Smaken er som baken

DinSide Hvordan vi synes maten smaker, er individuelt. Smaken kommer an på tungen, nesen, hjernen og synet.

Barna ønsker seg ikke får-i-kål eller spennende fiskeretter til middag. De vil ha spagetti med kjøttdeig. Les mer her.

Hjernen avgjør
Først og fremst er det hjernen som avgjør hva vi liker og ikke liker.

Du kan blant annet skylde på hjernen når du elsker pommes frittes og annen fet mat. Hjernen er nemlig programmert til å like fett - noe som trolig kommer av at mennesket tidligere måtte overleve harde tider uten mat.

- Hvordan lærer vi å like mat? Jo, når det blir koblet med noe som hjernen programmeres til å anse som godt, sier Linda Bartoshuk ved University of Florida, ifølge CNN.

Dersom hjernen vet at du liker brokkoli, vil du dermed også like brokkoli. Men hvis du har ubehagelige minner om bananer, kan det hende du heller ikke tåler smaken av det.

Supersmaker
En av fire personer er hva forskerne kaller en supersmaker - født med ekstra smaksløker. Supersmakerne finner mange grønnsaker spesielt bitre. De brenner fortere på tungen når de spiser sterk mat, merker søte smaker raskere enn andre, men er ikke overbegeistret for fett. Som regel er de tynne.

Supersmakerne kan ofte smake kjemikalier i maten som andre ikke oppdager.

Men inneholder maten kjemikalier? Matvaretabellen avslører hva som er i maten.

Ikke-smaker
Ikke-smakerne er en annen fjerdedel av befolkningen. Denne delen liker grønnsaker, men foretrekker smaken av fett, søtsaker og alkohol.

Når supersmakerne merker bitterhet i maten, er ikke-smakerne langt unna å oppdage dette. De vil dermed like flere typer mat enn supersmakerne.

Alle "vanlige" smakere faller midt mellom disse.

Les også: Sugen på noe godt?

 

Mozon (som nå heter DinSide Helse), 29.11.2006