Sony HD-5
Sony oppdaterer sin harddiskbaserte Walkman-serie med HD-5 - en redesignet variant av de eksisterende spillerne. Den byr på ekstrem batterikapasitet, men er den noe bra ellers?
Vi skjønner at Sony ikke er så veldig fornøyd med at de har mista status som kongene av bærbar lyd, og følgelig prøver å snike inn det velkjente Walkman-navnet på alle slags produkter (MP3-spillere, mobiltelefoner, spillkonsoller). Det er nok spesielt MP3-spiller-markedet som er det viktigste å ta over for selskapet, da det er på det området de sliter mest.
Deres tidligere digitale musikkspillere hadde ett stort problem - de støttet ikke den mest populære av alle formatene, MP3. Tidligere i år kom imidlertid HD-3, den første harddiskbaserte spilleren til Sony som lot deg spille MP3-filer uten plagsom konvertering.
Nå følges den opp av HD-5, en redesignet variant som kanskje ikke introduserer noen dramatiske nyheter, men ser annerledes ut og er definitivt lettere å bruke.
Det er også klart at designerne til Sony er blitt flinkere til å stappe ting tettere sammen. Den første HD-1-spilleren tvang oss til å bruke en kjip dokkestasjon når vi skulle koble den til PCen. HD-3 løste det litt bedre, ved å inkludere en liten overgang som hadde strøm og USB-inngangene innebygd. Fortsatt litt klønete, men bedre. Nå, med tredje generasjon spillere, fant Sonys ingeniører endelig ut at det går an å rett og slett plassere USB-inngangen og strøminntaket direkte på selve spilleren!
I tillegg kan batteriet byttes ut, noe som også er en smart løsning. Og på toppen av alt dette lover Sony oss en spilletid på rundt 40 timer, noe som jo er helt fantastisk i forhold til de ca. 18 timene de fleste andre MP3-spillerne klarer å skilte med.
Betjeningen har som sagt gjennomgått store forbedringer. Borte er navigeringshjulet, i stedet styrer vi gjennom klare, store og responsive knapper. Det er to dedikerte knapper for volumkontroll, en for avspilling, fire retningsknapper, en som åpner menyene (hvis du trykker på den en gang, går du til biblioteket, hvis du holder den inne, kommer du til innstillingsmenyene), samt en stopp- og tilbakeknapp.
HD-5 er blant spillerne som tvinger deg til å bruke medfølgende programvare for å overføre filer. Sonys SonicStage er ikke den optimale løsningen, og hvis du forsøker å flytte musikk gjennom Windows Explorer eller Media Player, får du ikke spilt av musikken.
Lydmessig klarer spilleren seg fint - men én ting vi ikke liker er at hvis du spiller av MP3-filer, får du bare tilgang til noen av EQ-innstillingene. For å få leke med et fullt spekter av muligheter, må du spille ATRAC-musikk. Men selv med de medfølgende hodetelefonene høres det for det meste bra ut, bassen har sine mangler, men vi har hørt langt dårligere. Samtidig når ikke spilleren til det fyldige nivået vi kjenner fra iRiver sine spillere. Som med de aller fleste andre MP3-spillere, anbefaler vi uansett å gå til innkjøp av mer solide hodetelefoner.
Det største plusset med denne spilleren er selvsagt batteriet. Er det ekstra lang levetid du er ute etter, i tillegg til enkelt bruk og lav vekt, er HD-5 et godt valg. Men vi ville personlig gått for en spiller med litt flere muligheter og tilleggsfunksjoner.
Nå følges den opp av HD-5, en redesignet variant som kanskje ikke introduserer noen dramatiske nyheter, men ser annerledes ut og er definitivt lettere å bruke.
Ansiktsløftning
HD-1 og HD-3-spillerne hadde en ting til felles: De var ekstremt slanke og pene. HD-5 har fått et helt annet utseende, og selv om den er noe mindre, må vi innrømme at den mistet noe av det eksklusive og lekre preget til forgjengerne. Derimot har den fått en større skjerm og tydeligere knapper, så selv om den ikke er fullt så stilig, er den definitivt mer brukervennlig.
I tillegg kan batteriet byttes ut, noe som også er en smart løsning. Og på toppen av alt dette lover Sony oss en spilletid på rundt 40 timer, noe som jo er helt fantastisk i forhold til de ca. 18 timene de fleste andre MP3-spillerne klarer å skilte med.
Betjeningen har som sagt gjennomgått store forbedringer. Borte er navigeringshjulet, i stedet styrer vi gjennom klare, store og responsive knapper. Det er to dedikerte knapper for volumkontroll, en for avspilling, fire retningsknapper, en som åpner menyene (hvis du trykker på den en gang, går du til biblioteket, hvis du holder den inne, kommer du til innstillingsmenyene), samt en stopp- og tilbakeknapp.
Bedre skjerm
Skjermen er også blitt større - selv om den er fremdeles monokrom, mens flere og flere konkurrerende produsenter legger fargeskjermer inn i spillerne sine. Hovedskjermen viser oss forventet informasjon - album, artist, spor og sjanger, samt filtype og kvalitet. Når vi går inn i biblioteket, kan vi sortere etter artist, album, spor og sjanger, samt søke etter bokstaver og sette opp spillelister. I innstillingsmenyen kan vi fikse på det aller meste: spillemodus, lydkvalitet, bakgrunnslys, språk og så videre. Du kan også invertere fargene i displayet, eller snu det slik at det er lesbart sidelengs. Dette skal visstnok også skje automatisk når du vrir på spilleren, men vi fikk det ikke til å fungere.HD-5 er blant spillerne som tvinger deg til å bruke medfølgende programvare for å overføre filer. Sonys SonicStage er ikke den optimale løsningen, og hvis du forsøker å flytte musikk gjennom Windows Explorer eller Media Player, får du ikke spilt av musikken.
Null ekstramulighteter
Akkurat som tilfellet var med de tidligere harddiskspillerne fra Sony, har heller ikke denne noen form for ekstrafunksjonalitet. Ingen radio, stemmeopptak, opptak fra eksterne kilder eller bildevisning - her er det kun musikkavspilling som gjelder. Det betyr at HD-5 ikke er den spilleren som gir deg mest for pengene - selv om prisen har nå gått ned til 2.700 kroner.Det største plusset med denne spilleren er selvsagt batteriet. Er det ekstra lang levetid du er ute etter, i tillegg til enkelt bruk og lav vekt, er HD-5 et godt valg. Men vi ville personlig gått for en spiller med litt flere muligheter og tilleggsfunksjoner.
annonse
x
x
Registrer deg som bruker på DinSide.no
RSS FEEDER: