DENNE UKA: LÆREBØKENE, SKOLENE og FRAMTIDA
I 2001 kommer SKOLEBØKER på INTERNETT! Det lova ihvertfall SkoleMinister Trond Giske da han og Tøgrim var på SkoleMøte på Bolkesjø i august. TØ støtter det i denne Nøtta fra 1997. Men FORLAGA får trøbbel!" />
Lærebøkene, skolene og framtida
Nå kommer ei privat historie.
Men egentlig handler den om hva SKOLER, og tilmed enkelte LÆRERE, og gjerne ELEVER (og foreldre?)kan gjøre SJÆL!
Og om hvorfor klokkene nå begynner å ringe for den gamle FORLAGSORGANISERINGA. Ikke minst for LÆREBOKFORLAG.
Det bør de tenke over - før det er for seint.
Nå, over til den private erfaringa:1) UNGDOMMEN MASER PÅ MEG...
I sommer gjorde jeg ferdig noe som er min mer eller mindre 13. bok (litt avhengig av åssen jeg teller...). Da begynner jeg i 1972.
Men hvis jeg regner med bøker, og hefter, og aviser jeg har vært med på å lage, så har jeg jobba med TRYKK minst siden 1962.
(Og før det, kan jeg huske. For vi laga skoleavis på stensil i klassen på Bryn folkeskole, det må ha vært i 1959?)
Jeg har klistra Letraset. Tilmed jobba med blysats.
Og, i de siste ti åra, brekt de fleste bøkene mine på skjerm. Men denne boka var ei DRASTISK ny erfaring.
Litt bakgrunn: I 1975 skreiv jeg ei bok om arbeiderklassen og datarevolusjonen som het GRISEN FØR JUL. Den var jævlig bra, og den er jævlig utsolgt.
Ettersom jeg jobber med å skrive, og i de siste åra, snakke veldig mye, om framtida, data og samfunn, har jeg i de siste åra ofte fått spørsmål om det ikke kommer ei NY bok? Og jeg har svart: Jo... Men aldri fått helt tid.
I juli 1997 fikk jeg spørsmålet igjen, om når den BOKA jeg hadde lova kom.
- Ikke nå, sa jeg. Jeg skal til Australia og Fiji og sånn om 10 dager, jeg ha'kke tid!
Dermed begynte den som spurte å krangle, og det ene argumentet tok det andre - og følgen blei at jeg satte meg ned sammen med en 18-åring og så gjennom det jeg så smått hadde tatt fram og begynt å redigere, i de siste 2 åra:2) TI DAGERS (OG TO NETTERS) ARBEID
En 60-siders artikkel om Norge fram til år 2014, aldri trykt før.
Et ti-siders utkast om venstresida, datarevolusjonen og
sosialismen, som ikke var helt ferdig.
En artikkel om Internett og arbeiderklassen, bestilt til LOs Nettsider foran kongressen i vår, som hadde stått på Internett og i ei avis, men aldri i permanent form.
En artikkel om Høyanger, kunst, arbeiderklassen og småbyen, bestilt til et symposium om aluminium og kunst!
To artikler fra PCWorld om Internett, kvinner og den 3. Verden.
Samla ga det et bra inntrykk av mye av det viktigste nye jeg hadde sagt i 1995- 97.
Så jeg satte meg ned i to døgn, skreiv ferdig den nye artikkelen og et forord.
Samtidig(!) brakk vi boka. På 4 dager.
Den ser sånn ut! Litt...hjemmebrygga. Endel TyrrkLeiffer, og særlig BrekkLeifer (linjeombrekksfeil) mot slutten, der vi fikk dårlig tid den siste natta. Jeg mener det vil gi boka samlerverdi.
10 dager etter at vi starta, hadde jeg HILSEN TIL EN GENERASJON AV KVIKKSØLV! - løgnaktige spådommer om datarevolusjonen, verden, norge og deg - (158 sider pocket A5-format) i henda.
Her er POENG nr. EN:
Det er VELDIG lett å LAGE bok nå. MYE lettere enn for bare 5 år sida.3) NY BOK TIL EN CAMILLA
POENG nr. TO:
Boka koster i utsalg Kr. 100, -
Det er fordi jeg har gitt'n ut på eget forlag. Hadde jeg gitt'n ut på et av de mange utmerka forlag jeg HAR gitt ut på før - ville den ha kosta 170? 270? (og det ville tatt 3/4 år å få'n ut.)
Men jeg VILLE at boka skulle være billig, bl.a. fordi den skal kunne kjøpes av UNGDOM (som kan bla opp en hundrings, men ikke 270). Det går ved å velge et trykkeri som gir produksjonspris grovt 13 kr pr ex på et opplag på 3 000.
Med betaling for brekking betyr det at hvis hele opplaget skulle selges til kostpris i en smæla, så kunne utsalgsprisen teoretisk ligge under Kr. 20! Hvis vi ikke rekner NOE lagerhold, distribusjon, reklame osv.
Sånt må jeg regne med - og altså skru prisen opp til 100.
- Ikke for å tjene penger, men for å ha råd til å gi'n ut, eventuelt flere. Og det går bra, for 100.
KVIKKSØLV! er ei HEMMELIG bok - den selges i EN bokhandel i Oslo, og ellers gjennom personlige kontakter!
Det er greit for meg. Hovedsaka her æ'kke å selge en million, men at de som virkelig SPØR, kan få no.
Og det går utmerka.4) RIV-I-STYKKER LESEBOK I FARGER?
Nok om den.
POENG nr 3. er at det JEG har gjort, KAN fx en skole - eller fem
- som IKKE får de lærebøkene den vil ha, gjøre SJØL.
Jeg tar ikke stilling til det formelle her, om den får LOV - men ØKONOMISK og ARBEIDSMESSIG er det nå fullt ut MULIG. Tilmed LETTVINT.
Og VELDIG BILLIG.
Nå snakker vi om GAMMALDAGSE bøker PÅ PAPIR...Men dette er sjølsagt ei historisk bastardløsning.
Det er fx mulig å lage lærebøker på Internett, med farger og i grafiske formater som lett kan kjøres ut på en fargeprinter lokalt.
Hva med et leseverk for 1. klasse der læreren kan trykke ut nye sider hver dag, som unga gjerne kan skrive og tegne på og rive istykker - og seinere jobbe videre på de samme sidene, som de trykker ut omigjen hjemme? (Hvis de nå absolutt skal ha papir?)
Jeg trur at hvis skolen ikke fantes, og vi skulle lage'n på nytt, er det noe sånt vi ville gjøre.5) Skal VI diskutere dette - eller CALLE HAGEN?
Mitt FJERDE (og siste) POENG her er at det er på tide vi begynner å diskutere dette:
De gamle økonomiske og arbeidsmessige reglene for å gi ut (skole!)bøker GJELDS IKKE LENGRE.
Det er fx ikke riktig at skolebøker MÅ trykkes i store serier og ligge lenge på lagre for å bli billige. (Tvert imot, det gjør dem dyrere!)
Det er heller ikke riktig at det MÅ være svært DYRT å gi ut skolebøker i små fag, eller å gi ut fx parallellutgaver på bokmål og nynorsk - eller for den saks skyld samisk (merkostnaden her ligger nå i forfatterarbeidet, og ikke i brekking og trykking.)
Det BLIR veldig dyrt med de nåværende distribusjonssystemene, men de er forelda, økonomisk irrasjonelle!
Jeg veit godt, som forlagsmenneske gjennom 25 år (jeg grunnla bl.a. Forlaget Oktober!) at forlagsfolk vil oppfatte diskusjon om sånne ting som noe som truer dem. Og det gjør de rett i!
Sjøl vil jeg gjerne bevare både forlagsjobbene og den verdifulle kulturelle og politiske dyktigheten forlaga har. Men diskusjonen kommer nå uansett. Det er strutsepolitikk å ikke ta den.
For elever - og skolefolk - har nå faktisk RETT når de syns skolebøker er FOR JÆVLIG dyre. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON HOLDER PÅ Å BLI HÅPLØST FORELDA!
Vi, som bryr oss om både skoler og forlag, må:
+ ENTEN ta initiativet i diskusjonen om det, og se om vi kan foreslå systemer som BÅDE gir elevene billige (helst gratis!) bøker OG bevarer forlagskulturene
+ eller så TAR Calle Hagen og Røkke og de der over det naturlige raseriet som elevene nå føler mot dyre og gamle lærebøker, og bruker det til å få gjennom ei full liberalisering av lærebokmarkedet.
Og da ær'e ikke sikkert det blir stein tilbake på stein av de gamle forlagsmiljøene!
tron øgrim
Steinens SkoLenker:
ALLE SkoleNøttene Under Steinen
