Istanbul - en blås for livet

Istanbul er som en feit pipe fylt av orientalske hemmeligheter - en opplevelse du vil smake i all evighet.

Annonse
Nettkatalogen.no
Telefon- og bedriftskatalog

DinSide
Istanbul - en blås for livet
BILDESPESIAL: Istanbul
- Ser du den pipen her ... selv om du røyker ut av den hver dag, så vil den kunne vare livet ut - ja, til og med barna dine kan røyke den ...

En piperøyker inntar innhalerings-
 stillingen - hodet litt på skeive og et godt tak rundt slangen.
En piperøyker inntar innhalerings- stillingen - hodet litt på skeive og et godt tak rundt slangen.
Okay er en liten, skallet fyr i midten av 30-årene. Selv kaller han seg "Master Okay". Uansett hvor mye jeg mistenker ham for å ha en selvoppnevnt tittel, er han verken master i judo, joga eller ludo. Han er "Master i nargilehs", eller tradisjonell tyrkisk piperøyking.

- Piper og piperøyking er en kunst her i Tyrkia og Istanbul! Jeg røyker på favorittpipen min minst 10 timer om dagen, og det er faktisk sunt for deg å røyke tyrkisk tobakk. Det er mer oksygen i den enn det er i byluft ...

Det kunne vært godt med litt ekstra oksygentilførsel, etter akkurat å ha klatret opp trappene til et av de fargesprakende gamle trehotellene i Istanbuls gamleby. Det er ikke den første jeg klatrer, på jakt etter den beste utsikten i verdens navle.

Det blir ikke feil å bruke den gamle klisjéen verdens navle om Istanbul. Den gang byen het Konstantinopel, styrte romerne sitt østre rike herfra i over 1.000 år. I vikingtiden var byen bedre kjent som Miklagard blant våre norrøne forfedre som gikk i tjeneste hos den bysantinske keiser. I dag er Istanbul en cocktail av alle verdens folkeslag, et møtested for to kontinenter, en fruktsalat i historie og en metropol med sjel og puls du kjenner så fort du lander i fristelsenes by.

Okay sin utsikt over den Blå Moske er ikke til å klage over ...
Okay sin utsikt over den Blå Moske er ikke til å klage over ...


Pipenes Herre

Pipemester Okay lar seg friste mest av piper, og stapper nok en solid ladning epletobakk i sitt mektige røykeinstrument. Røyken forvinner en liten stund, før den igjen fyller den lille pipekaféen i Sulthanahmet, som er det rette navn på den gamle bydelen i Istanbul. Her finner du Aya Sofia, Den Blå Moské, Hippodromen, Grand Basar og Sultanens Palass, noen av byens største og mest kjente severdigheter

Okay er tydelig fornøyd med byens største og minst kjente utsikt over den Blå Moské og Bosborosstredet. Han myser fra sin lille pipebule og utover verdens travleste fergeleie, samtidig som han stapper tobakk, rister, tenner og røyker vannpipene sine etter alle pipekunstens regler. De er laget av glass eller metall, og har geiteskinn i slangen. En absolutt nødvendighet.

Ingen sure rullingser å se i Istanbul, bare fargerike vannpiper.
Ingen sure rullingser å se i Istanbul, bare fargerike vannpiper.
- Har de ikke det, så begynner det å smake vondt etter en stund. Ku og sau smaker virkelig ille, sier han med akademiske nykker og fortsetter undervisningen i pipeteknologi med en liten hestehoste.

Jeg er lutter øre og får høre om hvilke tobakker du røyker, hvilke du holder deg unna og at det er bra for ganen å drikke en raki når du røyker. Raki er det lokale ildvannet. Visstnok så lages ekte tyrkisk tobakk med sirup, noe som gjør brennevinet til en slags piperenser for halsen din. En krydderpipe skal røykes som en sigar, og smakstilsetningen er like fargefull som pipene selv. Her kan du røyke deg en cappuccino, ta et magedrag med sjokolade eller fyre opp en banan. En tradisjonell type tyrkisk tobakk med nikotin får du også. Etter å ha kjent lukten og sett ansiktsuttrykket til de som røyker den tøffeste varianten, sier jeg takk for meg, og forlater Okays helsefarm etter å ha inhalert ett kilo grønne epler.

Grand Basar - Verdens største kjøpesenter

- Come here sir, can I show you something? You don't talk to me ... you break my heart my friend ... you break my heart!

Etter noen timers vindusshopping i verdens største kjøpesenter venner du deg fort til å le innvendig og ignorere de mange kreative ordspillene fra munnrappe innkastere. Grand Basar er også verdens største turistfelle i ordets rette forstand. Det er å miste oversikten og bli en halv dag lengre enn du hadde planlagt i basaren som har flere enn 4.000 butikker og kilometervis med gater under ett og samme tak.

