Guide til de ulike boligtypene

Hvilken boligtype passer for deg?

BOLIG: Prisforskjellene mellom selveier- og andelsleiligheter er ikke hva de engang var. Men hvilken type bolig du velger, kan få stor betydning på andre områder. Vi viser deg hvilke.

Annonse
Nettkatalogen.no
Telefon- og bedriftskatalog
Lyst på et nytt hus? Da bør du snakke med denne gjengen!
 
Huset folk flest vil ha heter Aurora.
 
Annonse
Annonse
Annonse
 
Annonse
Annonse
I et presset boligmarked blir det viktigste spørsmålet for mange om de i det hele tatt klarer å finne seg en bolig de har råd til. De bryr du seg ikke mye om det er borettslag- eller selveierleilighet de kjøper. I tillegg vet de gjerne lite om hva som skiller en selveier- fra en borettslagsleilighet. Og hva med aksjeleiligheter?

De forskjellige eieformene kjennetegnes ved at eier har ulike rettigheter og plikter. Hvilken type bolig du velger, vil blant annet ha betydning for mulighetene for utleie, og avgjøre om du ta opp lån med pant i boligen.

Vi gir deg her en guide til hva som kjennetegner de ulike boligtypene, blant annet basert på opplysninger fra Norges Eiendomsmeglerforbund. Hvilken type bolig som selges, opplyses i boligannonsen.

SELVEIERBOLIG


Dette er den tradisjonelle måten å eie bolig på i Norge. Selveierboliger er en samlebetegnelse på eneboliger, rekkehus, eierleiligheter, fritidseiendommer og gårdsbruk. Disse boligene kan som regel fritt selges, kjøpes, leies ut og belånes

Avgiftene ved kjøp av selveierboliger er dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen, pluss tinglysningsgebyr på 1060 kroner.

Selveierboligene er tinglyst, og registreres som egen enhet i grunnboken med gårdsnummer og bruksnummer. Her vil det gå klart frem hvem som eier boligen (hjemmelsinnehaver), og hvilke heftelser som følger den (blant annet lån).

Eiendomsretten ser du av skjøtet som tinglyses hos sorenskriver eller byskriver.

EIERSEKSJON/SELVEIERLEILIGHET


Eierleiligheter kalles ofte selveierleiligheter eller eierseksjoner. Eierseksjoner er for eksempel en part av et rekkehus. Kjøper du eierleiligheter, blir du eier av en andel av sameiet i bygningen. Andelen gir deg eksklusiv bruksrett til boligen.

Seksjonen du eier i sameiet er en egen enhet i grunnboken med gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Det vil si at hver enkelt boenhet kan pantsettes, og at eieren har fri disposisjonsrett til sin egen seksjon.

Eierseksjonen er samtidig en del av et sameiet. Forholdet mellom sameierne er regulert ved egen lov. Som eier av en seksjon, eier du en eierbrøk. Denne eierbrøken er som regel basert på din andel av det totale boarealet i sameiet. Fellesutgifter i sameiet fordeles ofte på hver boenhet etter eierbrøken.

Før du kjøper bør du studere vedtekter, årsberetning, regnskap og budsjett. Her kan du finne ut om sameiet har god økonomi og om det er planlagt utbedringer som vil øke fellesutgiftene. Husk å spørre hvilke fellesutgifter (husleie) du må regne med i måneden.

Eierleilighetene har de samme kjennetegnene som beskrevet under avsnittet om selveierboliger. Leilighetene er fritt omsettelige, og kan belånes som en enebolig.

BORETTSLAGSLEILIGHET/ANDELSLEILIGHET


Når du kjøper en borettslagsleilighet, kjøper du en rett til å bo i en bestemt boenhet i borettslaget. Kjøper du brukt borettslagsleilighet, overtar du den forrige eierens innskudd og betaler ham for boretten. Borettslagene er enten private eller tilknyttet et boligbyggelag. Ved salg er det vanligvis forkjøpsrett for eiere i borettslaget, og deretter for medlemmer i boligbyggelaget.

Avgiftene ved kjøp av borettslagsleiligheter er transportgebyr til forretningsfører (ca. 500 til 3.500 kroner.) Kjøpet tinglyses ikke, og du betaler ingen dokumentavgift. Men hvis du låner penger med sikkerhet i boretten, betaler du på vanlig måte for tinglysing av lånet (1060 kr.)

Etter kjøpet inngår du en leiekontrakt med borettslaget, og du får et bevis på at du eier en del av borettslaget.

Det er laget som eier den faste eiendommen. Det gjelder ofte spesielle bestemmelser ved salg av borettslagsboliger. Det kan være regler om forkjøpsrett for andre medlemmer av borettslaget, og ventetid før salg kan gjennomføres. I tillegg må den nye kjøperen godkjennes av borettslaget.

Kjøpesummen og leilighetens andel av fellesgjelden utgjør totalprisen på leiligheten. Husleien skal dekke driftsutgifter, samt renter og avdrag på fellesgjelden.

Vanligvis må du ha godkjennelse fra styret i borettslaget for å få leie ut leiligheten videre. Hovedregelen er vanligvis at slik fremleie ikke godkjennes, om den ikke skyldes for eksempel et tidsbegrenset utenlandsopphold.

AKSJELEILIGHET


Nesten det samme som andelsleilighet, men i stedet for en andel kjøper du en aksje med tilknyttet leierett. Du blir medeier (aksjonær) i boligaksjeselskapet. Etter kjøpet av aksjen utstedes en leiekontrakt mellom kjøper og aksjeselskapet. Aksjene er ikke børsnoterte.

Kjøpet tinglyses ikke, og det er ingen dokumentavgift knyttet til kjøpet. Avgiftene vad kjøp er som regel som ved kjøp av borettslagsleiligheter. Husk å spørre hva husleien er. Husleien dekker driftskostnader, og leilighetens del av renter og avdrag på fellesgjelden.

Som medeier i boligaksjeselskapet har du medbestemmelsesrett. I visse tilfeller er det regler for forkjøpsrett for andre medeiere i aksjeselskapet, men som regel kan aksjen omsettes fritt til markedspris.

Les selskapets regnskap, budsjett og vedtekter. Prøv å finne opplysninger om økonomien i selskapet, planer for utlegg som kan øke fellesgjelden og reglene for forkjøpsrett og fremleie. Har aksjeselskapet tatt opp felles lån, må du legge boligens del av fellesgjelden til kjøpesummen, for å finne den totale prisen.

Det er vanlig at muligheten for å leie ut slike boliger er begrenset.

OBLIGASJONSLEILIGHET

Dette er ingen eierform. Du gir gårdeier et lån mot å få leiekontrakt. Du får også en obligasjon i eiendommen som sikkerhet. Dette er altså et innskudd i bytte mot leierett.

Leieretten varer i minimum fem år, og så lenge lånet løper. Du har som leietaker rett til å overdra leiligheten til andre, men den nye beboeren må godkjennes av gårdeieren. Slike leiligheter omsettes ofte for mer enn innskuddsbeløpet. Det vil si at du ikke er sikret ved pant, og kan risikere å tape penger når leiekontrakten går ut, lånet innfris eller gården seksjoneres. Vær forsiktig ved kjøp av obligasjonsleilighet, og studer kontrakten nøye!

Les mer om:
Annonse

Diskutér denne artikkelen

Laster..
Annonse
RSS RSS FEEDER:     Hele DinSide  |   DinSide Data  |   DinSide Motor  |   DinSide Reise  |   DinSide Økonomi  |   DinSide Jobb  |   DinSide Bolig  |   DinSide Mobil