ENDA EN TAPT SJANSE
Denne 3. artikkelen i serien vår om skolepolitikk blei skrivii februar 1995, og trykt i ei kortere utgave i PCWorld våren 95.
Da jeg skreiv lå det no i lufta... En anelse av vår, kanskje? Småfugler sang (ihvertfall var det no som peip -)
og jeg fikk et bestemt INNTRYKK av at det var MULIG å få gjennomslag for den STORE skolereformen, som i et SLAG kunne forandra Norge.
Som kjent gikk det jo ikke sånn. Den norske skolen mista toget - IGJEN. Om ÅSSEN (og kanskje hvorfor) det skjedde, se UNDER STEINEN i NESTE uke. Der ligger en nydrept (blodfersk!) & ALDRI
FØR PUBLISERT artikkel om hvor ille det står til NÅ!
Men altså: Februar 95 - jeg leser omigjen, etter et år, og syns at argumentene for å SLÅ TIL var JÆVLIG gode, alle sammen. DET VAR DUMT AT DE IKKE GJORDE SÅNN!
Ellers: Jeg leser at jeg snakker som E-post i bisniss vil får det store gjennombruddet "før år 2000". Det stemmer. Forsåvidt som at det har skjedd alt... (Tøgrim for KONSERVATIV igjen!)
Åsså skreiv jeg at den norske DATABRANSJEN er politisk DUM: den skjønner ikke sine egne politiske interesser og slåss ikke for dem! DET er desverre IKKE forelda, men like sant som for et år sida.
KOLLEKTIVT (ikke individuelt!) har denna bisnissen fortsatt for mye tungt fett i rævva og for lite klokt fett i hue.
Akkja...
(Lagt ut på nettet i LANG form første gang april 1996)
5000 SKOLER PÅ NETTET?
ÅRHUNDRETS SKOLEREFORM - EN HISTORISK SJANSE!
- åpent brev til Gudmund, Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Skolenes Landsforbund, NEO, NGS, Norsk Dataforening osv, og til de folka i de politiske ungdomsorganisasjonene, stortingspartiene
og databransjen som følger noenlunde med.
Kjære venner: Våren 1995 kan bli historisk. Sjefen for KUF- departementet, Gudmund H, kan sette igang den største skolereformen i dette og begynnelsen av det neste århundret. Hvis han vil, og tør.
Det gjelder ikke reform 94 (som store deler av skoleverket og det pedagogiske Norge har fått langt oppi halsen). Heller ikke hans kommende folkeskolereform. Eller de geniale videreutviklingene ministeren truer skal følge etter reformen.
ET STORT SPRANG
Men det gjelder å FOR ALVOR starte prosessen for å hake ALLE norske skoler PÅ NETTET. Ikke stykkevis og delt, en klatt her og en klatt der, i en masse små lokale vedtak.
Men i et stort slag: Ved et politiske vedtak om å hekte oppimot 5000 skoler på UNINETT!
Får Gudmund til det, må sjøl folk som meg, som ikke er ville av beundring for ham, innrømme at han har stått fadder til noe virkelig stort, som fortjener å komme i historieboka.
For dette vedtaket, venner, er riktig. Det bør gjøres, og NÅ (dvs helst i går, for det er allerede i seineste laget.) Alle gode krefter bør støtte det. Vi bør skyve på, og få det gjennom!
Det er ikkeno vanskelig å finne forbehold. For mange i skolen vil det tilmed bety starten på en masse problemer! Problemene bør vi være klar over, og drøfte. Men de er likevel underordna.
Det viktigste er at både for skolesektoren, for lærere og elever, for norsk demokrati og økonomi - og for datasektoren! - vil det bety et stort sprang framover. Og få fart i ei utvikling, som ellers kan stå og gnure og stampe seg fram i sneglefart i ubestemt tid.DEN 3. FASEN I DATAREVOLUSJONEN
Lesere som skjønner at spørsmålet er viktig, kan hoppe over dette avsnittet. For dere som er usikre, la meg raskt gjenta litt gammalt nytt:
Datarevolusjonen i Norge begynte på 70-tallet med stormaskiner, som begynte å styre endel stor industriproduksjon, pengeoverføringer og sånne mer fjerne greier (i forhold til vår hverdag).
