Roma: Mett med stil

DinSide - And now dessert! Sier kelneren på restauranten Piccola Roma. Vi er litt mette, klager vi forsiktig. - Well, you know you only liva once so you might as well eat! Så dermed basta! Og dermed dessert!

Det var Lucullus han het, aristokraten og livsnyteren som holdt de enorme orgiene på Julius Ceasars tid. Måltider som gjerne strakk seg over døgn og hvor gjestene med jevne mellomrom måtte kile ganen for å tømme magen så de fikk plass til neste rett. Vår kelner heter ikke Lucullus, men fornemmelsen er der. Definitivt!

Restauranter er for de fattige

Å spise på restaurant i Roma er fattigmannsmåten. Eller det var slik det begynte, stakkars nødne som ikke hadde råd til eget kjøkken ble tvunget ut i gatene og måtte ta til takke med sparsom kost som pasta, pizza og bruschettaer. Slik oppsto restauranttradisjonen her og det er jo en vakker tanke, i hvert fall helt til en svært så moderne regning deiser ned blant restene på bordet.

Morgenstund – sukker i munn

Med et utgangspunkt i dagens ulike måltider kaster vi oss ut i den evige stads enorme kulinariske utvalg. I Roma startes dagen som så mange andre steder med en frokost. Mens vi nordmenn koser oss med kneip, syltetøy og kornblandinger, har italiernene en litt underlig hang til søtsaker tidlig på dagen. Til frokost serveres gjerne et assortert utvalg av alle slags kaker, gjerne ispedd ekstra med sukker og krem. Det går greit å forsøke, men finner du dette kvalmende kan du søke trøst i de fylte paninis på espressokafeen på hjørnet. Alternativt har større hoteller ofte kontinentale frokostbuffer som er åpne også for andre enn hotellets egne gjester.

Verdens dyreste frokost?

Hassler Villa Medici regnes som et av verdens flotteste hoteller. Hit har alt av rike og mektige kvinner og menn flokket seg gjennom århundrene for å feire Roma og sin egen prakt. Vi forsøkte stedets høyt anbefalte restaurant i toppetasjen, hvor det daglig serveres frokost mellom syv og elleve, men fikk et aldri så lite sjokk etter møtet med menyen. 50 kroner for et glass juice? 120 kroner for et speilegg? På toppen av det hele serveres appelsinjuicen i et knøttlite kjøkkenglass som knapt kan romme mer enn en skarve desiliter. Fin utsikt, men latterlig overpriset mat. ’Basta’ spiste omelett med skinke (22.500 lire), mens ’Pasta’ forsøkte seg på en eggerøre med bacon (23.000 lire) uten å bli imponert. Den overdådige restauranten kan du sjekke selv på dette bildet. Skal det gis terninkast ender vi på en laber treer.

Det beste rådet for frokosthungrige er å styre unna det de absolutt ypperste hotellene, eller å vente en stund til pizzeriaene åpner sine fornodisker (pizza i løs vekt). Mmm!

Lett lunsj under et grønt teppe

Etter en lengre tur rundt i den evige bys evig lange gater kommer en smakfull lunsj som en gave fra oven. Du skal heller ikke behøve å lete lenge. Vi snubler over en perle av en restaurant i en av bakgatene som krongler seg fra Pantheon opp mot Spansketrappen. Il Bacaro er nesten umulig å få øye på med mindre du plutselig står utenfor døren med det lille gullskiltet. Spør du om veien til Via degli Spagnoli 27 bør det imidlertid gå langt lettere.

Åtte små bord balanserer hårfint på den ruglete steingaten i skyggen fra et teppe av vinblader. Innehaveren, Luca, påstår at det er vinen som er best her men vi kan vitne om at både pastarettene og salatene også er himmelske. ’Basta’ tok i bruk fingeren for å få med seg siste rest av sin rigatoncini alla carbonara med asparges (16.000 lire), mens ’Pasta’ smattet godt av sin Insalata di verza, pastaputer med røkt skinke, hvit kål og epleeddik (15.000 lire). Vi tar fram terningen og kaster en god femmer.

