Mitt Livs Litteratur

Sommer'n 2000 SamRådde vi oss Under Steinen og fant ut at:

- NÅ som vi nesten har DOBLA tallet på Nøtter siden vi Satte opp Farten i Desember 1999 (sjekk Steinen 33!)

- fant vi ut at nå ære blitt JÆVLA mye JUSS i år, og PRESSE, og BISSNISS, og LITT for lite rare ting (skjønt vi har hatt FopPall 53-54) og min yndling Chruitne 41)

- Så NÅ måtte vi VRI litt på Stein' innimellom! Altså:

Science Fiction!

Jeg står Uten Skam ved at jeg ELSKER SciFi. Ikke ALL SF, men MIN SF.

Som jeg har lest siden jeg var 6(?) år (eller var'e 5?) - Jens Krysser Himmelrommet - om en norsk gutt som var først på månen - av Tennfjord og Oxaal - Verdens Undergang av Camille Flammarion (som jeg har stjølrt utsida på KVIKKSØLV fra - sjekk forsida 43 Van Vogst Fange av tiden (The Weapon Shops of Isher), Vances Emphyrio - osv. osv.

Sjekk lista over bøker som ligger Under Steinen 2 og se hvor MYE
av det som er SF.

Fra jeg var 14 til jeg var 17 hadde jeg et prosjekt som gikk ut på å lese MINST ei bok om DAGEN. (Mye av denne lesinga skjedde under pulten, helt bakerst til venstre i klasserommet på Teisen Videregående).

På et tidspunkt var jeg over 100 bøker FORAN dette skjemaet.

Et BortKasta Liv?

Følgen av dette var at jeg

- fikk veldig store kunnskaper om AngloAmerikansk SciFi, ca 1940-70

- blei temmelig god i engelsk,

- ramla ut av Teisen Gymnas med halvanna år igjen til artium jula 1965.

Seinere blei're FLERE bøker.

Et BortKasta Liv altså? Tilbrakt ikke ute i skauen, i bølgene, flygende under himmelen, men i BokHylla?

Jeg vi'kke si det ... (Jeg har gjort MYE dumt, men å LESE for mye er IKKE av de dummhetene jeg ANGRER på!)

... men det har gitt meg et nokså ulikt perspektiv på mange ting. Bl.a. fordi jeg har lest så mye "rart" - uvanlige, ukurante ting som ingen ANDRE jeg
kjenner veit om.

Og BLANT det som har gleda meg MEST, er bøkene til gutta som DENNE nøtta handler om. HVORFOR? Det står nedafor ...

Betydnings av SciFi & Krim!

Denne boka - deres beste? - skreiv jeg om for Computerworld, fordi venner
der ville ha noen anbefalinger til PÅSKEN 1999. Så passer'n vel åsså godt til den vinterlige, mørke, våte OsloSommeren 1999, som på sitt verste har
minna om et dårlig opphold på fjellet.

To kommentarer til HVORFOR jeg mener denne typen litteratur er så viktig:

- SciFi og Krim er de store "nye" litteraturformene i det forrige århundre.

De oppstår i 2. halvdel av 1800-tallet (Poe, Verne, Wells, Conan Doyle ...) men de får sitt veldige gjennombrudd på 1900-tallet.

De er historisk interessante litteraturER, fordi de SPEILER den veldige UROA som prega dette århundret: Folks bevegelse, den teknologiske revolusjoen,
de sosiale systemenes usikkerhet og sammenbrudd ...

Men bortsett fra det gir det forfattera enorm ENERGI! Det er den mest SPENNENDE, LEVENDE litteraturen fra det forrige århundre, sjøl når den IKKE er den "litterært" beste.

Men NOEN hører til der åsså. STROGATSKIene, bl.a.!

- STEINEN er IKKE SciFi. Steinen er langt mer KONSERVATIV enn SciFi, FORSIKTIGERE, holder seg til ting vi VEIT og unngår ting vi GJETTER eller
SPEKULERER vilt på.

Bortsett fra det - skriver jeg ÅSSÅ scifi! Hvilket betyr at INGEN løfter vi gir Under Steinen vil bli holdt ALLTID - så vi SMUGLER litt SciFi under
her, likkavæl!

(Vil du vite når det kommer MER SF? Sierjække. Sjekk Sjæl!)

(Skrivi for Computerworld før påsken 1999)

(Lagt ut Under Steinen første gang 2000-07-28)

VERDENS BESTE SF & KrimRoman?

For en gammal SciFi-leser er det mange bøker om Tekno & Info å anbefale i påsken:

(KyberKrim, KyberPønk)

Norges beste datakrim-bøker til nå er skrivi av Stein Møllerhaug,
men dem er det visst andre som anbefaler? Norges beste Kyberpønk-roman er uten tvil Torgrim Eggens HILAL.


