Drømmen om den Fullkomne Maskin

Notatene Under Steinen 17 blei laga til RadioSerien "Drømmen om det fullkomne språk" i 1989. Det var:

Menade bal, püki bal!

- 5 TimesProgrammer om "kunstige språk" (eller "planspråk", eller "internasjonale språk" som

- Volapük
- Esperanto
- Ido
- Interlingua
- Loglan

- og deres mer eksotiske, fantastiske eldre brødre, søstre, fjerne forfedre og tanter: Wilkins språk! SolReSol! Balaibalan!
osv.

Programmene blei sendt høsten 1989, og (ørlittegrann forkorta) i reprise sommeren 1996.

De vant meg den ene av de to eneste journalistiske/litterære priser jeg har fått: Frilansprisen 1990 (Frilansklubbens årlige pris til oss Frie Fugler).

(Den andre var Språklig Samlings Litterære Pris for 1996. Tøgrim får bare Odde priser altså, fra UteLiggerOrganisasjoner! Det er jeg stolt av.)

NEI baklengs blir JA -

På ett vis var det GROVT urettferdig. For programmene blei til gjennom et samarbeid med min strålende venn -

- Arnfinn Christensen! som er en sjelden lydtekniker men noe mere enn det: Et virkelig sært og interessant HUE, en blanding av praktiker og kulturradikaler, kunstner og nærd som det kommer overraskende synsvinkler ut av.

Vi blei kjent, og venner, gjennom et smertefullt og merkelig og etterhvert svært morsomt samarbeid om disse 5 programmene. Arnfinn lærte meg 70% av alt jeg kan om radio og 95% av alt jeg kan om å redigere lyd!

(Han lærte meg bl.a. at du kan klippe ut NEI og spille det baklengs og få JA - men ikke omvendt! Arnfinn er et av veldig få mennesker jeg veit om som virkelig kan forstå tale spilt baklengs ...)

(Og etterpå fulgte vi bl.a. Thor Heyerdahl verden rundt, og laga programmer om det - men alt dette er andre sagaer, som jeg har skrivi om/skal skrive om en annen gang.)

Men minst 50% av Drømmen-serien blei skapt av Arnfinn. Som IKKE fikk pris, fordi han var FAST ANSATT i NRK. Og DET er på et vis grovt urettferdig!

I mellomtida fortsetter Arnfinn å gjøre spennende ting i NRK. Bl.a. MedArbeider han skapende i et av de programmene på NRK P2 (radio) som jeg alltid prøver å få med meg: Verdt å vite. Sjekk ham ut der!

Fantastiske SpråkDrømmer På Nettet?

Serien blei kultobjekt blant en del folk som er opptatt av Science Fiction, eller sær språkfilosofi, eller KunstSpråkHistorie -

noen har gått til bokhandlene og prøvd å finne boka ståry'n var bygd på (den fins ikke, det var originalmanuser og improvisasjoner laga i desperate døgnlange KamikazeØkter av Arnfinn og Tron) - eller prøvd å få tak i innspillinga ...

Arnfinn og jeg har åsså ei gammal avtale om å legge ut en god del av stoffet på Internett. Så langt har vi ikke kommi ennå ... vent og se.

I mellomtida, to korte kommentarer til NyUtlegget:

Hvor Fantastisk er Fantastisk?

1) I kommentaren til Piknik Ved Veikanten av A&B Strugatski Under Steinen 63, skreiv jeg:

"Steinen er IKKE SciFi. Steinen er langt mer KONSERVATIV enn SciFi, FORSIKTIGERE, holder seg til ting vi VEIT og unngår ting vi GJETTER eller SPEKULERER VILT på."

Stemmer dette med dagens Stein? NEI! Er altså Dagens Stein SciFi? JA!

Og hva betyr det? At Tøgrim ikke snakker sant alltid! (Men har jeg lova dere at jeg alltid skal snakke sant, kanskje?)

