Østers har rykte på seg for å være eksklusive og erotiske. Vi dro til en østersfarm og fant ut at de også er sære og sarte, og krever omhyggelig omsorg.
Det er sommer, det er sol, og det er syndig. Vi er i Sør-Frankrike, og på alle restaurantene har vi sett oppslukte kjærestepar sitte med sammenflettede fingre og stirre hverandre dypt inn i øynene mens de slurper i seg østers og skyller ned med iskald hvitvin.
Rå østers er et kjent afrodisiaka, og et av de mest erotiske måltidene du kan sette til livs, skal vi tro ekspertene. Vi besøkte en østersfarm for å finne ut mer om disse merkelige skjellene.
Afrodisiaka (av gr. Afrodite, kjærlighetens gudinne), midler som stimulerer kjønnsdriften, det vil i de fleste tilfeller si midler som motvirker (begynnende) impotens hos menn. (Kilde: CAPLEX)
I tillegg til østers, regnes både champagne, kaviar, honning, og mer mystiske remedier som tigerpenis-suppe og yohimbebark som afrodisiaka. Les mer om dette her.
Østersfrøknene
Vi er ved Middelhavet i Frankrike, nærmere bestemt i Languedoc, enda nærmere bestemt ved Thau-bassenget sørvest for Montpellier. Vi skal besøke den franske sjarmøren Gilles Dupuy, eieren av østersfarmen med det treffende navnet Les Demoiselles Dupuy, som betyr "Dupuys unge frøkner". Vi treffer ham utenfor den mest fargerike bygningen langs kaia ved Thau-bassenget, der østersfarmene ligger på rekke og rad, og flere tusen østerspoller står ute i sjøen. Her produseres ti prosent av alle franske østers, og delikatessen eksporteres til hele verden.
Men tilbake til dette med østers som et afrodisiaka. Er det reelt? Og hvorfor akkurat østers? Vi konfererte med en ekspert.
- Sensuell mat handler til en viss grad om tro, og østersen har rykte på seg for å være et afrodisiaka, sier Dagfinn Hov, som har matlaging som lidenskapelig hobby, og som har skrevet kokeboken Flørt sammen med Viggo Pedersen.
Romerne begynte å dyrke østers allerede for 2000 år siden, og i dag dyrkes skjellene over hele verden, til og med i Norge.
- Østers inneholder jod, zink og magnesium, og er en rå og rein proteinkilde. De har en sensuell form også, sier Hov.
Gilles Dupuy steller godt med østersfrøknene sine, men spiser litt av lasset når fristelsen blir for stor.
Tilbake til Thau-bassenget i Sør-Frankrike der lukten av tang, salt og fjære river i nesa og knuste østersskjell knaser under føttene. På sjøsiden av den korallrøde oppdrettsfarmen treffer vi herr Dupuy. Han ser akkurat passe røff og værbitt ut der han kikker frem under den sorte luggen, og vi konstaterer at han har masse glimt i øyet. Og det er faktisk helt riktig å si, for Dupuy titter bare på oss med høyre øye. Det andre gjemmer han bak et sammenknepent øyelokk. Vi stusser ikke noe mer over det, men blir med ham inn i den rosa bygningen for å se nærmere på de unge og ettertraktede skjønnhetene.
De purunge pikene måler ikke mer enn én centimeter, og livet deres henger i en tynn tråd der de klynger seg fast og venter på å bli modne østersfrøkner. De ligger blottet og sårbare på et stort bord, for å herdes slik at de skal tåle de store påkjenningene livet vil by dem, og også yte tilfredsstillende motstand når tiden kommer da de skal åpnes og nytes som en delikatesse og et afrodisiaka. Det er sola og lufta som gjør at skjellet blir hardt.
Dupuy passer godt på sitt harem bestående av flere hundretusen østers. Hvert år sender han avgårde 50 tonn østers, etter å ha pleiet dem kjærlig i to år. Han forteller at østersen starter livet som bittesmå svømmedyktige vesen, omtrent som fiskeyngel, som svømmer rundt og leter etter et passende sted å slå seg ned. Det er viktig at dette stedet er utsatt for litt bølger og strømninger, for denne stimuleringen er nødvendig for at demoisellene skal trives. Deretter blir de tatt opp av vannet med jevne mellomrom, helt til de er store nok til å bortføres og fortæres av elskovssyke livsnytere med sansen for det syndige.
Hvordan skal østers helst spises? Vi konfererer igjen med erotikkokken Hov.
- De kan både dampes og gratineres, men skal helst spises rå. Østers skal serveres på et fat med is, sitron, og kanskje litt salt. Det gjør ikke noe å tygge dem, men det beste er å svelge dem hele, sier Hov.
- Er du redd for å smake, kan du prøve å spise litt blæretang. Den smaker omtrent det samme som østers, selv om konsistensen er helt annerledes.
- Hva skal det drikkes til?
- Hvitvin akkompagnerer østersen best, men det må gjerne være noe musserende. Og det skal drikkes i store slurker.
Småfrøknene er oppe og lufter seg for å herdes bedre.
Fra arkitektur til østers
Dupuy selv er lidenskapelig opptatt av østers, såpass betatt at han hoppet av karrieren som arkitekt og designer for å begynne med østersoppdrett i stedet. Han angrer ikke et sekund, og elsker å være ute i frisk luft hele dagen, i stedet for å sitte over tegninger på et kontor. Hans kunstneriske side har fått utløp i dekorasjonen av østersfarmen, som er korallrosa og flott, i motsetning til nabofarmene som ser ut som grå skur. Innendørs har han dekorert med arabiskinspirerte fliser, og på veggen har han malt arabiske tegn. Sønnen, som tidligere jobbet som jurist, er også med og driver farmen. Dupuy har dessuten en egen østersrestaurant i den lille kystbyen Sète, på andre siden av bassenget. Det er bare en smal stripe land som skiller Thau-bassenget fra Middelhavet.
Freidig franskmann
Nå er det tid for å dra ut til pollene og titte på de større damene som gjemmer seg mellom tang og tare der ute. Vi setter oss i den lille båten til Dupuy, og setter utover. Dupuy er ute og ser til haremet sitt hver dag, og trekker opp østersene for inspeksjon. Han forteller at østersene er sarte vesen som lett lar seg stresse - og da blir de ikke noe gode. Derfor må de behandles med ro og omtanke. Vel og bra det, men jeg kan ikke la være å tenke på hvilken skjebne som venter dem. Tenk å bli sprettet opp med vold, druknet i sitron og spist levende!
Med klærne fulle av saltvann og knuste østersskjell i skoene takker vi for omvisningen. Ingen av oss torde å smake på østersen, feige som vi er. Men hadde vi hatt valget mellom østers og visse andre merkelige afrodisiaka vi mennesker tyr til, så hadde nok ikke østersen vært så skummel, likevel. Les bare her.