Lav lønn? Be om innskuddspensjon!

Vi har tidligere skrevet at lavtlønnede vil få størst utbytte av en innskuddsbasert ordning på jobben, mens høytlønnede vil få størst uttelling hvis pensjonsordningen fra jobben blir ytelsesbasert. I en ytelsesbasert ordning, hvor pensjons-utbetalingene for eksempel skal være 64 prosent av lønnen for alle ansatte i bedriften, vil lavtlønnede få relativt lite i tillegg til Folketrygden.

Mer om dette kan du lese hvis du trykker her.

- Ifølge mine beregninger vil ytelsebaserte pensjonsordninger lønne seg mest for de som tjener mellom 325.000 og 730.000 kroner, sier Bergo.

- De som tjener mindre, vil i en ytelsesbasert ordning få det de skal ha gjennom Folketrygden. De kan altså risikere å ikke få en krone fra tjenestpensjonen - selv om de i alle år har betalt to prosent av lønnen sin inn i ordningen. Det skulle være unødvendig å påpeke at det kan oppleves som særdeles urettferdig, fortsetter Agnes Bergo

- Innskuddspensjon lønner seg altså best for dem som tjener lite. Innskuddspensjon kan også være det mest lønnsomme alternativet for dem som tjener mye, anslagvis mer enn 12 g (730 000 kroner).

Trykk her og les mer om forskjellene mellom innskudds- og ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Dette skyldes skattereglene. Ingen bedrifter får skattefradrag for pensjonsinnbetalinger på lønn over 12 G, som i dag utgjør rundt 730.000 kroner. Det finnes imidlertid ordninger om tilleggspensjon for høytlønte utenfor skatteloven - det vil si at bedriften ikke får skattefradrag for ordningen.

I så fall må høytlønnede regne på det. I en innskuddsordning er maksimal premie for en ansatt rundt 41.000 kroner. En ytelsesordning har ingen grenser for maksimal premie, for her blir premien bestemt av den ansattes alder, lønn og antall år som gjenstår til vedkommende går av med pensjon. Dersom faktorene er slik at premien i en innskuddsordning er høyere enn den ville vært i en ytelsesordning, er det ganske klart at den ansatte vil finne det mest lønnsomt med en innskuddsordning, sier Bergo, men legger til at den ansatte ikke fritt kan velge pensjonsordning. Som hovedregel skal alle ansatte ha samme ordning .

Hun mener imidlertid at ytelsesbaserte ordninger fremdeles er sikrere for de ansatte, fordi de så godt som alltid inneholder forsikringsdekning for uførhet.

- Vi må ikke glemme at hovedgrunnen til at innskuddsbaserte ordninger stadig vinner terreng, er at de er rimeligere for bedriften enn ytelsespensjoner. Grunnen er enkel – risikoen for pensjonens størrelse løftes bort fra arbeidsgiver, og bestemmes i stedet av størrelsen på innskuddet og avkastningen fram til pensjonsalder, avslutter Bergo.