IPA - best for ekte 78-ere

DinSide Og med denne litt kryptiske innledningen, starter vi vår lille innføring i IPA. For å holde på oppmerksomheten din, avslører vi heller ikke hva de tre bokstavene er forkortelsen for før litt lenger nede.

Hva i huleste er IPA

Vi kan avsløre med en gang at IPA er en spareform med ganske store skattefordeler. Du får anledning til å spare inntil 40.000 kroner pr. år, og trekke sparebeløpet fra din alminnelige inntekt, slik at du reduserer skatten din med 28 prosent av det du sparer.

Det sparte beløpet kan du velge om du vil sette i aksjefond eller bank, med tilhørende risiko og avkastning. Et vanlig konservativt anslag over avkastningen på aksjer er vel 10% p.a., men sparing i aksjer har alltid en risiko. Sparer du i bank, har du mindre risiko, men også lavere avkastning, for tiden ca 6%. Du betaler ikke inntektsskatt av avkastningen av IPA-midler så lenge du ikke tar pengene ut, og heller ikke formuesskatt av det du har spart (inklusive avkastning).

Du kan altså sette inn 40 tusen minus skattefordel (28.800 kroner), og få skattefri avkastning av 40.000 kroner pr år. I utgangspunktet høres dette ut som en dagdrøm for onkel Skrue, men det er altså helt sant.

Bindingstiden

Tilsynelatende er den eneste ulempen ved denne spareformen at du binder midlene dine frem til du fyller 64 år, for IPA står nemlig for ”Individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven”, og dermed er katta ute av sekken. Pengene du sparer skal altså gå til å glede deg i pensjonisttilværelsen, og du må ha fylt 64 år før du kan ta dem ut, med mindre du er flypilot eller -besetningsmedlem, dykker eller yrkessjåfør.

Når du så er blitt 64 år gammel, kan du ta ut pengene over minimum 10
År. Da betaler du inntektsskatt av uttakene.

Greitt nok, vil du kanskje tenke, men forsikringsselskaper og andre tilbydere av IPA anbefaler slett ikke denne spareformen for alle.

”Vi har som tommelfingerregel at IPA kan bli lite lønnsomt for folk som har mindre enn 15 år igjen til pensjonsalderen”, sier Georg Skare Lund i Storebrand

Vi skal se litt nærmere på grunnen til dette.

Skatten din i moden alder

Som pensjonist kan skatten din etter dagens regler bestå av følgende:
Folketrygdavgift 3%,
eventuell toppskatt 13,5%, og
allminnelig inntekt 28%

En velbeslått pensjonist har altså en marginalskattesats på 44,5%.

Haken

Og her er vi altså fremme ved haken ved det hele. Skatten din på uttakene er i verste fall på 44,5%, og skattefradraget på innskuddene dine er på 28%. Du er derfor avhengig av virkningen av å utsette skatten din i en god del år for at dette skal bli lønnsomt.

Sekstiåtterne

Hvordan IPA kan gi seg utslag for folk som nærmer seg pensjonsalderen, kan vi vise ved å se på hvordan det blir hvis du setter inn 40 000 som 63-åring.

Ved innbetalingstidspunktet får du en skattefordel på 11.200 kroner.

Ett år senere, kan du begynne å ta pengene ut (over 10 år). Hvis du da har brutto inntekt over 277.800 kroner, ender du opp med å betale 44,5% i skatt av uttakene.

Etter dagens regler blir skatten på de 40.000 du satte inn (og som du nå skal ta ut) på 17.800 kroner, altså over 6.000 kroner mer enn skattefradraget, og du får vesentlig mindre ut enn du satte inn.

10% avkastning det første året gir 4000 kroner. Etter skatt er avkastningen nærmest halvert, til 2220 kroner. Det skal en god del mer til enn dette for å oppveie hva du har betalt av skatt på kapitalen du først skjøt inn og så tok ut.

Er du litt oppe i årene, bør du altså ikke benytte deg av tilbudet om skattelette, men spare på vanlig måte, på bankkonti og i aksjer. Da betaler du løpende 28% av avkastningen i skatt, men du får ingen skatt når du tar ut pengene.

78-erne

Er du derimot en ekte søttiåtter, er du kanskje 45 år. Du kan se frem til nærmere 20 år med renter og rentesrentevirkning av utsatt skatt, og sitte igjen med et pent tilskudd til pensjonen din, der du sitter ved peisen og minnes hanekammen din og Sid Vicious på sitt iltreste.