Norge og Strømmen - del b
annonse
SCENARIO "DEN NORSKE VEIEN"
Den ene sannsynligheten er at hvis markedssystemet ikke er
leveringsdyktig - og med det mener jeg, kan levere bidrag til hvordan dette samfunnet fungerer som det politiske systemet er fornøyd med - så kan du få det vi kaller "Den Norske Veien".
TØ: "Markedsplassen" er dominert av de som handler med krafta. Dette er et system der makta blir liggende i mange små kraftselskaper av politiske grunner?
AH: Ja.
TØ: Det snille norske systemet?
AH: Nei det er ikke no jævla snilt! Men det bygger på at regjeringa sier at sysselsetting er nr. 1. Og så prøver vi å se hva som skjer med kraftsystemet hvis landet har relativt god økonomi.
Hvis vi KAN holde folk med billig strøm. Og holde industrien med billig strøm. Fordi vi har oljeinntekter ved sida av.
Og politiske krefter sier: Hvis vi satser på ENØK, fornyer kraftverk, bygger linjer, sparer kraft - da er det jævlig mye sysselsetting! Både hos dem som jobber med det, og de som leverer utstyr.
Hvis markedet betyr at Handelshøyskolen som overtar butikken, og det tredje scenarioet at de fra Trondheim som overtar butikken igjen, så er dette Forvaltningshøgskolen. Tilbake til et slags forvaltersystem, der du kopler kraftproduksjonen med det politiske system på lokalplan.
Her får monopolkontrollen beskjed om å holde fingra av fatet. Fordi de lokale kraftselskapa som er kommunalt eide, må jo få lov til å ta litt overpris. For de har jo så mange andre gode formål å bruke pengene til. Dette vil norske kommunalpolitikere elske.
TØ: Er det noen mobilisering for sånne ting nå?
AH: Bare se straks regjeringa eller Statkraft eller noen tar konsekvensen av at nå er det ikke lønnsomt å bygge ut, og kutter ut Svartisen eller hva det måtte være. Da kommer protester fra fykeskommuner som sier herregud, sysselsettinga i Nordland!
Og det vil du oppleve igjen og igjen. Fordi det er ikke noen politisk aksept for at markedet er rettferdig. Og da bruker en politikken som appellinstans overfor det markedet fører til.
TØ: Men markedet er jo ikke rettferdig heller!
AH: Nei! Markedet har ikke til formål å være rettferdig. Markedet skal skape fortjeneste. Og vil sjøl hevde at det skal skape billigere vare for forbrukerne. Ved at alle har frihet til å skaffe seg noe så billig som mulig.
Men det er jo to helt ulike oppfatninger av rettferdighet, ikkesant?
Rettferdighet er at alle har lov til å være med på å
konkurrere, vil du si ut fra et kommersielt resonnement.
Mens det fins veldig sterke føringer ut fra et tradisjonelt norsk resonnement, enten det er venstretradisjon eller bondetradisjon eller sosialdemokratisk tradisjon, på at noe
sånne like fordelingsgreier er rettferdig.
Og det vil være argumentet for "Den Norske Veien": Dette er den norske måten å gjøre det på.
TØ: Er det dette SP egentlig ville foreslåù, hvis de oppførte seg som SP?
AH: Det ville ikke forbause meg om SP var glad i dette
scenariet.
TØ: Hva kunne føre til at modellen brøyt sammen?
AH: At det ikke er penger til å drive på denne måten. Den krever ganske store vedlikeholdsavdelinger. Og ENØK skaper ikke store skatteinntekter for stat eller kommune.
Så vi bruker opp De Hvite Kulla uten at de skaper no særlig merverdi. Og det går greit så lenge vi har en økonomi som går med oljepenger.SCENARIO "KRAFTFELTET"
Vi prøver å si at overgangen fra denne norske veien til "Kraftfeltet" er hvis oljerpisen er 8 dollar.
Hvis ikke oljeprisen skaper eksportinntekter, vil de si: Men herregud, vi har all denne krafta, som det burde være mulig å tyne noe mer ut av! Nå får vi ikke nok, for riktignok smelter vi aluminium og jern, men de får krafta nesten gratis.
TØ: "Kraftfeltet" går ut på å skape et stort monopol, som får lov til å jobbe uten å bli hindra av sånn Bakkesk ideologi?
AH: Bakke blir satt på bakrommet og får beskjed om at dette her småfitleriet fra monopolkontrollen, det gidder vi ikke ha noe av. For nå skal vi ut og slåss med de store.
Slåss med Prøysen Elektra. Dette er sånn Jens P. Heyerdahl-drøm, ikkesant. Og da må vi ha store enheter. Det er en kopling av storkapitalisme og gammal kraftsosialisme. Både Jens Heyerdahl og Jens Stoltenberg trivs godt i det systemet. En allianse mellom Oljedepartementet og norske storkonsern. Du kan og tenke at Finn Christensen - eller hans ånd! er en edderkopp oppe i dette.
Da blir både lokale eiere og monopolkontroll uinteressante. For det er i NASJONAL interesse å lage store enheter!
TØ: Betyr dette at dere har en følelse av at "Kraftfeltet" er et slags entropipunkt der alt ender uansett? Alle veier fører til "Kraftfeltet"?
AH: Nei, det fins veldig nærliggende grunner til at det også kan bryte sammen.
Det går an å selge kraft til Tyskland og Frankrike med god fortjeneste. Og det er nasjonale kraftsystemer i Tyskland og Frankrike, som er meget godt beskytta av store statlige og private monopoler.
Men hvis EU skulle klare å gjøre noe med det der - altså LAGE et fritt marked - da er det relativt sannsynlig, sier de som har greie på det, at da fins det FOR MYE kraft i det systemet.
Nå har 4 store tyske monopolister monopol i sine områder. Men hvis EU blir så effektivt som de mener de skal bli - slutt på alle handelshindringer - da er det mye mer strøm der.
Da faller prisen. Og da blir den norske kraften alt for dyr. Vi får ikke den prisen vi trudde. Og da sitter vi med der jævlige kablene. Og får ikke solgt, eller selger med tap til
utlandet.
Og det er jo ikke derfor vi har lagt ned aluminiumsverk i Norge og bygd ut kabler - for å selge med tap!
Hvis vi ikke tjener penger bryter dette sammen. Da vil
nasjonale reaksjoner være: Kan vi ikke bruke denne krafta til noe mer fornuftig her i landet enn å gi den bort til Tyskland?
Du kan også tenke deg en politisk reaksjon mot dette. Et opprør mot korporativismen.
TØ: Hva skulle da det ramle tilbake i? "Den Norske Veien"?
AH: Ja. ELLER et friere system. For "Kraftfeltet" er
kontrollert av Statkraft og noen få store. Så hvis du spør om alt ender i "Kraftfeltet", vil jeg heller si at dette er sånn vekselstrøm!
TØ: Du har jo et fjerde ikke-scenario, som du kaller
rundkjøringa eller no sånt - som går ut på at det kommer til å virre hit og dit?
AH: Ja - altså systemet skifter ikke så fort i løpet av 15 år. Men det er for å ERTE de som eventuelt skulle forelske seg i et av scenarioene. Så sier vi: men hør her, det fins veldig gode grunner for at dette her går ikke!BESTEMORS STRØM
TØ: Hvilket av systemene gir I VIRKELIGHETEN bestemor billigere strøm?
AH: Jeg veit ikke noe om dette. Men i følge de økonomiske modellene vi har langt til grunn, får hun billigst strøm på "Markedsplassen". Og dyrest i "Kraftfeltet". Dyr i "Den Norske Veien" og, men der betaler hun gladelig, fordi kraftverka har en ideologisk kampanje om alt det viktige de gjør i lokalsamfunnet, og arbeidsplassene de sikrer.
Nå sier jo også departementet og det sosialdemokratiske
regimet at det bekymrer dem ikke i det hele tatt om prisene til den vanlige forbruker har gått opp. For nå har vi fått ned renta, og det betyr mye mer. Og dessuten er det viktigere at næringslivet får billig strøm.
Energi er relativt billig i dette landet, det er ikke en tyngende del av husholdningsbudskjettet. Hvis du får 15% billigere strøm, så betyr det relativt lite i forhold til en del andre utgifter.
Energiverket i Bærum har sendt ut svære skjemaer og vakre trykksaker, der de sier: Nå kan du kjøpe strøm fra oss på 4 forskjellige måter. Enten som før, eller kortpris - eller korttidskontrakt, der prisen alltid er regna ut fra gjeldende markedspris. Eller du kan kjøpe fast pris, men betale litt forsikring i tillegg, i tilfelle prisene skulle gå opp.
Folk syns ikke det er no gøy! De vil heller spille lotto, altså.
TØ: Ideen om at brukera skal gå inn på markedet forutsetter jo at brukera har tid, lyst og evne til å gå inn og sammenlikne tilbud. Jeg veit ikke hvor mange individuelle strømkunder vi er her i landet - men hvor mange kan og vil gå inn i den typen handel?
AH: Ikke særlig mange. Det er jo ikke bestemora di som går inn i dette systemet. Men enkelte veldig avgjørende forbrukere har gjort det. Som betyr LITT for forbruket og prisen. Men jævlig mye for IDEOLOGIEN i systemet.
De som driver drivhus på Rennesøy. Norske meieri og
storforbrukere i landbruket har faktisk fått litt billigere strøm på denne måten. Andre er boligkooperasjonen -
TØ: Så går de til sine respektive stortingsmenn og får dem til å forstå at dette er veldig bra. På vegne av 1,3 millioner velgere med SV på slep.
AH: Ja. Men det er sånt som skjer når noen store som har fordel av et system også får med seg noen halvstore på slep.
TØ: 500 folk som dyrker tomater?
AH: Ja. Og 300 boligselskap. NBBL. Etter at boligkooperasjonen nesten slutta å bygge, driver og forvalter. Og der må de vise at de kan gjøre nyttige ting. Og her har de vært store nok til at det får noen betydning for kraftprisene.
