Å kjøre kabriolet handler vel så mye om å bli sett, som lange romantiske bilturer med piknickurv i baksetet og selskap i passasjersetet. Men skal man først bli sett er det knapt noe bedre sted å være enn bak rattet i Chrysler Sebring 2.0 LX Cabriolet.
Fomlete trekk
Elektrisk sufflet er stilig, og gir brukeren ikke bare komfort, men også misunnelige blikk der den bretter seg sammen og forsvinner i bilens indre. Ikke fullt så stilig er trekket over kabrioleten i Sebring, som du må montere manuelt. Og med trykknapper, slisser og borrelås er monteringen omstendelig. Så omstendelig at du sjeldent bruker det.
For etter å ha misunt de andre kafè-gjestene med hvordan taket elegant danser seg vekk, er det ikke noe verre enn å fikle med et gjenstridig trekk.
Selvtilliten stiger
Derfor lar vi trekket bli der hvor 99 prosent av Sebring Cabriolet eierene antakelig lar det bli, i bagasjerommet, og svinger ut fra fortauskanten for å la selvtilliten stige i takt med antallet beundrende blikk. Og det er noen. For designet på Sebring kan man vanskelig kritisere. En aggressiv front med en grill som minner om sportsbiler fra 50 og 60-tallet leder an, fulgt av nesten fem meter med designerglede som avsluttes med en perfekt avrundet hekk.
Og det er ikke til å nekte for at Sebring Cabriolet ser eksklusiv ut.
Skuffende billig
Men det er fra utsiden. Innvendig skuffer Sebring, trass i skinnseter og instrumenter med et definitivt klassisk uttrykk. Chrysler har rett og slett tatt i bruk for mange materialer som slett ikke passer inn i en bil av Sebring Cabriolet sitt kaliber. Her kjemper hardplast om plassen med tre så kunstig at ingen engang vil være i nærheten av å spørre om det er ekte, og bryterne gir en følelse av at man sitter i en billigbil. Når skinnet i tillegg er glatt som en skøytebane, er det ikke duket for den store kvalitetsfølelsen bak rattet i Sebring Cabriolet.
Men komfort kan Sebring Cabriolet by på, for som amerikanske biler flest er den en ekte flanør. Mer om det finner du i kapittelet plass og komfort.