ROMA (DinSide Motor): Vi har prøvekjørt den første av trillingene Citroen C1, Peugeot 107 og Toyota Aygo. Alle tre bilene bygges på samme fabrikk i Tsjekkia, og samtlige merker bygges på samme samlebånd. Hele 92 prosent av delene i bilene er helt like. Toyota har i all hovedsak utviklet bilen, men PSA (Citroen/Peugeot) har blant annet utviklet dieselmotoren som ikke kommer i Aygo før til neste år. Designet har også de forskjellige merkene gjort hver for seg.
Mini
Hvis transportbehovet er begrenset og det er en liten og rimelig bybil som står på agendaen, er denne bilen verdt å få med seg. Toyota Aygo er mye kortere enn for eksempel småbilen Nissan Micra, og ikke engang i Romas myldrende gatebilde føles Aygo klumpete. Den er rett og slett en perfekt bybil. Den kompakte størrelsen, den lette styringen og det oversiktlige karosseriet, gjør at selv mennesker med komplett angst for trange bygater bør føle seg trygge i denne bilen.
Plass til fire
Vi hadde problemer med å holde fordommene borte i forkant av prøvekjøringen av Aygo. De trange ytre målene burde tilsi at det ikke er plass til all verden på innsiden. Undertegnede med 1,96 meter på sokkelesten sitter meget bra foran til tross for at rattet ikke kan justeres i lengden. Takhøyden er god nok og bredden på kupeen er også bra. Med en normalhøy person foran kan det også sitte en normal voksen bak. Det er med andre ord en fireseter også i praksis, ikke bare i vognkortet.
Aygo er 3,4 meter lang. En Nissan Micra er til sammenligning "hele" 3,72 meter lang.
Et sted må det innskrenkes for at det skal bli så god plass i kupeen. Bagasjerommet er knøttlite og rommer kun 139 liter. Tilgangen er tungvint og det er en ekstrem høy kant som må forseres når varene skal ut igjen. Dette kommer av at det kun er bakruten som kan åpnes. I tillegg rommer dørlommene 25 liter og det er flere smårom og koppholdere.
På veien
Aygo kommer i første omgang med en tresylindret bensinmotor med 1,0-liters slagvolum. Den har også fire ventiler per sylinder og variable ventiltider. Effekten er 68 hestekrefter ved 6.000 omdreininger, og dreiemomentet stopper på 93 newtonmeter som er tilgjengelig allerede fra 3.600 omdreininger. Akselerasjonen fra 0 til 100 blir med denne "kraftpakka" 14,2 sekunder, og toppfarten er 157 kilometer i timen. Ytelsene er med andre ord ikke skremmende, men duger til de oppgavene bilen er laget for, nemlig småkjøring. Bilens lave vekt på 790 kilo er også en fordel med tanke på denne lille motoren. Aygo er lettkjørt og det skyldes mye den fine styringen. I sakte fart er den veldig lett på rattet og det er behagelig ved bykjøring. I fart blir styringen tyngre og bilen føles dermed mer retningsstabil. Den oppfører seg fint helt opp mot toppfart.
Aygo kommer med femtrinns girkasser, og den ene er en såkalt M-MT. Den sistnevnte er ikke en automatkasse, men en automatisert manuell girkasse uten kløtsjpedal. Det gjør at forbruket holdes nede, men at du får litt tregere girskift.
Det skal være mulig å kjøre Aygo med et forbruk ned mot 0,46 liter per mil.
Priser og utstyr
Basisversjonen av Aygo kommer ikke med store mengder utstyr, men den kan kjøres. Den har et minimum inkludert radio/CD. Aygo + derimot har rykket opp til seks kollisjonsputer, elektrisk drevne vinduer, sentrallås, delt bakseterygg, isofix-fester, turteller og seks høytalere. Legg merke til at klimaanlegg ikke er med i noen av disse pakkene. Det er ekstrautstyr som kommer i tillegg. Det svært viktige sikkerhetsutstyret ESP (elektronisk stabilitetsprogram), eller VSC som Toyota kaller det, finnes ikke i det hele tatt på Aygo.
Prisen på basismodellen er ikke fastsatt, men importøren regner med at den vil starte på under 140.000 kroner. Med plusspakke og klimaanlegg kan det godt hende denne bilen vil koste opp mot 155-160.000 kroner. Det er forholdsvis stivt for en så liten bil og vil antagelig begrense salget noe. Prisbildet tar vi mer grundig når dette foreligger for Aygo. Bilen er på plass i Norge fra oktober.