IBM blir ofte omtalt som produsenten av de aller beste bærbare PCene, siden de laget de første modellene med utsprett-tastatur. Derfor har designen blitt finslipt gjennom hele T-generasjonen, inntil de kom frem til det mange mener er noe i nærheten av perfeksjon. Men er det egentlig det?

T43 er nøyaktig lik forgjengeren på utsiden, men totalt forskjellig på innsiden. Som vanlig har den både styrepinne og styreflate - komplett med hvert sitt knappesett, og en egen rulleknapp i tillegg til rullesone på styreflaten. Den har også sjokkbeskyttelse på harddisken, som løfter lesehodet ved fall - og er i følge IBM "det beste av det beste."

Oppdateringen består av nye Centrino (Sonoma) på innsiden, komplett med PCI Express-grafikk fra ATI, ExpressCard, DDR2-minne, raskere systembuss og en hel rekke forskjellige nyttige ekstrafunksjoner og -programmer.

Spesifikasjoner

• Pentium M 750 (1,86 GHz, 2MB L2, 533 MHz FSB)
  
• 512 MB DDR2-minne
  
• 40 GB harddisk (5400 rpm) - med fallbeskyttelse
  
• 14.1 XGA-TFT skjerm (1024 x 768)
  
• ATI Radeon X300 (64 MB) PCIe
  
• CD-RW/DVD-spiller (24x CD/RW, 8x DVD)
  
• Gigabit ethernet (10/100/1000 mbps)
  
• 802.11a/b/g WLAN (54 mbps)
  
• Modem
  
• Fingeravtrykkleser
  
• Bluetooth
  
• TV-ut, paralellport, 2x USB 2.0
  
• 2,3 Kilo

Se flere spesifikasoner her

Det du ikke får med deg i spesifikasjonene over er hvilket solid inntrykk den magnusiumdekkede T43 gir, og hvor praktisk den er å bruke når IBM har tenkt på nesten alle detaljene.

For eksempel sitter det et eget lite leselys på toppen av skjermen- perfekt til skriving på mørke flyturer der du knapt kan se tastene. Selve skjermkabinettet er også unikt fordi det stikker litt ut, som gjør at topplokket "lukker seg" helt om tastaturet og dermed ikke slipper inn noe støv eller bøss fra ryggsekken eller kofferten din.

Pekere over alt

IBMs Thinkpad T43 har som vanlig godt og mange knapper og musekontrollere. De som ikke liker styreflater, kan derfor bruke styrepinnen på tastaturet i stedet. Selve styreflaten er kanskje litt liten sammenlignet med de fleste andre, og knappene er påfallende dype og myke.

Tastaturet er plassert på en hard flate og har derfor ingen svikt når du skriver på det, men det har de samme dype og myke tastene. Dette gir en følelse av kvalitet, men kan ta litt tid å venne seg til. Som vanlig med dybden og mykheten på tastene, blir det til slutt en vanesak.

Tastaturet er for øvrig i full størrelse og har mange spesialknapper. Side opp/ned-tastene er plassert ved siden av piltastene nederst til høyre, som er langt med naturlig enn andre løsninger. Det er også returtasten, som er helt lik den du finner på vanlige tastaturer.

T43 beholder også fingeravtrykkleseren. Til tross for den ekstra sikkerheten dette gir, kan du forbigå den med å skrive passordet ditt - som er det svakeste leddet. Det går derimot an å skru dette av, akkurat som at du kan bruke fingeravtrykket som passord i de aller fleste situasjoner - til og med i bios-oppsettet!

Ytelse

Ytelsen på IBMs første Sonoma-maskin er rimelig god, men kanskje ikke så god som vi kunne forvente av nye Centrino-maskiner. Med en PCMark04-poengsum på 3489 konstaterer vi at vi befinner oss under 4000 - der Fujitsu Siemens sin E8020 ligger over.

