Ikter, ormer, mygg og fluer overbringer parasitter som vil formere seg. Inni deg. Her er noen av dem som venter på at du skal bringe genene deres videre.
Bilharziose er en ikteinfeksjon, altså en parasitt, fra Schistomafamilien. Bilharziose kalles også Schistosomiasis eller sneglefeber. Parasitten finnes i ferskvann i Asia, Midt-Østen, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Særlig i indre Kina og i Egypt er parasitten blitt et stadig økende problem. I følge Nettdoktor.no kan ubehandlet Bilharzioseinfeksjon føre til kroniske lever- og nyresykdommer, noe som gir kronisk dårlig helse.
Mennesker smittes i ferskvann hvor det finnes smittede vannsnegler. Sneglelarven borer seg gjennom huden og går over i blodbanen. Enkelte ganger kan det kort tid etter oppstå kløe med den påfølgende tropiske sykdommen katayamafeber, som er den nest største tropesykdom etter malaria. Vanligvis oppstår denne feberen fra en til flere måneder etter infiseringen, når den da voksne ikten begynner å legge egg. Symptomene er feber, hoste, diarè, ledd- og magesmerter.
Denne parasittten finnes i det sørlige Afrika, Lake Malawi, i Nil-dalen i Egypt, Brasil, Venezuela, Antiuga, Den dominikanske republikk, Guadeloupe, Martinique, Montserrat, Puerto Rico, Saint Lucia, Iran, Irak, Saudi Arabia, Syria, Yemen, det sørlige Kina og i det sørøstlige Asia. Det er eggene og ikke larvene som forårsaker sykdom, og det er enkelt å kurere sykdom som følger parasitten. Unngå å bade i eller drikke av vann som er infisert av parasitten.
Symptomene på smitte er kløe, feber, frostanfall, hoste og muskelplager noen dager etter infisiering, men mange har ikke symptomer.
200 millioner mennesker er infisert på verdensbasis.
Scistosomaikter også i Norge!
Parasitt som finnes i mange ferskvann så snart vannet blir varmt. Etter å badet i ikteinfisert vann, får du et kløende og sviende utslett. Iktene produserer egg som etter hvert havner i ferskvann. Her klekkes de til mikroskopiske miracidier, og som en del av livssyklusen vil disse infisere snegler. I disse sneglene, som er mellomverter, foregår det en ukjønnet formering. Etter en periode frigjøres store mengder parasitter fra sneglene, og disse svømmer rundt i vannet på leting etter en fugl. I dette stadiet kalles parasittene for cercarier eller haleikter. Finner cercariene en fugl vil de etter hvert trenge seg inn i huden på denne og vandre til blodårene. Når cercariene bommer og trenger seg inn i huden hos mennesker, kan en få såkalt svømmekløe. Iktene kan imidlertid ikke utvikle seg hos mennesker, men i stedet dør de rett under huden. Ikter finnes i ferskvann, også i Norge, hvor det er fugl, snegler og mye vegetasjon. Det er sjelden behov for behandling, men enkelte kan få allergiske reaksjoner som behandles med antihistaminer.
Guineaorm
Danske Peter Høeg har sans for skrekkfilmeffekter fra virkeligheten. I sin roman Frøken Smillas fornemmelse for snø tegner han opp et skrekkscenarium der guineaormen blir brukt i medisinsk forskning. Guineaormen er en parasitt med mennesket som eneste vert. Den kommer inn kroppen gjennom drikkevann og har en inkubasjonstid på ett år. Når den er ferdig utviklet tar den seg ut gjennom huden. Ettersom ormen er opptil en meter lang tar det opptil to måneder før ormen er ute. I denne tiden vil verten delvis invalidiseres som følge av smerter og infeksjoner som følger; ødelagte ledd og bakterielle artritter er vanlig.
Unicef anslår at rundt 3 millioner mennesker ble syke av guineaormen på 80-tallet, men at den i dag bare finnes i 12 land sør for Sahara og i ett Midtøsten-land.
Leishmania-infeksjon
Leishmania-infeksjon er en parasittsykdom som blir spredt gjennom bitt fra infiserte sandfluer. Det finnes flere former av leishmaniasis, som kan angripe hud, slimhinner og indre organer som for eksempel milt, beinmarg og lever. Folk som får kutan Leishmania får ett eller flere smertefulle sår på huden. Såret er ofte dekket av en skorpe. Det er også vanlig å få hovne kjertler i nærheten av såret.
Sandfluene får smitten gjennom å bite infiserte dyr eller et menneske. Smitten kan også spres gjennom blodoverføring, urene sprøyter og enkelte ganger fra mor til barn.