Av dette kan dere lære at dere aldri skal tro på autoriteter!

2) I kommentaren til 17 fra 1996 (lengre nede) skriver jeg om HVOR langt fram vi vil FÅ maskiner av den typen som vi skildra.

Jeg svarte forsiktig ... Så la meg nå værra utaktisk og ta'n helt ut:

Jeg tror vi har det før 100 år har gått. Jeg tror vi har intelligente roboter som beveger seg ute i samfunnet, før 50 år har gått.

Jeg ser det som ganske sannsynlig at før år 3000 fins ikke lengre mennesker som vi kjenner dem - men i beste fall, våre etterkommere, som i ei planlagt utvikling har forvandla seg til noe anna ...

(Kommentar skrivi til nyutlegg 2000-08-07)

NÅR ALT HAR FORANDRA SEG

(et framtidsbilde)

Denne gangen får dere noen notater jeg laga - allerede i 1989!

om teknologien på (ikke 2000-, men :) 3000-tallet!

Til radioserien DRØMMEN OM DET FULLKOMNE SPRÅK, som Arnfinn Christensen og jeg mekka ihop med blod, svette og tårer! i 89 (sendt omigjen i NRK P2 juli 1996) laga vi et RAMMESPILL, som gikk før, under og etter (nesten!) alle programmene.

Dramaet handler om noe større enn et romskip: et UNIVERS-SKIP, for dets oppgave er ikke å dra UT I men UT AV verdensrommet.

For å konstruere spillet var det nødvendig å konstruere et univers... en framtidskultur, der mye har skjedd, som vi i dag ikke kan ane, med en teknologi vi bare kan gjette uklart (og sikkert feilaktig) om.

Den som lytter nøye på hørespillet kan slutte seg til at flere ting har skjedd... fx at menneskesamfunnet har vørt gjennom flere katastrofer, at skrivekunsten er (nesten) død (samme ide er utvikla i en tidligere artikkel her under steinen ... hvilken? Høh. høh!), men at Jesus har kommi flere ganger

og at VÅR kultur er delvis glemt, og delvis kraftig misforstått. (osv!)

Om detta kunne vi si mer... MEN:

Siden Hølet Under Steinen er et sted der Ekornet Øgrim rasker sammen Skrot om TEKNO og SAMFUNN, dropper vi det ALLMENNE om samfunnet, og kikker på det SÆREGNE, om MENNESKER og MASKINER.

Hva gjorde vi med de TEKNISKE forutsigelsene?

For å FORUTSI framtida, er det for det første nødvendig å lage ei framtid som ER FORUTSIGBAR.

(Sånn ville fx ei scifibok fra 1790-tallets Frankrike kanskje kunne spå om bilen og tilmed flyet (drivi med damp, sjølsagt!) men neppe om radioen og laserkanonen.)

En av måtene å gjørra framtida forutsigbar på, er å FORUTSETTE at mennesker IKKE bruker alle teknologiske muligheter, men BEGRENSER seg. Vi FORUTSATTE altså at menneskene bare

- Tukla LITT med det levende vevet, fx med alderen, men av estetiske (etiske? politiske? religiøse?) grunner IKKE valgte å forandre menneskeKROPPEN eller SJELA (= hjernen?) GRUNNLEGGENDE

- Valgte å IKKE laga maskiner som kunne forveksles med mennesker, men tvertimot hold en avstand der, for å av estetiske (osv?) grunner unngå forveksling...

SAMTIDIG forutsatte vi at maskinene vil utvikle seg til å etterlikne (og gå forbi! i smidighet, effektivitet og skjønnhet!) det Levende Livet, og at FORMENE for samvirke mellom maskiner og mennesker vil bli kopiert og videreutvikla fra livet, naturen, det opprinnelige menneskelige livsmiljøet (samtale, landskaper,
vind, himmel, natt og dag osv).

