har små lønnsforskjeller i forhold til mange andre land, men vi har hatt noe økning i lønnsforskjellene de siste årene. Det gjelder både mellom og innad i yrkesgruppene. Det skyldes blant annet den teknologiske utviklingen, sier Barth.
- Behovet for spisskompetanse har vært økende, noe som har bidratt til å trekke lønningene oppover, særlig på toppen. Denne utviklingen finner vi igjen i utlandet også. Det er jo også en kjent sak at lederlønningene har økt mer enn andre lønninger.
De fire "gjengangerne" i debatten om hvem som tjener for dårlig, er alle ansatt i det offentlige. Det er ikke første gangen sykepleiere, lærere, førskolelærere og politimenn blir nevnt som yrkesgrupper som tjener for dårlig.
- Lønnsstrukturen i offentlig sektor er mer sammenpresset enn i det private. Man får dårligere avkastning for lang utdanning i det offentlige, sier Barth.
- Selv om veldig mange "vanlige nordmenn" mener at disse gruppene fortjener høyere lønn, så virker det ikke som om det hjelper? De får ikke høyere lønn for det?
- Folks oppfatning av lønnsforskjeller kan ha en viss innvirkning på lønnsutviklingen, men det er andre faktorer som spiller inn. Lønningene bestemmes nok mest av faktorer som forhandlingsmakt og situasjonen i arbeidsmarkedet for de enkelte yrkesgruppene.
Hva tjener de egentlig?
Som sagt blir sykepleiere, lærere, førskolelærere og polititjenestemenn ofte nevnt i debatter om lønnsnivå. Vi har sett litt nærmere på hva de forskjellige gruppene faktisk tjener, hva slags utdannelse de har, og hva fagforeningene deres mener de burde tjene.En sykepleier tjener minst 270.000 kroner i året (minstelønn for en nyutdannet sykepleier), snittlønnen til alle statsansatte sykepleiere ligger på 350.000 kroner i året, mens privat ansatte spesialsykepleiere har en snittlønn på 360.000 kroner (inkludert tillegg).
Les mer om lønnsnivået for sykepleiere.
- At sykepleiere bør ha betydelig mer i lønn, er helt klart. Lønnen i mannsdominerte yrker med like lang utdannelse i privat sektor er rundt 100.000 kroner høyere, sier Erik Bårdseng, nestleder i Sykepleierforbundet.
- Sykepleieryrket krever kompetanse, det innebærer mye ansvar, og det er teknisk avansert. Sett fra et likestillingsperspektiv burde lønnen vært høyere.
Bårdseng forklarer at sykehusene konkurrerer om arbeidstakerne med lav lønn, utstrakt deltid og midlertidige ansettelser. Ikke akkurat det som frister mest.
- På sykehusene er det nesten ikke en heltidsstilling å oppdrive. Skal man klare å rekruttere folk til sykepleien i fremtiden, noe som vil trenges siden befolkningen blir eldre og eldre, må man tilby flere heltidsstillinger og høyere lønn.
Lærerlønningene varierer noe mer enn sykepleierlønningene, etter utdannelse og arbeidstted. Minstelønnen for en nyutdannet lærer er 278.500 kroner, mens en universitetsutdannet lærer i videregående skole tjener 390.000 kroner i året i snitt.
Les mer om hvor mye lærerne tjener og hva som bestemmer lønnsnivået
I lønnsdebatten fra forrige uke var det noen debattanter som mente at lærere ikke fortjener høyere lønn, fordi de jobber mindre enn andre. "80 prosent jobb fortjener 80 prosent lønn", mente en. Det var flere som nevnte de mange feriedagene lærerne har.
- Dette er ikke ferie, men avspasering, sier Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet.
- Lærere har et såkalt fortettet arbeidsår, man regner med at lærere har 45 timers arbeidsuke, når man tar med oppgaver som retting, forberedelser og foreldremøter.
En vanlig arbeidsuke for andre slitere er på 37,5 timer, ikke medregnet lunsjhalvtimen. Det blir 7,5 timer om dagen. Ifølge Hjetlands tall jobber lærerne altså rundt ni timer om dagen.
- Hva bør en lærer få betalt?
- Vi mener at lønnen må samsvare med utdannelsen, ansvaret og kompetansen lærerne har. Hvis vi sammenligner hva lønnen ligger på for samme lengde utdannelse i det private, tjener folk rundt 100.000 kroner mer i året. Det sies at lønnen i det private er høyere enn i det offentlige fordi i det private driver de med verdiskapning, men det er en ganske snever tankegang. Lærere utdanner unge, og det er også viktig verdiskapning. Vi mener derfor at lærerne burde tjene rundt 100.000 kroner mer i året enn de gjør i dag, sier Hjetland.
Ifølge SSB hadde førskolelærere en gjennomsnittlig årslønn på 291.600 kroner i 2005. Utdanningsforbundets tall viser at nyutdannede førskolelærere begynner med en årslønn på 270.000 kroner. Etter 10 år kommer lønnen opp i 308.200 kroner, som stort sett er det maksimale en førskolelærer får, da det ikke er noe særlig tillegg eller overtid å snakke om.
- Lønnsnivået for førskolelærere er en skam, spesielt med tanke på dagens fokus på barnehagens rolle, sier Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet.
- I dag har vi problemer med å finne nok førskolelærere, og det problemet blir ikke mindre hvis vi skal ha full barnehagedekning i løpet av 2007. Skal vi rekruttere flere kvinner og menn til førskolelæreryrket, må minstelønnen opp.
- Igjen bør man ideelt sett sammenlignet lønnen til folk med treårig høyskoleutdannelse i offentlig sektor med folk i privat sektor, og der har de fleste en begynnerlønn på i hvert fall 100.000 kroner mer i året. Dessverre er nok ikke det realistisk. Men en begynnerlønn på 310-320.000 kroner ville hjelpe godt på problemet med dårlig rekruttering, sier Hjetland.
- Vi mener at det er for dårlig betalt. En politibetjent opplever mye ubehagelig i jobben. Hele 62 prosent av våre medlemmer har blitt utsatt for vold og trusler på jobb, sier forbundsleder Arne Johannesen.
- Hva med argumentet om at politifolk ikke burde ha så høy lønn, fordi de som jobber i politiet må brenne for det de gjør?
- Det tar jeg sterkt avstand fra. Politifolk har høy integritet, og samfunnet har stor tillit til oss. I dag får vi ikke nok kvalifiserte søkere på grunn av den lave lønnen. Vi mister også etterforskere til for eksempel forsikringsbransjen. Det er den dårlige lønnen som gjør at de slutter.
Johannesen forteller at forbundets medlemmer generelt er fornøyde med jobben, fordi arbeidsdagen er variert, arbeidsmiljøet er godt, og fordi de føler at de gjør en meningsfull jobb. Men det er stor misnøye med lønnsnivået. Forbundet ønsker en begynnerlønn på over 300.000 kroner.
Les mer om:
Annonse
Diskutér denne artikkelen
Annonse