Av de individuelle abonnentene, så vil de aller fleste aldri komme borti dette. De kan få lov til å krysse av på sånne skjemaer - 1 x 2 om hva slags tariff de vil bruke. Men de fleste tror jeg vil være glade for å ha det sånn som de hadde før.
Men når en del halvstore begynner å kunne presse markedet. Og det i tillegg oppstår en del tradere. Så betyr jo dette at det går ut over produsentene. Og fylkene og kommunene begynner å tape penger.
TØ: Penga blir flytta fra fykessjukehuset og over til NBBL?
AH: Jeg tror ikke de får så mye. Kanskje mer over til en del industri.
TØ: Da de "frigjorde" bankene blei det sagt at konkurransen ville føre til at de vanlige kundene ville få billigere tjenester. Men de blei jo bl.a. frigjort fra sånt som hindra dem i å spekulere og tape penger! Og etterpå kom et jævla press for økte gebyrer! Jeg har hørt tilsvarende historier bl.a. fra telesektoren i utlandet.
Den gamle trauste forvaltningsmodellen ga jo også lite frihet til å spille poker med kronjuvelene og evt. komme hjem med rævva bar. Kan noen i bransjen bruke sin nye frihet til å kaste seg ut i alle slags spekulasjoner, tape penger - og så sette opp prisene?
AH: Jo, det er sikkert mulig... Men vi antyder at hvis en sånn situasjon oppstår - og det kan være en av grunnene til at en sånn markedsplass bryter sammen - da må staten finne en ordning.
TØ: En annen analogi med bankene: Etter det mest ekstremt liberalistiske ti-året i Norges nyere historie, sitter vi igjen med at staten eier bankene. På ei tid da INGEN store partier hadde det på programmet!
AH: Jeg antyder et sted som en mulighet, at HVIS dette
markedet ikke er leveringsdyktig. Eller fører til at mange kraftverk går konkurs. Og ikke er lønnsomt heller, så de ikke blir kjøpt opp av Prøysen Electra en gang.
Men de må drives, for det å være kraft i systemet. Strøm til folket. HVIS det går som med bankene, som du sier - så kan det jo hende at vi får et nytt Statkraft -
TØ: Trygdekraft! Garantiinstituttet for Reksten, for Bankene, for kraftverka -
AH: Som ender i holdingselskapet Statenergi -SCIENCE FICTION OM PRISENE?
TØ: Har dere drøfta energiprisenes langsiktige framtid? Jeg hører til dem som trur at på lang sikt vil de SYNKE kraftig.
AH: I bakgrunnsmaterialet for vårt prosjekt fins det sikkert. Men det har ikke jeg en døyt greie på!
TØ: Det ligger ikke noen diskusjon av det i boka?
AH: Nei! Jeg som har redigert det, og jeg har ikke med det. Vi har forsøkt å lage noe uten å trekker noen ekstrem kanin opp av hatten.
TØ: Men hvis et drastisk prisfall skulle komme av teknologiske grunner, da vil det endre alle deres forutsetninger?
AH: Ja, det vil jeg rekne med. Men jeg har ikke engang
grunnlag for å spekulere eller ha meninger om det.
Det er en type premiss som industrien har vært mer opptatt av, og som vi heller ikke har svart på. Og det er propagandaeffekten av rein norsk kraft.
TØ: Hvis det blir en miljøpanikk i Europa?
AH: Ja. Altså liksom at kull blir forbudt, atomkraft blir forbudt, olje - Da vil verdien av norsk vannkraft gå opp.
Den har bransjen etterlyst, og den har ikke vi solgt dem. For den kan sikkert være ideologisk viktig for bransjen. Men vi har sagt at vi tror ikke det er en del av virkeligheta.
Jeg har ikke funnet det som noe interessant scenario. Det kan godt hende at dette en viktig deler av markedsføringsstrategien for folk som skal selge kraft til Nederland eller Frankrike eller Tyskland. Men da er det en jobb for reklamefolk.
TØ: Men vil du utelukke det?
AH: Det er en del av deres markedsføring. Men jeg har ikke noen bakgrunn i science fiction.
Jeg driver med faction. Jeg har prøvd å jobbe med en del fakta som har kommet til prosjektet produsert av folk som kan noe om feltet. Og prøvd å sortere det for å lage en form som kan kommunisere noe annet til ekspertene enn det de ser sjøl.
TØ: Dere har lage scenarioer innafor ei kasse som forutsetter at prisene hverken går gjennom taket på grunn av fx en miljøpanikk, eller gjennom gølvet på grunn av fx teknologiske gjennombrudd.
AH: Nei. Men det er og fordi vi ikke har vært mest opptatt av dette i forhold til teknologiske greier. Men i forhold til politiske og organisatoriske greier! På måter som vi mener er i samsvar med åssen dette har skifta i norsk historie før.
Det er det bransjen har bedt oss om å gjøre. Brette ut
bransjen i forhold til virkeligheten - omgivelsene. Så de får noen flere knagger å forstå virksomheta si ut fra. Og det har vi gjort!
tron øgrim
(februar 1994)
RSS FEEDER: