Også Honda har tatt i bruk standardoppskriften: En væskekjølt rekkefirer med kort slaglengde, doble overliggende kamaksler, fire ventiler per sylinder, forgassere og 4-1 eksosanlegg.
Resultatet er 110 hestekrefter ved 12.500 o/min og 68 Nm ved 10.500 o/min. Tallene minner bemerkelsesverdig om konkurrentenes tekniske data, og viser hvor tett konkurransen i dette segmentet har blitt.
I likhet med sine rivaler, har Honda valgt å utstyre CBR 600 F med en såkalt trykksatt luftfilterboks. Dette systemet, som av Honda kalles Direct Air Induction System, innebærer at to rør leder fartsvinden inn i luftfilteret, noe som fører til at trykket inne i luftfilterboksen øker med sykkelens hastighet. Resultatet er en viss effektøkning i høye hastigheter.
Jevn effektøkning
Turtallsvillige motorer har som regel et dårlig bunndrag, og CBR-motoren er intet unntak. Du må derfor opp i 6.000 o/min før du merker at du faktisk har en potent motor under tanken. De andre 600R-modellene vi har testet preges av en markant effektøkning ved omlag 11.000 o/min. Dette gir en svært sportslig opplevelse, og minner om følelsen som oppstår når en kraftig turbo slår inn. CBR 600 F kan ikke skilte med noe superkikk når du passerer 11.000 o/min. Motoren preges tvert i mot av en jevn effektøkning helt fra 6.000 o/min til rødmerkingen ved 13.500 o/min.
Tryggere
Effektkikk er morsomt, og noen vil sikkert savne fraværet av dette. På den annen side er det ikke like fristende å kjøre gris med en jevn effektkurve. Dermed øker sjansene for å beholde førerkortet i lommeboken. I tillegg minsker faren for at dekkene mister veggrepet ved hardt gasspådrag.
Ikke den hvasseste
CBR-motoren yter altså 110 hestekrefter, og kan by på en akseptabel akselerasjon. Det tar nemlig ikke mange sekundene før du har passert det som finnes av norske fartsgrenser. På vårt lukkede testområde klarte CBR 600 F cirka 105 km/t på førstegiret, 150 på andregiret og 190 på tredjegiret. Likevel, Honda-motoren er ikke like hvass som motorene i Yamaha YZF R6 og Kawasaki ZX-6R. I tillegg føles den slappere enn den faktisk er på grunn av det jevne draget.
Leken og artig
Når det kommer til kjøreegenskaper blir vi imidlertid svært overrasket over CBR -- i positiv forstand. For med sin hele sal og relativt beskjedne design, signaliserer ikke sykkelen de mest sportslige egenskapene. Men vi fant raskt ut at CBR har kjøreegenskaper som ikke står tilbake for dens konkurrenter. Sykkelen er langt mer leken enn utseendet gir inntrykk av og er både kvikkstyrt og lett å legge ned i svingene. Vi ble rett og slett imponert over hvor trygg og lettkjørt sykkelen er.
Overlegen på dårlig vei
CBR takler svært raske svingkombinasjoner på en forbilledlig måte, og demperne holder følge, selv når asfalten minner om et nypløyd jorde. Nettopp på en slik vegstrekning hadde vi selskap av en Ducati 900 SS, og fikk til fulle demonstrert CBRens overlegenhet. I hastigheter hvor Honda-føreren nærmest kunne sitte med én hånd på styret, hadde Ducati-føreren sin fulle hyre med å holde sykkelen på veien.
Slappe bremser
Bremsene er imidlertid ikke like imponerende. Ikke sånn å forstå, bremsene fungerer greit nok. Men sammenlignet med for eksempel forbremsen til Triumph TT 600, virker Honda-bremsene dvaske og slappe, og man må bruke relativt mye kraft for å få stopp på forhjulet. Så har da heller ikke Honda tatt seg råd til stålomspunnede slanger. I tillegg er bremseskivene relativt små, 296 millimeter i diameter. Til sammenligning er TT 600-skivene 310 millimeter høye.
Bakbremseskiven er 220 millimeter i diameter, i likhet med konkurrentenes skiver. Honda har tatt seg råd til tostemplede kalipere, men bakbremsen er likevel ikke av de beste vi har prøvd. Man må nemlig tråkke skikkelig til med høyrefoten for å oppnå låsing av bakhjulet. Vi synes også at bakbremspedalen er for høyt plassert.
Flott girkasse
Girkassen derimot, er en nytelse. Girsjalting går som en drøm og feilgiring er nærmest umulig å få til. Clutch-hendelen er lett og presis, men kunne gjerne vært justerbar.
Honda CBR 600 F har altså svært gode kjøreegenskaper, en flott girkasse, en godkjent motor og dvaske bremser. Men hvordan er førermiljøet? Og er sykkelen komfortabel? Les mer i artikkelen "Førermiljø og komfort".