Cirka to millioner tilfeller registreres årlig. Leishmaniasis finnes i 88 land i Mellom- og Sør-Amerika, Afrika og enkelte steder i Asia. Særlig folk som jobber utendørs er utsatt for smitte. Dersom Leishmaniasis ikke blir behandlet kan det gi alvorlige følger, men behandlingen kan også gi uønskede bieffekter.
Flått
Hudinfeksjon, utbredt infeksjon med nedsatt allmenntilstand, leddplager, smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene, muskelsmerter, utslett i et stort område, hjernehinnebetennelse, halvsidig ansiktslammelse, betennelse i hjerteposen, betennelse i hjertemuskelen. Det er flåtten, det, som står bak denne skremmende symptomlisten.
Flått er blodsugere som angriper virveldyr, deriblant mennesker og andre pattedyr, og de kan skifte vert flere ganger. Det er på denne måten at de blir såkalte vektorer, det vil si sykdomsspredere. Flått kan blant annet overføre smitte som kan gi sykdommen Lyme borreliose. Dette skyldes bakterien Borrelia, som flåtten kan overføre til mennesket når den biter. Flåttbitt kan behandles med penicillin eller andre antibiotika, og behandlingen bør starte raskt om det oppstår et rødt felt på huden etter bitt. Flått finnes flere steder i Norge.
Malaria
Malaria er en smittsom sykdom som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia, og Sør-Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt som overføres til mennesker ved bitt av malariamyggen. Det er kun hunmyggen som stikker. Det finnes fire typer parasitter: Plasmodium malariae, Plasmodium ovale, Plasmodium vivax og Plasmodum falciparum. Dersom en mygg stikker et menneske som har parasitten i blodet, kan myggen oppta parasitten og smitte et annet menneske. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen.
Når parasitten blir overført til mennesket går den via blodbanen til leveren. Der formerer den seg. En til to uker etter trenger den tilbake i blodbanen og inn i de røde blodlegemene hvor den fortsetter å formere seg. Formeringen i røde blodlegemer fører til at disse sprenges og ødelegges. Dette gir blodmangel og febertokter etterhvert som parasittene formerer seg.
For å øke kvaliteten på debatten ber vi deg verifisere deg med mobilnummer. Du trenger bare gjøre dette en gang. Nummeret og navnet ditt vil ikke bli vist frem på debatten.
Skriv inn ditt mobilnummer, så sender vi deg en kode på SMS. (Det er gratis å motta SMS med koden.)
Diskutér denne artikkelen
Laster debatt, vennligst vent..
Diskutér denne artikkelen
Flott om du kan bidra til en konstruktiv debatt. Les mer i debattreglene.
Lyst til å diskutere noe annet?
Still spørsmål, gi og få svar, diskuter spenstige tema og bli kjent med andre debattanter i DinSides forum
Avbryt [ x ]
Svar på innlegg
Brukeravtale
Velkommen som bruker av Dinside debatt. Dinside er tjeneste som drives og utvikles av Aller Internett. Å registere deg og bruke tjenesten, innebærer det at du har lest, forstått og forpliktet deg til å overholde denne avtalen mellom deg og Aller Internett.
Dinside ønsker at debatten under hver artikkel som holder seg til temaet i artikkelen omhandler. Ønsker du å diskutere andre tema, ber vi deg gjøre dette på Dinside Forum.
Det er ikke lov å publisere innhold i debatten på Dinside.no som er:
pornografisk, rasistisk, blasfemisk, diskriminerende, truende eller ærekrenkende
i strid med markedsføringsloven eller alkohol- og tobakksloven
rettighetsbelagt innhold, for eksempel bilder du ikke eier.
reklame og vervekampanjer
trakasserer eller generelt er usakelig
Det er ikke lov å utgi seg for å være noen annen enn seg selv
Dinside vil fortløpende fjerne innlegg som bryter våre retningslinjer for en sakelig og god debatt. Gjentatte ganger eller alvorlige brudd på brukeravtalen, vil føre til utstenging fra debatten på Dinside.no, enten midlertidig eller på ubestemt tid.
Dinside.no er ikke ansvarlig for tap eller skade som er forårsaket av bruk av tjenesten.
Vi vil kun bruke de opplysningene du gir til oss til å utvikle og drive tjenesten i henhold til personvernavtalen.
Debatt-innlegg publisert på Dinside kan bli gjenbrukt eller sitert i artikler Dinside publiserer.
Innlegg publisert på Dinside.no er å anse som publisert og vil i følge vanlige retningslinjer for norske medier ikke slettes selv om bruker skulle ønske dette i ettetid.
Tips oss om andres regelbrudd. Trykk på "Varsle" for å tipse Dinside.no om innlegg som er i strid med norsk lov og/eller regelverket debatten.