Den fortsatte med PCene inn på jobbene på 80-tallet, og boksenes videre innmarsj i Heimen i 90-åra.
Den TREDJE fasen, som vi er i gang med nå, er NETTETS innmarsj i det jeg kaller B&B (Bisniss & Byråkrati). (Og her mener vi Nettet med stor N! Altså ikke noe enkeltnett, men Nett i det heletatt: Den stadig mer altomfattende SUMMEN AV NETT.)
Det skjer nå bl.a. i form av at E-post sprer seg med rasende fart. Jeg mener det er klart at i B&B, altså på jobben til folk, vil E-post bli viktigere enn papirpost (sneglepost) og faxer før år 2000.
Den FJERDE fasen blir... (nei, det gjemmer jeg til en seinere artikkel!)
Det viktigste er å forstå at nå kommer NETTET i rasende fart.ET (FLERE) SAMFUNNSPROBLEM(ER)
For teknooptimister er NETTET bare herrrlig!, og
Netteksplosjonen gir grunnlag for stor optimisme.
Men også for alle (oss) som (stort sett) driter i teknologi, fx i innmat i bokser og åssen signalene kodes (analogt eller digitalt eller hva) på ulike tråder (kopper eller glassfiber eller trådløs ikkenotråd), så er Nettet noe stort og fint og viktig.
Bl.a. fordi det henger KUNNSKAP i Nettet. (I praksis, ikke så mye, så viktig og så lett-finnbar som teknooptimistene skryter av. Men det kommer, venner. Om ikke i dag, så om 2 og 5 og 10
år.)
Og fordi det er MENNESKER der. Venner, kolleger, folk vi vil holde kontakt med.
Alt dette er fint.
Men samtidig fører store bevegelser alltid til stor uorden (som Lenin sa). Og trøbbel.
(Framgangen for E-posten vil fx med nødvendighet forverre krisa for den gamle Posten. Og bl.a. øke presset for å legge ned postkontor - noe som igjen vil skjerpe vanskene for mange utkantdistrikter. Og true jobbene til mange folk. Litt lengere fram kan banktjenester på nettet true tusener av jobber i
bankene. Osv.)
Noen av de største problema vi har på kort sikt, er:
- Noen blir hengende med i nettet.
- Andre blir hengende utafor.
- Noen får kunnskap om det som skjer, og kan ta beslutninger (om livet sitt, om politiske spørsmål osv) ut fra det.
- Andre får ikke sånn kunnskap og kan få trøbbel med det.
- Arbeidsmarkedet etter 2000 vil væra veldig sterkt prega av Nettet.
- Men de som vokser opp, får til nå ingen garantert innføring i bruk av Nettet. Det er avhengig av den enkelte skolen, eller kanskje av økonomi og kunnskap hos Far og Mor.MARKEDET ER IKKE LØSNINGA!
Åssen skal vi løse motsetninga mellom de som er UTAFOR og de som er INNAFOR?
Åttitallsjappene vil vifte alt detta tilside:
Slapp av, MARKEDET løser det!
Se som PCene har spredd seg! BBSing og abbonenmenter på kommerse Nett-tjenester og kos! Nei, det der går av seg sjøl. (Og om 30 år er den gamle generasjonen dau, da bruker alle nettet uten å skjønne hva for et problem du snakka om.)
Ja, om 30 år vil problemet værra løst - på den ene eller den andre måten.
Og om 100 år er vi sannsynligvis (forhåpentligvis?) daue alle samma. Men det gjør det ikke uviktig åssen vi lever i mellomtida
- og når vi dauer!
Og det er heller ikke uviktig HVOR MYE AV DE 30 ÅRA vi KASTER BORT på å IKKE løse problemet UTAFOR - INNAFOR.
Sjøl en forstokka sosialist som jeg veit at markedet har sine fordeler. Fx når teknologien utvikler seg så raskt som nå: Når datautstyr er ferskvare og vi er langt fra en ferdig, stabil standard som kan vare i årtier (om den kommer noen gang?)
Da sikrer et kjøpekraftig, aktivt marked at "hundre blomster blomstrer og hundre tankeretninger kjemper mot hverandre" i datateknologien: Forskjellig innmat, eller i hvert fall forskjellige programmer, nye løsninger...