Disse premissene lå i bånn, og førte til at vi AVVISTE å både laga en utvendig superteknologisk robotframtid (en tekno-harry ide, egentlig! Teknologien blir nemlig mer framskreden enn som så!) og ei framtid der alt er så forandra at lyarane ikke kunne kjenne igjen no...

Okei, nå skal dere få lese noe av det vi skreiv til oss sjøl før vi skreiv...

Et spørsmål, forresten. NÅ, som det er gått SJU ÅR, er det sjølsagt mye LETTERE å forutsi 3000-tallets teknologi enn det var i 1989! Hva MENER jeg altså om disse notatene I DAG? Har de Tålt Tidas Tann?

TROR jeg på dem?

(Jeg skal svare på det, men bare om det blir en hemmelighet, mellom oss:

NEI. Jeg trur nemlig VIRKELIGHETA blir MYE mer radikal. (Jeg trur bl.a. HVERKEN at menneskene vil lavær med å forandre seg sjøl eller lavær med å laga maskiner som kan drekke øl og fiske torsk og juge og snyte på skatten.) Trur jeg altså at et menneske vil bli gjenkjennelig for vårsj, i år 3000? For å svare helt ærlig: Jeg er næggu ikke sikker.

Men akkurat det samme mente jeg i år 1989. Bare at DET kunne vi sjølsagt ikke laga hørespill om...)

(Men jeg trur at kanskje om ... 100 år eller mindre?

er MASKINENE ikke så VELDIG forskjellige fra NOEN av dem vi dikta i dramaet...)

FØRSTE del av notatet (1. teknologien) offentliggjort i ei kortere utgave i NRKs hefte om radioserien DRØMMEN OM DET FULLKOMNE SPRÅK, 1989.
SISTE del redigert ut fra arbeidsnotater og ikke tidligere offentliggjort

(Publisert på Nettet første gang i JULI 1996.)

(Den fjerne framtidas teknologi og kultur)

1 TEKNOLOGIEN

3000-tallets teknologi kan ikke sammenliknes med den som fantes i år 1000 eller år 2000.

Våre maskiner har få, store og enkle deler. De bruker mye energi, durer, rister og gir fra seg spillvarme, stråling og avgasser... De har ingen kunstig intelligens, kan ikke reprodusere seg sjøl.

Sammenlikn en hest, produkt av ei utvikling på 2 milliarder år, og en bil, resultat av 100 års utvikling:

- Hesten er uhyre mye mer komplisert, den er stillegående, behersker ulendt terreng, og forbrenner gras og planter ved en temperatur på under 40 c. Hesten reparerer seg sjøl, reproduserer seg sjøl og er intelligent... Det er klart at bilen er ei grov og
primitiv maskin, ei steinaldermaskin.

2000-tallets teknologi er forma av ei utvikling som gjør at "maskinene" mere likner det vi i år 2000 oppfatter som liv, enn det vi nå kaller maskin:

- En "robot" er ei maskin som arbeider, ikke en blank metallmann fra tegneseriene. Roboten kan gå (fly, svømme, grave), tenke, snakke, løse problemer, og ha ei hvilken som helst form og størrelse som passer for oppgavene.

- Et "skip" betyr ei maskin konstruert for å frakte mennesker gjennom rommet. Ikke en blank sigar med finner bak og ei ildsøyle i halen... Et "skip" kan også skifte form, bygge seg om og reparere seg sjøl. Skipets indre miljø er forma så det er mest mulig behagelig for mennesker, og kan forandres ut fra passasjerenes
ønsker. Skipet er sjølsagt også intelligent.

Menneskene som jobber med maskiner på 3000-tallet har et anna forhold til teknologi enn i år 2000. Noen av forskjellene:

- Et indirekte forhold til teknologien. De jobber hverken med skiftenøkkel og loddelampe, eller konstruksjon av logiske kretser på skjermer. 3000-tallets maskiner er så enormt kompliserte og
miniatyriserte at menneskene gir allmenne (gjerne muntlige) ordrer til maskiner, som styrer andre maskiner som konstruerer... (gjerne i mange ledd bortover.)

- De fleste veit lite om det som faktisk skjer i maskinene, hvordan de fungerer. (Som mennesket i år 2000 veit lite om hva som skjer inni cellene i en hest eller i sirkulasjonssystemet til ei rose...) Ingen veit alt om dette

systemene er alt for store og innvikla for at noen kan det.

Maskinenes form og oppførsel er styrt av estetiske vurderinger. Den teknologiske friheten kan få folk til å tru at menneskene kan gjøre hva de vil... Men det er feil.

For det første fins det teknologiske grenser som det ikke er mulig å overvinne (f.eks. reise bakover i tida.)

For det andre

og det er viktigere

KULTURELLE grenser. Verdier nedlagt i kulturen, moralen, ideologien gjør at

mennesker ikke bruker alle teknologiske muligheter som formelt fins:

+ Forlengelse av menneskelivet skjer bare i begrensa grad.

+ Barn fødes naturlig av kvinner (Mannlige barnefødsler var mulig allerede i år 2000, men er ikke godtatt på 3000-tallet. Menn som vil føde barn, skifter kjønn.)

+ Forandringer av kroppen, omfattende endringer av
arveegenskapene, direkte kopling mellom maskiner og menneskenes nervesystem osv. skjer stort sett IKKE.

- Det fins sterk motvilje mot maskiner som etterligner mennesker. Slike maskiner er teknologisk mulige, men kulturelt umulige.

- Menneskelaga miljøer, maskinenes utseende og oppførsel er styrt av estetiske vurderinger.

3000-tallets kultur er prega av at få er opptatt av teknologi!

Estetikk, historie, filosofi og kosmologi trekker til seg mye oppmerksomhet.

Kulturen er konservativ i den betydninga av at det er svært sterk oppslutning om "moralske" verdier som har til hensikt å hindre at menneskesamfunnet forandrer seg for mye.

Samtidig er folk opptatt av de ytre grensene for menneskeheten i kosmos, å komme bortafor, å oppdage nye kosmiske miljøer som menneskene og deres maskiner ikke har skapt sjøl...

Hørespillet handler om vår verden og vårt språk ved å sette opp framtidas mennesker i motsetning til oss. Men samtidig er det et forsøk på å vise ei SANNSYNLIG skisse av ei fjern framtid -

2) (Reisa)

(redigert ut fra notat om radioserien)

Dramaet handler om en reise ut forbi kanten av virkeligheten. En reise som ikke gikk som ventet.

I det 20. århundre fant fysikerne ut at vår verden ikke kan ha vært til i evig tid. Alt vi ser rundt oss

stjernene, stoffet i jorda, ja selve verdensrommet

må ha eksplodert ut av et ørlite punkt for mindre enn 20 millioner år sida. Og dette punktet var i det milliontedels sekundet da alt eksploderte mindre enn et knappenålshode, ja mindre enn et atom.

Men hva kunne ha eksistert før dette fantastiske glimtet? I 1980-åra begynte noen teoretikere å komme med svar. De sa nesten uforståelige ting som at tomrommet mellom stjernene egentlig ikke er tomt, men sydende fullt av partikler som oppstår i et ørlite
øyeblikk og så straks forsvinner igjen. Og de sa at hele vårt univers ei som ei lita boble i et superunivers, der slike bobler oppstår og forsvinner, og kanskje kolliderer også.

Over tusen år etter 1980-tallet var alt dette forlengst bevist. Menneskene var klare til å starte sin første oppdagelsesreise ut forbi grensene av vårt, lille lokale univers, ut i superuniverset.