Det er også litt lavere poengsum enn de beste "gamle" Centrinoene, men midt på treet av de tre nye vi har testet til nå. Prosessorhastigheten på 1,83 GHz er også et par hakk lavere enn E8020s råskinn av en prosessor på 2,13 GHz.

Så er heller ikke rå ytelse det som T43 først og fremst spiller på. Her er i stedet design, løsninger og mobilitet viktigst - og de ligger på et helt eget nivå.

Grafikk

Grafikkbrikken Radeon Mobility X300 er av sorten med dedikert grafikkminne (den kommer også i en utgave som deler på systemminnet), og gir ganske god bærbar ytelse, med 1891 poeng i 3DMark03: rundt 1000 poeng lavere enn Radeon Mobility 9700.

Dette er mer enn godt nok til å spille de siste spillene med rimelig god respons - vi fikk for eksempel 30,5 bilder i sekundet i Doom 3 på 640 x 480 - halvparten i 1024 x 768. Skulle ikke det være nok kan du få IBM til legge inn enda råere grafikkort for deg. Det koster riktig nok fort noen kroner.

Mobilitet

T43 er ganske liten og tynn, og virker ikke minst solid. Den er en av de få maskinene der skjermen nesten ikke flimrer når du trykker bak på lokket, og når du åpner det følger heller ikke bunnen med. Den bruker også svært kort tid på å våkne fra dvale.

Batterilevetiden ble målt til noe over to og en halv time i BatteryMark 04 med alle strømsparefunksjonene avslått - så du kan antakelig få noe mer ut av den enn dette.

Det følger for øvrig med en egen stropp til strømforsyningen, som gjør det lettere å holde orden på ledningen når du reiser - slike smarte løsninger skulle vi gjerne sett flere av.

Multimedia

DVD-testen vår avslørte en veldig stillegående stasjon, faktisk nesten lydløs, selv om den bare klarte 120 minutter med kontinuerlig filmspilling på batteriet. Dette skulle holde fint til en normal film, spesielt hvis du skrur ned lysstyrken en hel del.

Skjermkortet fra ATI hadde heller ingen problemer med HDTV-filmer, som også ga skjermen muligheten til å vise seg frem som en ypperlig, fargerik, kontrastfylt og lyssterk en.

Lyden var også god nok til ikke å skape direkte avsky, og det er verdt å merke seg at selve høyttalerne er skjult under håndstøtten på kabinettet. Dette skulle i teorien føre til en litt dempet lyd, men gjør det ikke. I stedet får du følt musikken i håndleddene når du spiller høyt.

Viften er i likhet med DVD-stasjonen svært stille, bortsett fra når maskinen våknet opp fra dvale. Da virker det som om maskinen får et øyeblikks panikk, og viften går plutselig på full guffe i et øyeblikk før operativsystemet får den til å roe seg igjen.

Konklusjon

IBMs T43 er vanskelig å beskrive. Den er ikke en desktoperstatter, men med den raske prosessoren, gode grafikken og mange utbyggingsmuligheter, kunne den godt vært det. Den er ikke ultraportabel, men den lave vekten og det tynne kabinettet kan fort lure deg. Den er heller ingen vanlig bærbar, av de samme grunnene.

IBMs nyeste Thinkpad T stiller derfor som vanlig i en egen klasse, på et nivå vi kan kalle mediumportabel desktoperstatter - for det er ikke lenge siden en 1,83 GHz Pentium M-prosessor var mer enn nok til å stå imot kreftene til stasjonære maskiner. Den formelig oser kvalitet, og hensynet til detaljer overgås kanskje bare av Apple sine Powerbook-maskiner.

Ulempen er at dette må du betale ganske dyrt for. Harddisken er liten, du får ingen DVD-brenner, og må klare deg uten intern kortleser og Firewire-port. Da blir 24.000 kroner veldig mye penger. T-serien starter for øvrig på ca 20.000 kroner.