Men markedet er effektivt FOR DEM AV OSS SOM HAR KJØPEKRAFT. Forsøka med stadig mer liberalisme og privatisering har IGJEN bevist, at markedet er IKKE effektivt når det gjelder å skaffe
LIKE SOSIALE MULIGHETER FOR ALLE:
- F.eks. like, billige og gode helsetjenester, gode aldershjem til alle, gode skoletilbud til alle... Her skulle Markedet skape gloria: Bare tenk på alt skrytet av private sjukehus! Men åssen gikk det? Rett på trynet!
Det vi trenger, er bl.a. et tilbud som EFFEKTIVT når unger som IKKE bor i Bærum, og IKKE har mamma som skaffer døtrene kasse med modem. Og de jentene får INGEN hjelp av markedet på mange år.
(Derimot kan DE hjælpe MARKEDET hvis de blir trekt med i Nettet så fort som mulig! Og det bør Databransjen merke seg...Mer om det lengre nede.)HVORFOR SKOLEN?
Den STØRSTE og ENKLESTE løsninga på dette problemet er å hekte
skolene på Nettet. Nettundervisning til alle barn!
Skolen er den siste STORE MØTEPLASSEN i det norske samfunnet, ettersom stadig flere av de andre møteplassene forsvinner.
(En radiokanal med lørdagsunderholding alle hører på, Folkets Hus/Samfunnshuset, de gamle massearbeidsplassene, det indre livet i de store organisasjonene...enten forsvinner sånt, eller det
smuldrer opp.)
Opplæring i skolen treffer EN HEL GENERASJON, fort og samtidig. Innen fem år etter at ei sånn opplæring har blitt allmenn og effektiv, kommer ALLE som går ut av skolen til å ha praktisk erfaring med Nettet.
Det er en sosial løsning i pakt med de beste norske historiske erfaringene. Få kunnskapen RASKT UT til ALLE i hele landet, inklusive småjentene i Vesterålen og på Finnskogen.
Skoleorganisasjonene (for lærere/ansatte og elever) bør slåss for detta fordi elevene trenger det. De skal ut og JOBBE i Nettsamfunnet. Dette er løsninga som er mest effektiv og
rettferdig for dem.
Men skolene er også en svær KULTURELL OG DEMOKRATISK møteplass. Å hekte skolene på, betyr også med et slag å spre Nettkunnskap/Nettkultur til (minst!) titusener av voksne.
Det er viktig for hele det norske samfunnet. Lærere og skolefolk er bl.a. en veldig viktig del av debatten her i landet.
Vi mangler en skikkelig offentlig debatt om Nettet i Norge. (De små, forkvakla greiene som når dagsavisene handler veldig mye om satanisme og sånt tull.) Vi trenger en stor diskusjon om Nettet og Demokratiet (bl.a. offentlig informasjon) og om Nettet og Kulturen.
Tru det eller ei, men disse titusenene av lærere, uansett om de ser loslitte, grå og slitne ut utapå, har mye større kraft i seg til å DRIVE en sånn debatt ute blant våre tusen heier og fjell, enn mengder av statsbyråkrater, sysoper og bokspushere.HVORFOR UNINETT?
Skolene bør altså på Nettet.
OG de vil komme på. I hvert fall i løpet av noen år - og om 10 år er veldig mye gjort, sjøl om Gudmund IKKE skulle få ut finger'n nå. Da vil folk knytte seg til et nett her og et anna der, noen vil hekte seg på private selskaper osv. Og de vil kunne kommunisere.
I det lange løp vil det ikke spille noen avgjørende rolle akkurat ÅSSEN de blir kopla opp.
Hvorfor er det da riktig å kreve at skolene blir kopla på UNINETT NÅ? Først og fremst av en grunn:
UNINETT er KUF-departementets nett for universiteter og høyskoler. UNINETT har erfaring, som gjør det mulig for dem å laga ei standardpakke for skoler som RASKT kan komme på plass.
Et POLITISK vedtak om å hekte skolene over hele landet på UNINETT er ENKELT å gjørra: UNINETT kan legge fram et samla tilbud med troverdig økonomisk ramme og tidsfrist, og det er LETT
for politikera å forstå hva de vedtar. (Det siste er ikke minst viktig, når Tinget skal ta stilling til noe som de fleste som sitter der, strengt tatt skjønner lite av!)