Historien forteller at de første kjøpmennene begynte sin handel i gatene her allerede på 1450-tallet. Etter hvert bestemte de seg for å dekke over området med tak for å beskytte mot dårlig vær, og så for å lage vegger rundt som beskyttelse mot røvere om nettene.
I dag dekker de praktfullt forvirrende handlegatene over 31.000 kvadratmeter. Det å gå seg vill er en del av opplevelsen, og du finner både moskéer, politistasjoner og håndverkere du kan spørre om veien ut.

De gamle holder et tett øye med basarens handel.
De gamle holder et tett øye med basarens handel.


Grand Basar har i århundrer vært et av verdens største knutepunkter for handel. Hit kom orientens varer og møtte Vestens kjøpmenn og omvendt. I dag kan det virke en smule turistfiksert, men du skal ikke la deg lure av fasaden. Her gjøres fortsatt handler mellom lokale forretningsmenn, samtidig som eksport og import florerer både over og under bakken. Under basaren sitter gullsmedene og utformer smykkene du finner i butikkene over.

Prisene varierer i aller høyeste grad, og her er det like lett å gjøre et dårlig kjøp, som en god handel. Som turist begynner prisene åpenbart på øverste hylle, men det bare for å møtes på midten. Dette er stedet for uforskammet pruting, skuespill og falske følelsers utløp. Du lærer deg fort kunsten å late som om du går, for så å halvere prisen på hva enn du ønsker å kjøpe. For her får du det meste. Alt fra antikt gull, skinn og edelstener - til Aladins lampe, kilovis med safran eller persiske sakkosekker kan havne i handlekurven din etter en ettermiddag i de to kontinenters kjøpesenter.

Gull selges også i barrer på Grand Basar ...
Gull selges også i barrer på Grand Basar ...


>> Se vår flotte bildespesial fra livet i Istanbul


Teppeselgeren


Muezzinens bønnekall fyller den søte morgenluften. Sadi sitter avslappet på fortauet, leser avisen og nyter den brennende morgensolen med en varm kopp eplete i hånden. Han er fornøyd med å ha kommet seg unna Grand Basars travle gater og pågående salgsteknikker. Riktignok traff og solgte han tepper til personligheter som Muhammed Ali og Kofi Annan, men grunnen til at han ble teppeselger var en annen. Han ville bli kjent med nye mennesker og praktisere engelsk. Det ble for hektisk i den forrige jobben til akkurat det. Nå jobber han i Arasta Basar, en av de mange mindre basarene i Istanbul.

Sadi viser frem et teppe han nettopp har kjøpt fra landet.
Sadi viser frem et teppe han nettopp har kjøpt fra landet.
- Å være teppeselger kan være god og dårlig butikk, som alt annet. Noen dager kan jeg selge ett teppe, andre dager selger jeg kanskje fire. En gang solgte jeg et persisk silketeppe til en amerikaner for 18.000 dollar, men det var når jeg jobbet i Grand Basar. Her oppe er det mye roligere, vi selger mer eksklusive varer og jeg får mer tid til å bli kjent med kundene mine. Det liker jeg.

Han og rekker meg en kopp te fra et av de tradisjonelle te-brettene som går i skytteltrafikk opp og ned handlegaten hans. Det er tradisjonell gest å drikke te når man gjør en handel eller blir kjent med en ny person. Den kommer i små glass med en sukkerbit på siden, og det er en fornærmelse å avslå. På en god basardag vil du sjeldent ligge under 15 kopper. Det er imidlertid morgen, og jeg nyter dagens første mens Sadi rolig forteller om teppeselgernes hemmeligheter og bekymringer.

En kopp eller ti er hverdagskost i Istanbul.
En kopp eller ti er hverdagskost i Istanbul.
- Knuter, farger og tetthet er hva du skal se etter hvis du vil handle et godt teppe. Det håndvevde silketeppet jeg solgte til amerikaneren hadde 600 knuter på kvadratcentimeteren. Teppehandelen er imidlertid ikke hva den pleide å være. Etter 11. september har vi hatt mange færre kunder enn vi pleide tidligere. Det er derfor selgerne i Grand Basar blir stadig mer pågående og kjemper om kundene, og jeg ville hit, forteller han før jeg går videre og Sadi går tilbake til tyrkernes nasjonalsport - tedrikking.

Fotball og fisking

For uansett hvor du går i Istanbul, så drikkes det te. På fergen nedover det 32 kilometer lange Bosborosstredet sitter Serdar. Han har bodd i Norge i flere år, drikker mint-te, røyker søte vaniljesigarer og snakker like fort på gebrokken norsk som flytende tyrkisk. Han snakker om fotball, John Carew, billig øl og tyrkiske damer.