Kyberpønk er viktig for meg fordi denna SF-sjangeren illustrerer en viktig MULIGHET i den industrielle revolusjonen som nå raser avgårde: (teknologisk) UTVIKLING uten (sosial) FRAMGANG. At det er realistisk, er lett å se fx i La Paz, Bolivia eller i slumdistriktene i Los Angeles.

Følgelig bør folk lese William Gibson, sjøl om den første boka hans på norsk så vidt jeg kan se har fått en skandaløs OVERSETTESESFEIL: Neuromancer er oversatt med NerveROMANTIKER! (Jeg trur Gibson lager et ordspill på Necromancer, altså en ond trollmann som vekker døde, og tittelen skulle altså heller vært NerveTROLLMANNEN.)

(Allmen Paranoia)

Bruce Sterlings bok The Hacker Crackdown, som åsså fins på Internett, er en Fra Virkeligheta KyberKrim-reportasje som får deg til å lure på hvem som er de største skurkene: Unge Hækkere
eller Staten og StorSelskapene?

Går vi lengre tilbake i SF, finner vi ideer som kan handle om teknologien sånn som den blir noen tiår (eller hundreår?) lengre FRAM:

Philip K. Dicks mange robot-romaner, der hovedpersonene flere ganger kommer til å tvile på om de sjøl er roboter eller mennesker. Det samme temaet fins i et av kapitlene i Stanislaw Lems Et FULLKOMMENT VAKUUM.

Lems alvorlige SOLARIS og vanvittig morsomme KYBERIADEN er to bøker om InfoTek som er både overmenneskelig og mer irrasjonell enn mennesker. Herbert W. Frankes Der Orchideenkäfig skildrer (i 1961) de forferdelige følgene av Kunstig virkelighet ("VR") som har løpt løpsk.

(Arkadi og Boris!)

Men for meg er den BESTE SF-fortellinga av alle brødrene Arkadi & Boris Strugatskijs mesterverk PIKNIK VED VEIKANTEN.

A&B S var Sovjets mest populære SF-forfattere. De levde på kanten av sensuren, og er så spennende å lese bl.a. fordi bøkene kan leses på mange plan. Bl.a. som politiske allegorier om Sovjetsamfunnet - eller som "streit" Science Fiction. Store deler av produksjonen deres er oversatt til engelsk og tysk.

Piknik ved veikanten var bl.a. grunnlaget for den berømte kultfilmen STALKER (som Strugatskij-brødrene skreiv manus til). Den fins tilmed på NORSK i boka KONTAKT MED VERDENSROMMET sammen med to andre fortellinger (utgitt i MOSKVA i 1984!).

Starten på historia er at det skjer noe mystisk flere ulike steder på jorda som ligger på linje, sett fra et fjernt punkt i rommet.

Disse stedene dukker det opp en merkelig teknologi? eller et slags liv? eller forandringer av materien? som er uforståelige ut fra vår tids vitenskap. Og samtidig veldig attraktive for forskere, som energikilder osv - og skadelige: Mennesker blir sjuke eller forandrer seg på uhyrlige måter.

Det utvikler seg en svartebørs rundt områdene med forandringer. Hovedpersonen i fortellinga lever av å gå inn dit hvor mange plutselig dør eller blir forkrøpla, og komme levende ut med forbudte og uforståelige salgsvarer. For ham blir det en handel med satan, og historia blir svartere og voldsommere jo eldre han
blir.

(Sovjet? 1950? Norge? 2015?)

Piknik ved veikanten kan leses som en djevelsk effektiv svart
krimroman. Om du vil, kan du tenke deg at den handla om
svartebørsen i Sovjet, eller kanskje om å gå ut og inn i et ulovlig radioaktivt område av typen Tsjernobyl. (Et enda mer voldsomt forurensa, ulovlig og hemmelig område fantes i Ural den gangen boka blei skrivi.)

Den kan åsså leses som rein kyberpønk. Tittelen er henta fra en fantasi en av personene i romanen har: At mennesker stopper ved veikanten og spiser, og slenger søppelet sitt etter seg. Etterpå kryper noen biller og maur rundt mellom blikkbokser og bananskall og prøver å skjønne hva dette er for no?

Da blir boka ei fortelling om mennesker fra vår tid som støter sammen med en teknologi som er så høyt utvikla at vi ikke kan kjenne den igjen som teknologi, og ikke forstå den. Som hvis mennesker fra en kultur på slutten av istida plutselig blei frakta 10 000 år fram - og havna midt røsjet i Sinsenkrysset.

(Vil teknologien om 100 år være like fantastisk og uforståelig for oss?)

Ei nydelig skrivi, tett bok, med mange bånner i, som kan leses om og om igjen. Vanskelig å få tak i, men verdt det!

(Et alternativ for de av dere som ikke KLARER å finne den utmerka NORSKE utgava, er her...)

tron øgrim