Som vanlig har du timer-opptak og show-view muligheter, og hurtigopptak fra den kanalen du ser på er i tillegg bare ett trykk unna. Det fine med en harddisk på 250 GB er jo selvsagt at du har så god plass at alle opptakene kan gjøres i god kvalitet:
På DVD-plate (dual layer i parentes): HQ = 1 timer (DL = 1 t 48 min.), HSP =1 t 30 min (2 t 42 min), SP (standard) = 2 timer ( 3 t 37 min), LSP = 2 t 30 min (4 t 31 min), LP = 3 timer (5t 2 min), EP = 4 timer (7 t 14 min), SLP = 6 timer (10 t 51 min), og SEP 8 timer (14 t 28 min)
Som på alle andre DVD-opptakere er det kun de tre første modusene som vil bli brukt i praksis. Under SP blir det ikke spesielt bra, og laveste modus, SEP, har kun akademisk interesse. Dette er nemlig dårlig VHS-kvalitet, og det er jo ikke det man vil ha når man investerer i en DVD-opptaker.
Godbiter du vil sette pris på
Det er spesielt chase-play-funksjonen og den automatiske kapittelinndelingen vi liker med Sonyen.
Chase play: Det vil si at du kan pause opptaket når det ringer på døra, mens spilleren fortsetter å ta opp. Dermed kan du se videre når du har tid, samtidig som opptaket tar opp slutten av TV-serien. Har du først vent deg til denne finessen, blir det vanskelig å klare seg uten.
Automatisk kapittelinndelig: Hvert opptak som lagres på disken blir automatisk delt inn i kapitler. Og ikke bare skjer dette automatisk, det dannes også thumbnails, dvs. et bilde for hvert kapittel . Dette gjør det meget enkelt å manøvrere seg gjennom opptaket i ettertid, og er et godt bevis på høy brukervennlighet. Kapittelinndelingen følger selvsagt med når du brenner opptaket på DVD-plate.
Spoling, med lyd: Det finnes også en funksjon for å spille av opptakene i 1,5 gangers hastighet med opprettholdt lyd. Det kan være nyttig hvis man vil kikke gjennom store mengder opptak og samtidig ønsker å høre lyden.