- Stol ikke på jentene i Istanbul når du ser ut vinduet og lurer på været. Klærne her følger ikke temperaturen. De kler seg minimalt, men så er de også verdens fineste. De kommer som nummer to etter fotball.

Kontrastene er store langs Bosborosstredets bredder.
Kontrastene er store langs Bosborosstredets bredder.
Rundt halsen har Serdar en nøkkelhenger med innskriften til fotballklubben Fenebache. De er ifølge Serdar Istanbuls svar på Vålerenga. Uten å begi meg inn i noen større fotballdiskusjon, lar jeg ham forkynne videre om tingenes tilstand, mens jeg ser på det imponerende sceneshowet langs Bosboros sine bredder. Her ligger palasser og falleferdige rønner side om side. Det er her den tyrkiske eliten bor, og kontrastene er store. Det er også her jeg finner ut at alle innbyggerne i Istanbul har en fiskestang eller fem. Alle fra den tradisjonelle fiskeren med vannpipen i armkroken, til forretningsmannen i dress er nede på kaia midt på dagen for å ta seg et sleng. Fiske, røyking og tedrikking må være istanbulernes mest utbredte fritidsaktiviteter.

>> Se vår flotte bildespesial fra livet i Istanbul


Orientekspressen og Aghata Christie

Jeg blir med Serdar til Pera Palace og tar en drink ved Orientekspressens endestasjon. Art Deco Hotellet ble bygget i 1892 for å huse passasjerene som ankom orienten fra Paris, men er kanskje mer kjent fra Agatha Christies romaner. Med en gjestebok full av personligheter som Christie og Mata Hari, forfattere som Ernest Hemingway og skuespillerinner som Greta Garbo, drypper stedet fortsatt av mystisk og spennende historie.

- Istanbul har flere fortellinger enn noen annen by. Her har alle slags mennesker alltid samlet seg, og gjør det fortsatt. Dette er byen du ikke kan skille deg ut i, selv om du vil, sier Serdar før jeg legger veien nedover Taksimgaten.

Det er Istanbuls travleste handlegate med mer konvensjonelle butikker. Jeg forstår fort hva min venn fra båten mener. Her finner du mennesker i alle farger og med de fleste leginger. I den myldrende hovedgaten støter jeg på transvestitter og kastanjeselgere, mens i de mange sidegatene sitter backgammonspillende dresskledde menn på små fargefylte gatekafeer, drikker te og røyker pipe.

En søt opplevelse


Istrikseren: Hadde du gitt sparepengene dine til denne mannen?
Istrikseren: Hadde du gitt sparepengene dine til denne mannen?
Et stopp ved den lokale ismannen gjør meg 25 kroner blakkere etter en forrykende ishåndtering av den høyst tvilsomme iskunstneren. Han ser akkurat ut som den typen som lurer penger fra småbarn, der han slenger isen i været og setter den i hånden din - før han tryller den bort igjen og tilbake, og du til slutt ender med alle søtsakene i verden til en drøy turistpris.

Når det gjelder tyrkiske søtsaker, er det likevel det lokale lokum den mest kjente av de alle. De små tyrkiske fristelsene kommer i mange farger og smaker, og i Taksim finner du den orginale lokumsjappen. Den ble startet i 1777 fordi konfeksjonisten Ali Muhiddin Haci Bekir var lei av harde godterier, og derfor introduserte den gummiaktige varianten. Den ble fort en slager blant tyrkere, og kommer i dag i alt fra den tradisjonelle pistasjvarianten til varianter fylt med rosevann, eller hva enn du er fysen på.

Familien til Ali driver fortsatt butikken, og ordsjongløren Ali den fjerde serverer meg noen smakebiter av sitt beste lokum.

- Istanbul er som en stor, seig og ubestemmelig smakfull bit med tyrkisk fristelse. En opplevelse du vil tygge i all evighet, sier han med et stort smil og rekker meg en rød gelébit.

En ting er helt sikkert. Fristelsene i Istanbul er mange, og uansett om du røker pipe eller ikke, så får du deg en blås for livet.

Lokum i lange baner.
Lokum i lange baner.


>> Se vår flotte bildespesial fra livet i Istanbul


Les mer om:

Diskutér dette temaet

Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt, og den stenger automatisk 14 dager etter publiseringsdato.

Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:

  • Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
  • Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger

Mer om vilkårene her

Mest populære nå:

Se alle bilder

Nico Widerberg

Samstemt
Samstemt
  • Galleripris:
    4 700,-

Odd Nerdrum

Ettårsdagen
Ettårsdagen
  • Galleripris:
    20 000,-

Damien Hirst

For the Love of God
For the Love of God
  • Galleripris:
    45 000,-