Skoler og lærere som strir med å få ei UNINETT-tilknytning til å funke, vil ha fordelen at de er med i en FELLES prosess over hele landet, der de får likest mulig erfaringer.
Ei veldig viktig side av Nettrevolusjonen handler om å lære opp mennesker - om pedagogikk, ikke teknologi! Den bevegelsen blir enklere hvis den skjer samtidig og under likest mulig
rammer.
Og her kommer et viktig punkt for fagforeninger og elevorganisasjoner: Med UNINETT som FELLES motpart for skolene over hele landet, blir det også lettere å ta den NØDVENDIGE fighten med Gudmund og Stortinget om likest mulig ØKONOMISKE vilkår. (Sagt mer direkte: Om hvor mye staten skal betale.)
Et vedtak om å knytte skolene til UNINETT kan altsågjørras RASKT, i et slag. Det BØR dessuten gjørras raskt! For hvis det IKKE blir gjort nå, kommer rike skoler i rike deler av landet til å begynne å løse problemene hver for seg, på hver sin måte.
Dermed får vi en prosess i klatter og biter. Som alt i alt kommer til å ta lengre tid. Skape større ulikhet mellom skoler i ulike kommuner og fylker. Og gjøre det vanskeligere for HELE skolesektoren å ta et raskt FELLES skritt framover, der skoler over hele landet kan lære av hverandre og støtte hverandre ved å delta i denne store prosessen mest mulig LIKT og SAMTIDIG.TIDA ER OVERMODEN!
Noen av de mer vise, men kyniske, vil her kanskje si: Helt
riktig!
Men dette har faktisk vært helt riktig i flere år. Og hvorfor skal vi tru at det da blir MULIG å gjøre vedtak, akkurat i år?
Fordi saker faktisk er i bevegelse.
For halvanna år sida (høsten 93) var jeg invitert foredragsholder på UNINETTs landskonferanse. Der prøvde jeg å si noe om DATAPOLITIKK på slutten (som jeg bl.a. gjentok i en artikkel her i bla' seinere). Jeg sa at et riktig krav er: ALLE SKOLER PÅ UNINETT, NÅ! BOMB SKOLENE MED PCER!
Jeg ska'kke påstå at ikke andre hadde tenkt tanken og stilt forslaget før. Men i gangene på konferansen, møtte jeg i hvert fall en del folk som syntes parolene var fine, men utopiske.
I fjor vår (1994) la Hernes fram ei melding for Stortinget, der det sto at skoler nå KUNNE få knytte seg til UNINETT, men at spørsmålet om finansieringa ikke var avklara.
Mange av oss leste det sånn: Dere kan få hekte dere på, men vi har ingen penger til dere for det.
I en skolesektor som er fattig og der det er hard kamp om gryna, betyr det i praksis at lite
blir gjort.
Jeg skreiv at det var et framskritt, men mest symbolsk. Som å kysse gjennom vindusglass - det kan være rørende som et løfte om kjærlighet. Men det blir neppe barn av det.
Og på tinget sa faktisk noen liknende ting. Altså en begynnende politisk bevegelse for å putte PENGER bak den ideen.
Etter at stortingsmeldinga kom, vokste interessen, enda skolene altså mangla gryn. UNINETT klarte å laga et tilbud om å knytte opp en bruker for 2200 kr - vi kan kalle det å kysse gjennom et lite HØL i ruta.
Tilknytning av virkelige lokalnett på like linje med Høyskoler osv. blei derimot både dyrt og vanskelig, og i praksis umulig for omtrent alle skoler.
På dette grunnlaget har likevel 70-80 skoler abonnement nå, og 50 til er underveis (tall fra slutten av januar 95). Der går det altså an å snakke om en virkelig bevegelse for å hekte seg på nå, spesielt i videregående skoler. (Folkeskolene henger etter.)
Og i stadig flere miljøer som jobber med skole, begynner folk å si at nå...bør det gjørras.
Fortsettelse på 5000 skoler på nettet?
Annonse
Diskutér denne artikkelen