Skipet som skal ut på denne reisen er større enn en planet og har et mannskap på hundretusener. For ute i det fremmede, utafor vårt univers, vil de vanlige naturlovene ikke lenger gjelde. Da må skipet være stort nok til å kunne ta med seg en bit av vår lokale
virkelighet, slik at de som er med kan overleve.

Skipet maskiner er så kompliserte at intet menneske kan forstå dem. Maskiner snakker med dem som styrer skipet og mottar ordrer fra dem. Maskiner lager også bildene passasjerene ser når skipet bryter grensene for vår virkelighet

bilder av lys og lyd og lukt.

På kommandobrua er bare tre mennesker. De er et omhyggelig sammensatt team ut fra tidas oppfatning av klok ledelse. De er:

- kapteinen. Hun har kjenner prinsippene som skipet er bygd på

så langt noen kan det. Hun representerer vitenskapen.

- Forfatteren. Han står tvert imot for den skolerte uvitenhet. Hans jobb er å bli forbausa og imponert og stille dumme spørsmål!

- Og så en tredje person, som fortida kanskje ville kalle mystikeren, eller presten, eller narren, men som ikke helt svarer til noen av rollene. Hun har som oppgave å kritisere også mot nåtidas anerkjente visdom.

3) (skipet som brukergrensesnitt)

(redigert ut fra notat om radioserien)

Jeg forestiller meg skipet som en så høyt utvikla teknologi (en så "gammal, fullkommen" teknologi) at det er mulig for skipet å simulere forskjellige miljøer så godt, at menneskelige sanser uten hjelp av måleinstrumenter ikke kan oppfatte at de er kunstige.

Dette betyr f.eks. at skipet kunne framstille en menneskelig skikkelse som snakka med folka på kommandobrua, som de ikke uten videre kunne avsløre som noe anna enn et naturlig menneske.

Derfor blir det også ikke riktig å framstille skipet ved ufullkomne høytalerstemmer (a la "Hal" i 2001), ekko, skurring, dunkende maskinlyder osv

alt sammen kjennetegn på "ung, ufullkommen" teknologi.

(En hest durer og bråker ikke slik som en bil, fordi hesten er ei maskin produsert av en teknologi som er en halv milliard år gammal, mens bilens teknologi i sine aller eldste røtter bare er 2- 3000 år, og motoren bare 250 år...)

Skipet og dets miljø vil fram for alt være behagelig:

Lett å kommunisere med, ikke bidra til å skape panikk i
krisesituasjoner... Et miljø skapt for å arbeide og ta
beslutninger i.

Samtidig vil menneskene på brua være interessert i at skipet ikke skaper simuleringer av seg sjøl som er så like mennesker at de fører til forvirring. Jeg forestiller meg derfor at skipet er framstilt f.eks. ved en viss unormal, umenneskelig "formalisme",
ved å markere et underdanig forhold, bruke titler osv

og ved en unormal ro som står i motsetning til opphisselsen hos de virkelige menneskene.

Lydmiljøet på kommandobrua vil heller ikke være prega av absolutt stillhet eller metalliske klanger

fordi det ikke er behagelig for menneskene som skal ta
beslutninger der.

Åssen vil det altså være? Kanskje varierende, avslappa, men ikke påtrengende: En vårdag i en skog, sakte vind, lavt fuglekvidder, avløst av bølger som slår mot en strand, svak musikk...

Og avbrudd når krisa kommer. (Evt en spesiell kriselyd?)

De forskjellige skipsfunksjonene (tolken, bibliotekaren) kan åsså ha egne lydkulisser som identifiserer dem.

Billedsimuleringene til skipet kan åsså være forsynt med lydmalende, beskrivende lyd fra skipet ... (og lukt! hvis dere veit åssen vi skal få til det.)

Utgangspunktet her er at lyden vil være prega av 3000-tallets teknologi og kultur -

som jeg her forestiller meg som en teknologi som gir menneskene svært frie valg når det gjelder å skape naturtro effekter.)

tron øgrim