Du behøver ikke spise lunsj på restaurant, strengt tatt behøver du ikke å sette deg ned for å innta et eneste måltid i denne byen. Overalt frister gelateriaene med sin søte iskrem, pizzeriane med sine oppdragende gode pizzastykker eller den lokale baren sitt utvalg av fylte paninis – alle til å ta med i hånden. Men er du litt lur lar du bena hvile et aldri så lite øyeblikk før du hiver deg ut i det kaotiske jaget igjen.

Himmelsk antipasto blir middag

Det tok et par dager før vi fikk ristet av oss illusjonen om at det var vår tilstedeværelse som trakk folk til ellers tomme restauranter. I Roma spiser man nemlig middag fra åtte på kvelden, og ikke fra klokken seks som virket rimelig etter vår mage. Hvis sulten er urokkelig før dette, er den allerede bejublede pizzabiten et fullverdig mellommåltid.

I Via Uffici del Vicario har hostariaen Piccola Roma laget typisk romersk mat i 40 år. Den litt bortgjemte restauranten har tatt mål på seg å servere retter av aller ypperste kvalitet, og på tross av ditto priser og diplomer virker det som de fleste guidebøkene desverre har glemt denne godsaken.

Det er også her kelneren tvinger i oss dessert, og vi adlyder - på tross av at knappene i buksen truer med å gi slipp. Gennaro, som han heter, slipper ikke ut kundene sine før de nesten er i stand til å rulle ned trappen ut på gaten.

Det fantastiske er italienernes evne til å respektere råvarene. Piccola Roma har et overveldende velutstyrt antipastobord. Midt i restauranten står et bord som formerlig bugner av artisjokkhjerter, gratinerte blåskjell, soltørkede tomater, ferske tomater, oster i hauger og alle tenkelige typer salami og skinke. Glupske besøkende sniker seg tilbake til bordet med overfylte asjetter, det er lett å overdrive hva som egentlig skal være en liten forrett. Ta en titt på artisjokkhjertene eller de delikate, gratinerte blåskjellene som ligger klare til å bli plukket! En klar sekser på terningskalaen!

Enkel filosofi

Filosofien er enkel og gjør seg gjeldende i de fleste bedre restaurantene. Gode råvarer, enkel tilbreding, delikat servering. ’Basta’ nøt antipasto misto (12.000 lire), før en sterk men utrolig god Penne all’Arabbiata (14.000 lire) kom på bordet. Til hovedrett valgte kelneren en Scottadito d’Abbachio a la Griia, oversatt skal dette visstnok bli ’grønt lam’ (19.000 lire). ’Pasta’ valgte en svært mettende Rissotto Pescadore (14.000) og en romersk spesialitet Pollo com Pepperoni, grillet kylling med paprika til hovedrett (18.000). Til dessert falt valget på Fruta Fresca – fersk frukt, det aller letteste på menyen.

Du kan egentlig ikke bomme på restauranter i Roma, du kan spise kjedelig men som oftest er det først når du virkelig opplever en flott restaurant at du oppdager at de andre var litt under par. Hvis mulig bør du forsøke å styre unna steder som tydelig reklamerer med ’Touristic Menu’ eller som er overivrige etter å få deg inn. Svært ofte forsvinner den overøsende vennligheten med en gang du har bestilt. De aller beste restaurantene finner du ikke i guidebøkene, men ved å spørre en romer. Vi har samlet våre beste i denne artikkelen. Tips om hva du bør spise finner du her, og så har vi også tatt oss tid til å gi deg råd om litt drikke i den evige stad. Buono Appetitt!

DinSide i Roma

DinSide er for tiden i Roma og i dagene fremover kan du følge oss på vår oppdagelsesferd i den evige stad. Tips for hvordan du feier over byens severdigheter finner du i denne artikkelen. Hvordan du gjør unna shoppingen leser du her. Følg vår utsendte medarbeider når kontinentes eldste hotell skal prøves ut! For å se hva våre lesere synes om den evige stad kan du ta en titt i Reiseguiden.