Vi tester Nintendo DS

Mens mange av oss venter på en ny generasjon stasjonære spillkonsoller, skjer det en kraftig utvikling på den håndholdte fronten. To nye maskiner slippes i disse dager, og begge har vært mye omtalt helt siden årets E3-messe. Det er selvsagt Sonys PSP og Nitendos DS vi snakker om her, og Nintendo DS ble tidligere denne uken sluppet på markedet i USA. Vi har i flere dager lekt med herligheten, og sitter igjen med svært positive erfaringer.

Dobbel moro

For de som ikke husker hva Nintendo DS dreier seg om: Det er på mange måter en etterfølger til den svært så populære GameBoy Advance – selv om GBA kommer til å fortsette å eksistere ved siden av DS. Nintendo DS har to tretommers skjermer, som viser bilder samtidig. Meningen er at den ene skjermen skal vise hovedbildet, mens den andre brukes til tileggsinformasjon som kart, menyer og så videre. Den nedre skjermen er også trykksensitiv, slik at du kan kontrollere bevegelse, kameraet eller menyvalg ved å trykke på den. Men den tradisjonelle d-paden og knappene er fremdeles på plass, slik at du kan spille på vanlig måte.

Videre har DS spennende trådløse muligheter. Maskinen støtter både 802.11 og et proprietært system for tilkobling av flere DS-maskiner som befinner seg i nærheten. I følge Nintendo er den maksimale avstanden i overkant av 30 meter. Denne lokale forbindelsen brukes til å spille mot hverandre, mens bruken for WLAN-støtten har ikke Nintendo sagt så mye om foreløpig. Vi ser for oss mulighet for nedlastning av tillegg, globale statistikker, og kanskje til og med ordentlige flerspillermuligheter via internett.

DS har også innebygd mikrofon, som du heller ikke får så mye bruk for i dag. Men fremtidige muligheter kan inkludere stemmekontroll.

Det er flott at Nintendo har inkludert bakoverkompatibilitet med GameBoy Advance i DS – en egen port lar deg sette inn GBA-spill og nyte dem på en av skjermene.

I praksis

Så hvordan fungerer den? Når du først skrur på DS, blir du bedt om å taste inn dato, klokkeslett, din bursdagsdato, kallenavn samt velge bakgrunnsfarge. Alt det kan du endre senere. Når du ikke spiller, får du opp et bilde med klokke og kalender på den ene skjermen, og oversikt over spill og programmer på den andre. Der vises hvilke spill du har satt inn i maskinen (du kan tross alt ha to spill inne samtidig, ett DS-spill og ett GBA-spill), og derfra kan du også aktivere Pictochat-programmet og et program for nedlastning av programvare fra nettet.

Pictochat er en applikasjon som er installert på forhånd, og er rett og slett et lite chatteprogram som lar deg kommunisere med andre DS-enheter via den trådløse forbindelsen. Du oppretter et chatterom, og kan sende både skriftbeskjeder og tegninger du skisserer på den trykkfølsomme skjermen. Kjempegøy, vi føler allerede på oss at det blir en stor hit.

Det eneste som irriterer oss litt er at hvis du bruker en av disse programmene, kan du ikke gå tilbake til hovedmenyen når du er ferdig. Du må faktisk skru av maskinen – men det tar sekunder å skru den på igjen.

Spesielt utseende

Vi legger ikke skjul på at Nintendo DS er litt stygg (på en retro-stygg måte). Den er først og fremst ganske stor fysisk (vekten er 293 gram med to spillminnekort satt inn), og har en noe billig plastikkfølelse. Den blir nok ikke noe designikon, men gjør det egentlig så mye? Det er spill det handler om her.

Alle kontrollknappene er plasser logisk på begge sider av den trykkfølsomme skjermen, og ovenfor finner du stereohøyttalerne. På forsiden er det plassert volumkontroll, hodetelefonutgang, samt port for GBA-spill. På baksiden er det to skulderknapper, skjulested for pekepinnen som brukes på den trykkfølsomme skjermen, strøminntak og plass til DS-spill. Layouten er oversiktlig og brukervennlig.

For å bruke den trykkfølsomme skjermen kan du altså trykke med pekepinnen, akkurat som på en PDA. Men du kan også bruke en medfølgende stropp du setter på tommelen og som du trykker med – uten fare for å tilsmusse skjermen med fingeravtrykk.

Spillene

I tillegg til Pictochat-programmet, følger det med en demo av spillet Metroid Prime: Hunters. Denne lar deg prøve ut noen aspekter av enkeltspiller- og flerspillerdelen. Og det fungerer som en drøm – du styrer bevegelsene via den trykkfølsomme skjermen, og det føles omtrent som å bruke en analog stikke på en stasjonær konsoll. Grafikken imponerer også, kvaliteten kan sammenlignes med den forrige generasjonen spillkonsoller, og vi har aldri sett noe tilsvarende på en håndholdt maskin (selv om Sonys PSP kommer til å være kraftigere på det området).



Vi prøvde også fullversjonen av Super Mario 64 DS, en port av det klassiske plattformspillet fra en god del år tilbake. Denne er helt herlig. Nydelig, fargerik grafikk, solid kontroll og selvfølgelig en spillbarhet som få klarer å måle seg med. Det er virkelig en fantastisk følelse å kunne ta med seg en slik klassiker på en bussen eller hvor man måtte befinne seg, og nyte den i full 3D-grafikk. Spillet har også flere nye funksjoner og minispill som utnytter de to skjermene fullt ut, og gir en flott demonstrasjon av teknologien.
Selve skjermene er også meget klare og viser et flott, godt opplyst bilde.

Vi merker også at stereo-høyttalerne har en liksom-surround-effekt, som faktisk fungerer kjempebra.

Vi er svært fornøyd med vår Nintendo DS. Den åpner en ny verden av interaktivitet, og vi er veldig spent på hvilke nye spill som kommer i fremtiden, og hvordan plattformen kommer til å utvikle seg. Med unntak av den svake visuelle designen har Nintendo gjort alt riktig her, og vi håper at den blir en suksess.

Nintendo DS er allerede tilgjengelig i butikk til en veiledende pris på 1.599 kroner, sammen med en rekke spill, blant annet Super Mario DS, Wario Ware DS, Spider Man 2, The Urbz, Mr. Driller, Polarium og Project Rub.

Klikk her for mange bilder av Nintendo DS!